Spiseforstyrret i perioder

[AnonymBruker]

Av og på siden jeg var 14 år så har jeg egentlig vegret meg for å spise. Jeg bestemte meg først nå, 30 år gammel for å prøve å lese litt om dette. Jeg håper ikke tråden min blir fjernet, for jeg trenger litt råd.

Fett legger seg kun på magen, resten kan bli ganske tynt, derfor blir jeg aldri fornøyd med akkurat kroppen. I blant føler jeg meg fin og andre ganger ikke, jeg anser ikke den delen av problemet som unormalt

Deler av problemet mitt ligger i matintoleranse, matallergi og krystallergi. Listen over mat jeg kan spise uten å bli syk, er kort. For å få i meg riktig mat så blir jeg alltid dårlig i magen. Spiser jeg frukt og grønt en dag så er jeg dårlig på kvelden. Jeg orker ikke å bry meg om å kun spise det jeg faktisk tåler for da kommer jeg til problem 2. 

Jeg blir så matlei når jeg holder meg til ting som går bra. Alt av kjøtt uten krydder, melkeprodukter, ris og pasta. Egentlig elsker jeg mat, jeg blir bare så dårlig av så mye forskjellig. Slik har jeg vært hele mitt liv, i blant hjelper det med allergitabletter, men ikke bestandig.

Jeg vegrer meg for å spise fordi jeg blir dårlig eller jeg er lei av mat og unnlater å spise. 

Det neste problemet jeg har lagt merke til er at i perioder med veldig vanskelige følelser og stress så lar jeg helt være å spise. Jeg kan fint leve på et par skiver om dagen, selv med full aktivitet på jobb med 15k på skrittelleren. Det siste året har vært utrolig vanskelig for meg, så jeg har ikke spist så mye det siste året. Dermed har jeg rast ned 15 kg på 1 år. Fra å være en str 38 i bukser til at bukser i 32 henger løst. 

Hva den nøyaktige vekten er, har lite å si for jeg går fremdeles på normalvektig på BMI. Noen har reagert litt på vektforandringen, i blant er samboer sur for at jeg ikke orker å spise. 

De siste 6 mnd har jeg slitt med synsforstyrrelser, sliten, trett, tung pust, hjertebank, finner ikke sultfølelse, føler meg smått deprimert... 

Akkurat hvordan bare tvinge seg til å spise i min situasjon? Hvor lang tid tar det fra jeg spiser riktig igjen til kroppen ikke gir slike symptomer? Jeg orker ikke å ha det slik lengre og jeg orker ikke at slike perioder skal komme tilbake heller. Barnet mitt på 5 år spiser jo mer enn meg på et måltid enn jeg gjør en hel dag.

Tiltak jeg har gjort hittil er å spise uten å tenke, kjøpe noe ekstra godt litt oftere, spise mer sunt - selv om jeg blir dårlig, spise godteri selv om det egentlig ikke er så godt. Jeg merker en forandring ift å spise sunt, jeg blir ikke så fort syk lengre! Så noe har det jo hjulpet! 

Jeg går til psykolog for andre ting, men det føles så dumt å bare si "du forresten, jeg sliter med mat." Det føles som om jeg roper etter oppmerksomhet. Når slike temaer er på bane med samboer så forteller jeg bare at det var så stress i dag, jeg rakk ikke spise. I lunsjen på jobb hender det jeg sier at jeg spiste i sta. Jeg liker ikke å lyve, men tenker dette er min greie og jeg vil ikke la det gå utover andre. 

Noen råd ellers? 

Anonymkode: 994c3...9e8

[AnonymBruker]

Jeg mente kryssallergi.

Anonymkode: 994c3...9e8

[AnonymBruker]

Før tråden blir stengt: Dette er absolutt noe du må ta opp med psykologen din! 

Anonymkode: 4c336...292

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Før tråden blir stengt: Dette er absolutt noe du må ta opp med psykologen din! 

Anonymkode: 4c336...292

Hva gjør en psykolog med slikt? Jeg syns det er flaut.

Anonymkode: 994c3...9e8

[Gnå]

Har du vært hos ernæringsfysiolog? De kan hjelpe deg med hva du kan spise, og sette opp bra menyer. I tillegg har mange av dem mye kunnskap om spisforstyrrelser.

 

Og du? Snu dette så fort som mulig. Jo lenger du "tuller", jo vanskelig er det å komme ut av det. 

[AnonymBruker]

Gnå skrev (1 minutt siden):

Har du vært hos ernæringsfysiolog? De kan hjelpe deg med hva du kan spise, og sette opp bra menyer. I tillegg har mange av dem mye kunnskap om spisforstyrrelser.

 

Og du? Snu dette så fort som mulig. Jo lenger du "tuller", jo vanskelig er det å komme ut av det. 

Jeg presser i meg to skiver med masse smør, ost og salami akkurat nå. 

Anonymkode: 994c3...9e8

[Gnå]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg presser i meg to skiver med masse smør, ost og salami akkurat nå. 

Anonymkode: 994c3...9e8

Det er bra. Gjenta i morgen tidlig  Uansett håper jeg du ber om hjelp. Det er vanskelig å ordne sånt alene. 

[AnonymBruker]

Gnå skrev (2 minutter siden):

Det er bra. Gjenta i morgen tidlig  Uansett håper jeg du ber om hjelp. Det er vanskelig å ordne sånt alene. 

Jeg orker ikke å ta det med samboer for han maser på en ufin måte. 

Anonymkode: 994c3...9e8

[Gnå]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg orker ikke å ta det med samboer for han maser på en ufin måte. 

Anonymkode: 994c3...9e8

Skjønner. Han er kanskje veldig bekymret? Har du snakket med ham om hva du egentlig trenger?

Og hva tror du om ernæringsfysiolog? Jeg tror du kan få mye hjelp der, og synes nesten det er litt rart du ikke allerede er henvist til en, med tanke på alle allergiene og plagene du nevner. Og med tanke på samboeren din, kan det hende han slapper av mer når han vet at du får hjelpe. Akkurat nå føler han nok på mye ansvar.

Hvordan har det gått i dag?

[Perelandra]

Kjære trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.
Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.