Ikke behov for å gifte seg

[Mwfa]

Samboeren sier han ikke har et behov for å gifte seg. 

Jeg har alltid tenkt at det er noe jeg ønsker. Men stadig vekk er det nære og kjære som skilles.. 

Samboeren snakker mye om statistikk og sannsynlighet for at man skilles. Derfor er det noe han ikke har behov for. 

Vet ikke helt hva jeg tenker eller føler om dette. Syns jo det er kjipt. Har til og med tenkt tanken på å fri selv. For han er av den typen som ikke planlegger 1 uke frem i tid eller liker forandringer. 

Jeg er lykkelig akkurat slik vi har det. Men er ikke å legge skjul på at det begynner å bli litt sårt med kommentarer fra familie og venner på "når skjer det" "når skal du fri". 

Vi har barn sammen, litt omvendt rekkefølge. Og for noen rundt føles det sa som en selvfølge at giftemål er å skje. 

Jeg vil gifte meg med han. Men vil jo at han skal tenke og føle det samme tilbake.. 

Er det noen som er mer enn nok fornøyd med livet uten å gifte seg? 

Eller andre som synes det har vært en positiv endring å gifte seg? 

Eller negativ også. Vil gjerne høre erfaringer, på godt og vondt. 

[Amossa]

Jeg er av dem som absolutt ikke hadde noe ønske eller behov for å gifte meg. Drømte aldri om hvit kjole og romantisk bryllup, og så simpelthen ikke  vitsen.  Det gjør jeg fortsatt ikke.  Men mannen min kommer fra en konservativ familie, og da vi ble gravide etter 4 år som samboere, var det familien hans som presset på.  Mine foreldre syntes det var helt greit å være samboere, men ba oss om å inngå en partneravtale slik at alle juridiske forhold var avklart.  Det endte med at vi giftet oss.  

Du har noen merkelige spørsmål når du spør om samlivet er mer eller mindre positivt som gift.  Et samliv endrer seg ikke om man gifter seg.  Det fortsetter akkurat som før og er like utsatt for brudd som før.  Det er mulig at dårlige ekteskap holder ut lenger enn samboerskap, men det betyr ikke at de er bedre.  

 

[Mwfa]

Amossa skrev (13 minutter siden):

Jeg er av dem som absolutt ikke hadde noe ønske eller behov for å gifte meg. Drømte aldri om hvit kjole og romantisk bryllup, og så simpelthen ikke  vitsen.  Det gjør jeg fortsatt ikke.  Men mannen min kommer fra en konservativ familie, og da vi ble gravide etter 4 år som samboere, var det familien hans som presset på.  Mine foreldre syntes det var helt greit å være samboere, men ba oss om å inngå en partneravtale slik at alle juridiske forhold var avklart.  Det endte med at vi giftet oss.  

Du har noen merkelige spørsmål når du spør om samlivet er mer eller mindre positivt som gift.  Et samliv endrer seg ikke om man gifter seg.  Det fortsetter akkurat som før og er like utsatt for brudd som før.  Det er mulig at dårlige ekteskap holder ut lenger enn samboerskap, men det betyr ikke at de er bedre.  

 

Merkelige spørsmål..?Spør ikke om fakta om det er mer eller mindre positivt som gift. Alt er ikke svart på hvitt. Mulig du ikke forsto det slik jeg mente det. 

Spør om erfaringer. Noen syns det er mer krevende å være sammen som gift enn kun samboere pga forventinger osv. Derfor er det ikke alle som syns det er positivt. 

Mens andre syns det er mer positivt, kanskje de får tilbake gnisten, eller lever lykkeligere ved å være gift.

 

[Amossa]

Mwfa skrev (1 minutt siden):

Merkelige spørsmål..?Spør ikke om fakta om det er mer eller mindre positivt som gift. Alt er ikke svart på hvitt. Mulig du ikke forsto det slik jeg mente det. 

Spør om erfaringer. Noen syns det er mer krevende å være sammen som gift enn kun samboere pga forventinger osv. Derfor er det ikke alle som syns det er positivt. 

Mens andre syns det er mer positivt, kanskje de får tilbake gnisten, eller lever lykkeligere ved å være gift.

 

Da er mitt svar at det er akkurat det samme.  Jeg er like glad i mannen min nå som da vi (bare) var samboere.  Tror han ville svart det samme.  

[AnonymBruker]

Mwfa skrev (1 minutt siden):

Merkelige spørsmål..?Spør ikke om fakta om det er mer eller mindre positivt som gift. Alt er ikke svart på hvitt. Mulig du ikke forsto det slik jeg mente det. 

Spør om erfaringer. Noen syns det er mer krevende å være sammen som gift enn kun samboere pga forventinger osv. Derfor er det ikke alle som syns det er positivt. 

Mens andre syns det er mer positivt, kanskje de får tilbake gnisten, eller lever lykkeligere ved å være gift.

 

Tror hun forstod det nøyaktig riktig. Det er ingen forskjell i hverdagen på om man er samboer eller gift, personene er de samme, man blir ikke forandret av å ha en seremoni og litt bedre beskyttelse i loven.

Vi giftet oss fordi det var enklere mtp felles eid bolig, arv og slikt. Ellers er det ingen forskjell på nå og da vi ikke var gift.

Synes det er rart og en uting av andre å drive å spørre om man skal gifte seg. Det er helt irrelevant for dem, og forandrer ingenting annet enn noen få lovmessige rettigheter.

Anonymkode: 44851...857

[AnonymBruker]

Å gifte seg i dag er mer status enn hva det er verdt. Jeg ser ikke poenget.. og statistikken sier sitt. 

Anonymkode: f0ca6...965

[AnonymBruker]

Vi gifta oss kanskje mest fordi vi ville ha en fest der vi samla familie og venner for å markere og feire at vi er en gjeng og at det er fint. 🥳 Og fordi hvorfor ikke gifte oss, når vi uansett bor sammen, har barn og elsker hverandre 😊

I hverdagen er ingenting annerledes, bortsett fra at det føles mye koselige ut å si mann/kone enn samboere

Anonymkode: 108cf...192

[ItchyBitchySpider]

Mwfa skrev (9 timer siden):

Samboeren sier han ikke har et behov for å gifte seg. 

Jeg har alltid tenkt at det er noe jeg ønsker. Men stadig vekk er det nære og kjære som skilles.. 

Samboeren snakker mye om statistikk og sannsynlighet for at man skilles. Derfor er det noe han ikke har behov for. 

Vet ikke helt hva jeg tenker eller føler om dette. Syns jo det er kjipt. Har til og med tenkt tanken på å fri selv. For han er av den typen som ikke planlegger 1 uke frem i tid eller liker forandringer. 

Jeg er lykkelig akkurat slik vi har det. Men er ikke å legge skjul på at det begynner å bli litt sårt med kommentarer fra familie og venner på "når skjer det" "når skal du fri". 

Vi har barn sammen, litt omvendt rekkefølge. Og for noen rundt føles det sa som en selvfølge at giftemål er å skje. 

Jeg vil gifte meg med han. Men vil jo at han skal tenke og føle det samme tilbake.. 

Er det noen som er mer enn nok fornøyd med livet uten å gifte seg? 

Eller andre som synes det har vært en positiv endring å gifte seg? 

Eller negativ også. Vil gjerne høre erfaringer, på godt og vondt. 

Hans tilnærming er idiotisk. Det er ikke bryllupet/giftemålet som avgjør om man går fra hverandre eller ei. Det er bare et papir og en fest, det er ikke slik at man plutselig forandrer seg over natta bare fordi man har giftet seg. Hadde jeg vært deg, ville jeg ha kommet med statistikken til ham over hvor mange samboere som går fra hverandre - lang flere enn de som er gift. Og da hadde jeg spurt hvorfor vi i det hele tatt skulle gidde å være i et forhold når så mange bryter. 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å gifte seg i dag er mer status enn hva det er verdt. Jeg ser ikke poenget.. og statistikken sier sitt. 

Anonymkode: f0ca6...965

Hva med statistikken over brudd hos samboere, som er høyere? Er det poeng å være samboer? Man kan jo bare være særboer og drive med hver sine ting i stedet for. Å si at det bare er status er uvitenhet. Det er en del juridiske rettigheter som følger med giftemål, og en del av dem er det ikke mulig å avtale seg til hvis man ikke er gift.

[AnonymBruker]

Vi hadde behov for å gifte oss fordi vi ønsket de juridiske rammene ekteskapsloven har, samlivet ellers er akkurat det samme. 

Anonymkode: abc0e...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Å gifte seg i dag er mer status enn hva det er verdt. Jeg ser ikke poenget.. og statistikken sier sitt. 

Anonymkode: f0ca6...965

Statistikken er da ganske så bra, man har absolutt oddsene på sin side! Dessuten er det færre som skiller seg nå enn på 70 - tallet 😉

Ts, synes din samboer er helt ute å kjøre. Har man barn sammen burde det være en selvfølge med ekteskap. 

Anonymkode: 9d7a6...3b3

[AnonymBruker]

Jeg sa fra helt i begynnelsen av at jeg ønsker å være gift før vi stifter familie og at jeg syns ekteskap er en passende ramme og fundament for forholdet jeg tro skal vare resten av livet. Jeg er ikke kristen forresten så religion har ingenting å si for min del.

Vi giftet oss etter 2 år og feirer snart sølvbryllup.

Anonymkode: 4b818...369

[AnonymBruker]

Vi giftet oss fordi… det føles mer forpliktende og riktig enn å være samboere? For oss ihvertfall. Markere at det er oss to for alltid. Ingen av våre omgangsvenner er samboere forresten når jeg tenker meg om. Alle våre venner er gift og kun et par har skilt seg. 

Anonymkode: e2f0c...f67

[Nevrosererroser]

Samboer er på gjerdet, han har sagt at han kan gifte seg om jeg gjerne vil men for meg er det viktigere at han vil gifte seg fordi han vil det enn at det skjer bare fordi jeg liker tanken på å vere gift heller enn «bare» samboere.

Han vet hva jeg svarer om han en vakker dag finner på å fri og frem til da har vi det jo veldig fint som vi har det. 

[MyMichelle]

Min samboer er litt som Ts sin. Jeg vil gifte meg. Han vil ikke. Han sier de fleste skiller seg, så å gifte seg er å ødelegge et forhold. Ok, i følge statistikken skiller mange seg. Men hva med samboere? Og kjærester som ikke bor sammen? Jeg tviler på at de statistikkene er bedre, om de i det hele tatt finnes.

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift før og kommer aldri til å gifte meg igjen! Kjæresten synes det er urettferdig. Det føles nok sånn, men jeg kommer ikke til å ombestemme meg.

Anonymkode: 48288...b87

[AnonymBruker]

Mwfa skrev (På 22.6.2022 den 22.33):

Samboeren sier han ikke har et behov for å gifte seg. 

Jeg har alltid tenkt at det er noe jeg ønsker. Men stadig vekk er det nære og kjære som skilles.. 

Samboeren snakker mye om statistikk og sannsynlighet for at man skilles. Derfor er det noe han ikke har behov for. 

Vet ikke helt hva jeg tenker eller føler om dette. Syns jo det er kjipt. Har til og med tenkt tanken på å fri selv. For han er av den typen som ikke planlegger 1 uke frem i tid eller liker forandringer. 

Jeg er lykkelig akkurat slik vi har det. Men er ikke å legge skjul på at det begynner å bli litt sårt med kommentarer fra familie og venner på "når skjer det" "når skal du fri". 

Vi har barn sammen, litt omvendt rekkefølge. Og for noen rundt føles det sa som en selvfølge at giftemål er å skje. 

Jeg vil gifte meg med han. Men vil jo at han skal tenke og føle det samme tilbake.. 

Er det noen som er mer enn nok fornøyd med livet uten å gifte seg? 

Eller andre som synes det har vært en positiv endring å gifte seg? 

Eller negativ også. Vil gjerne høre erfaringer, på godt og vondt. 

Flere samboere som skilles enn gifte 

Anonymkode: 0ca6d...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2022 den 4.29):

Flere samboere som skilles enn gifte 

Anonymkode: 0ca6d...c51

Det er jo bare fordi at når man er gift føler man seg mer bundet, det er liksom ikke bare å pakke bagen å gå. Mange tenker sikkert også på alle de som tok seg fri, kjøpte gaver og stilte opp i bryllupet - da holder man ut noen ekstra runder pga tanker som det. 

Og går du litt tilbake i tid så var det syndig å skille seg. Man led seg gjennom domestic violence, utroskap, sextørke osv fordi var man først gift så skulle man være gift. Maaaange ektefolk var mer venner enn kjærester og kunne ikke fordra trynene på hverandre, og barns vokste opp traumatiserte som følge av det. 

Dere må ikke tro at de som er avbildet i avisa og feirer gullbryllup med brask og barm har hatt det enkelt i ekteskapet sitt, hadde de giftet seg i nåtid hadde mange av de vært skilt for lengst. 

Anonymkode: 95398...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2022 den 10.38):

Vi giftet oss fordi… det føles mer forpliktende og riktig enn å være samboere? For oss ihvertfall. Markere at det er oss to for alltid. 

Anonymkode: e2f0c...f67

dette er jeg helt enig i! ❤️

Jeg er av den litt konservative typen, og vil gjerne gifte meg. Det er ikke nok å "bare" være samboer. Jeg vil ha den type forpliktelse jeg kalle "ekte"  - og det er den ringen på fingeren som sier at han der er min og jeg er hans. Og så er det papiret, men det er jo bare et papir. Min eks sa det, han ville ikke gifte seg, "det er jo bare et papir, da" var hans argument, og jeg sa: vel om det bare er et papir...? 

Anonymkode: 48c74...121

[AnonymBruker]

Det kan godt tenkes at han vil gifte seg om han møter den rette. Kan jo hende det ikke er deg… 

Jeg og mannen har vært sammen i 18 år og gift i 16 av dem. Synes personlig det er mer eksklusivt å referere til hverandre som «mann og kone» enn «samboeren min». Med ekteskapet så viser vi jo at vi har valgt hverandre. 

Anonymkode: b735e...83e