Flere som synes det er vanskelig å ta opp vanskelige ting med partner?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig store problemer med å ta opp såre/vanskelige ting med min partner. Jeg får fullstendig sperre, hjertebank, klump i magen og synes det er helt grusomt. Derfor blir det så jeg prøver litt halvhjertet de gangene jeg prøver, men så virker ikke han interessert i å prate/lytte, og da klarer ikke jeg å bare peise på videre. 

Vi har nok litt kommunikasjonsproblemer og jeg vurderer å prøve og få han med meg i parterapi, men lurer bare på om flere har det slik? Jeg føler meg fullstendig unormal som er sånn. Jeg synes det er så vanskelig at jeg blir nesten litt skremt. Føler meg som et lite barn. Sliter nesten fysisk med å få ordene ut/formulere meg. 

Og vi har vært sammen i flere år, så er ikke noen «nybegynner»-greie. Jeg begynner å bli godt voksen også..

Anonymkode: 42d10...786

[Nicathv]

Prøv å skriv det ned.

Enten for å gi det til han skriftlig eller bare for deg selv så du kan formulere tankene dine i fred uten stress. Og/eller så kan du skrive noen stikkord eller stikksetninger/formuleringer som du kan ha for hånd om du begynner å surre når du snakker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har veldig store problemer med å ta opp såre/vanskelige ting med min partner. Jeg får fullstendig sperre, hjertebank, klump i magen og synes det er helt grusomt. Derfor blir det så jeg prøver litt halvhjertet de gangene jeg prøver, men så virker ikke han interessert i å prate/lytte, og da klarer ikke jeg å bare peise på videre. 

Vi har nok litt kommunikasjonsproblemer og jeg vurderer å prøve og få han med meg i parterapi, men lurer bare på om flere har det slik? Jeg føler meg fullstendig unormal som er sånn. Jeg synes det er så vanskelig at jeg blir nesten litt skremt. Føler meg som et lite barn. Sliter nesten fysisk med å få ordene ut/formulere meg. 

Og vi har vært sammen i flere år, så er ikke noen «nybegynner»-greie. Jeg begynner å bli godt voksen også..

Anonymkode: 42d10...786

Ikke bare skrive ned hva du skal si. Hva med å formidle et brev eller mail der du tar opp det vanskelige? Det pleier jeg å gjøre❤️

Anonymkode: dae0e...d45

[Chailatte]

Har du fortalt han hvor vanskelig dette er for deg? Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier, og kjæresten min og jeg tok en prat om akkurat dette. Vi har alltid vært veldig ærlig med hverandre og kommunisert kjempebra, men med en gang jeg vil ta opp noe jeg synes er vanskelig (trenger ikke være noe stort engang) så stokker det seg og det gnager over tid før jeg får sagt det. Vi ble enige om at jeg kan få skrive ting på sms, eller ta opp tingetter et par glass vin om jeg trenger det. 

Etter å ha gjort dette har det faktisk blitt lettere å ta opp ting muntlig fordi jeg har blitt møtt med så mye tålmodighet og forståelse. Vel verdt et forsøk 🤗

[AnonymBruker]

Ja, kjenner på det samme. Synes det er vanskelig å finne ordene og å få sagt det jeg føler på, så da tar det litt tid. Og da blir han utålmodig og vil gjøre ting mens jeg tenker og det blir bare tull.

Anonymkode: 3af38...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke bare skrive ned hva du skal si. Hva med å formidle et brev eller mail der du tar opp det vanskelige? Det pleier jeg å gjøre❤️

Anonymkode: dae0e...d45

Jeg pleide faktisk å gjøre dette i starten av forholdet. Da hadde vi noen issues som var helt nødvendig å ta opp, men jeg syntes det var så vanskelig å innlede en samtale om det, så det ble litt på sms. Dette likte ikke min samboer. 
 

I etterkant har vi gått i parterapi om akkurat dette problemet vi hadde. Der sa jeg også at det var vanskelig for meg å ta opp ting, og vi ble enige om at jeg kunne sende en liten sms. Har ikke hatt behov for å benytte meg så mye av det siden den gang - når det gjelder akkurat dét.

Men nå har det hopet seg opp litt andre småting som jeg og samboer skulle snakket om. Han er nok klar over flere av disse tingene, siden jeg såvidt har nevnt det, men vi har aldri pratet ordentlig om det og jeg har ikke fått forklart skikkelig.

Vet ikke om det er innafor å skrive en lang melding om hva jeg føler? Føler meg så barnslig som må gjøre det på denne måten.

Men det skal også sies at det at min samboer er en ganske dårlig lytter/vanskelig samtalepartner (virker ikke interessert, stiller ikke spørsmål osv), gjør det enda vanskeligere.

 

Ts

Anonymkode: 42d10...786

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat samme måte og min partner er en elendig lytter (selv om han er uenig i det). Må følge tråden for å se om du får noen gode råd. Sms/brev ville nok ikke fungert for oss.

Anonymkode: e5993...b44

[AnonymBruker]

Nei jeg har det ikke slik med min partner. Og det et ikke helt vanlig å ha det sånn i et parforhold, men det betyr ikke at ganske mange ikke sliter med nettopp kommunikasjon. 
 

Dette dere snakker om er grunn nr 1 til skilsmisser og samlivsbrudd. 

Anonymkode: c515e...bf2

[AnonymBruker]

Ja, men jo mer jeg jobber med meg selv, jo lettere blir det å snakke med ham om kompliserte ting. 

Anonymkode: 55095...ab1

[AnonymBruker]

Jeg pleier å skrive meldinger "brev" hvor jeg oppsummerer alt når jeg er alene, også for partner mulighet til å sette seg ned og skrive svar evt ting som dem vil ta opp tilbake. det har jeg syntes funket bra, i stede for å ikke si alt fordi man er redd for hvordan de tar det foran meg

Anonymkode: 9839c...c66

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik i et av tre forhold. Og i det ene forholdet ble han så oppskaket og hissig dersom jeg sa noe han kunne tolke som kritikk eller negativt. Altså skapte han et dårlig miljø for kommunikasjon hvor jeg rett og slett var redd for å si eller gjøre noe som var galt i hans øyne. Hadde et forhold før han og er i et forhold nå og her krangler vi aldri og alt som blir tatt opp snakker vi om på en voksen og fin måte. Slik var det i mitt første forhold også.

Har du tenk over om dette er en «deg»-utfordring eller om partneren din egentlig er utfordringen? Eller er det dere to sammen? Kan være greit å gjøre seg opp noen tanker om det slik at du vet i hvilken ende det kan løses. 

Anonymkode: 069f3...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2022 den 14.39):

Jeg har det akkurat samme måte og min partner er en elendig lytter (selv om han er uenig i det). Må følge tråden for å se om du får noen gode råd. Sms/brev ville nok ikke fungert for oss.

Anonymkode: e5993...b44

Ikke her heller. Jeg er mye flinkere til å formulere meg skriftlig enn muntlig, så for meg hadde det nok fungert ganske greit. Men min samboer liker det ikke, mener det lettere kan oppstå misforståelse osv, så da lar jeg være - selv om jeg egentlig har mye på hjertet.
 

Ts

Anonymkode: 42d10...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2022 den 20.58):

Jeg har hatt det slik i et av tre forhold. Og i det ene forholdet ble han så oppskaket og hissig dersom jeg sa noe han kunne tolke som kritikk eller negativt. Altså skapte han et dårlig miljø for kommunikasjon hvor jeg rett og slett var redd for å si eller gjøre noe som var galt i hans øyne. Hadde et forhold før han og er i et forhold nå og her krangler vi aldri og alt som blir tatt opp snakker vi om på en voksen og fin måte. Slik var det i mitt første forhold også.

Har du tenk over om dette er en «deg»-utfordring eller om partneren din egentlig er utfordringen? Eller er det dere to sammen? Kan være greit å gjøre seg opp noen tanker om det slik at du vet i hvilken ende det kan løses. 

Anonymkode: 069f3...6ab

Jeg tror det er en blanding av «meg» og «han». Jeg er veldig konfliktsky og har i oppveksten veldig ofte opplevd å ikke bli «hørt» når det har vært noe. Derfor tror jeg rett og slett jeg har opparbeidet meg en slags angst for å ta opp såre eller vanskelige ting.

Også har jeg partner som ikke tar kritikk særlig bra (blir ikke nødvendigvis hissig, men benekter/er ikke interessert i å høre/ta det til seg), og er veldig lite åpen for å prate/diskutere. Så om jeg først prøver å ta opp ting, nytter det ikke, og jeg må være ganske pågående/nærmest tvinge han til å prate om jeg skal ha noen som helst sjans til å få til en samtale (som ikke er enveiskjørt). 

Synes det er fryktelig vanskelig, og skulle ønske jeg var flinkere til å bare «kjøre på», og si alt jeg har på hjertet. Men jeg sliter med å få formulert meg skikkelig, blir fryktelig stresset og opplever det hele som svært ubehagelig..

 

Ts

 

Anonymkode: 42d10...786