Flytte tilbake til småbyen?

[Gjest osloberta]

Jeg lurer rett og slett på om det er noen av dere som har gjort dette, og hvordan dere opplevde det.

Kort fortalt: er i dag gift med to barn. Har god utdannelse og relevant jobb. Er forsåvidt fornøyd med hverdagen. Flyttet til Oslo for å ta utdannelse, og ble værende der. Nå er saken den at mannen min kanskje vil bli tilbudt en ny og bedre jobb i den byen han kommer fra. Jeg kommer fra nabobyen, begge ligger ca 1,5 time fra Oslo.

For min del er det vel ikke aktuelt å bytte jobb, så hvis vi flytter vil jeg ta sikte på å ha hjemmekontor og pendle inn til Oslo et par dager i uka. Selv om vi har barn tror jeg det vil fungere greit. På lang sikt vil vel allikevel en slik ordning være en ulempe for min karriere.

Det jeg lurer mer på er hvordan dere opplevde det sosiale? Mangelen på kulturtilbud? "Småbymentaliteten", altså fraværet av anonymitet og privatliv? Alt dette er ting jeg egentlig har satt pris på ved Oslo. Jeg har jo fortsatt noen venninner fra skoledagene der nede, men vi har i grunnen mindre og mindre kontakt. Vet ikke hvordan det vil fungere hvis vi plutselig skal bli nærmerste omgangskrets igjen.

Det som gjør dette til en veldig stor og viktig avgjørelse er jo at vi har barn, og den eldste er allerede begynt på skolen. Da er det ikke like greit å flytte fram og tilbake, hvis vi plutselig finner ut at ting ikke fungerte som vi hadde trodd.

Nå har jeg skrevet mye negativt med å flytte, men jeg er jo klar over de positive sidene også: Vi kan kjøpe oss stort, flott hus, noe vi ikke har sjangs til i Oslo. Vi kommer nærmere familie, og jobben er altså en bra mulighet for mannen min.

Hvis dere kan hjelpe meg å se denne saken fra nye sider, ville jeg bli veldig takknemlig.

[shi]

Halvannen time fra Oslo er jo ikke direkte "gokk" da....

Men, klart, en omstilling er det jo. Ser man positivt på det og er villig til å gjøre det beste ut av en situasjon så har man gode utsikter til å kunne trives.

[Gjest gjesten]

Hvor gamle er barna? Om de er store nok til selv og komme seg til/fra skole er det ikke nødvendigvis et problem med å pendle til Oslo. Litt av fordelen med en "småby" er at det er delvis tryggere for barna mtp skolevei og nærmiljø. Kjenner mennesker som har pendlet i denne avstanden fra ungene gikk i barnehage, og ungene har hatt en fin oppvekst med nærere kontakt til far enn mange andre. Det var han som hadde jobb i "småbyen".

Generelt ser jeg ikke noe som tilsier at dette ikke kan fungere, men en ting som dere må ha kommet til enighet om er hvem som skal pendle og hvem som kan gå tidlig fra jobben. Avhengig av hvor gamle barna er, må noen ta seg av de .

Noen spørsmål jeg ser kan dukke opp: Er mannen din enig i at du kan pendle slik at det er han som må kutte i overtidsjobbing og du kan gjøre litt mer for karrieren din en periode? Eller skal han jobbe maks i sin nye jobb i lengre tid?

Hva med venner og slekt dit dere skal flytte? Har dere slekt dit dere flytter eller ikke? Er dere innstilt på å bygge opp et nytt nettverk med venner?

Vet ikke om dette hjalp så mye, var bare noen tanker som dukket opp over temaet.

[momo]

Har vel ikke vært helt i samme situasjon, men lignende.

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og flyttet til en mindre by for og bo der for en periode. Denne byen ligger 1,5 time fra Oslo. Meningen var vel hele tiden og flytte tilbake, men så traff jeg mannen i mitt liv og vi fikk barn.

Så jeg bor fortsatt her, og nå når jeg har barn kunne jeg ikke tenkt meg og flytte tilbake til Oslo.

Vi bor i et veldig bra og trygt boligfelt, så jenta mi på 4,5 år kan være ute og leke alene og det bor mange barn på hennes alder her så hun er jo ikke alene heller, man blir godt kjent med naboer, noe jeg synes er veldig koselig.

Vi har kort vei til skog og natur og bademuligheter. Det er 400 m til barnehage og 500 m til skole, og det er trygg vei.

Samtdig har vi et stort kjøpesenter bare 1,4 km unna, kino og kulturtilbud bare 1.5 km unna.

Og er det noe som skjer i Oslo som vi vil være med på så er ikke det noe problem for det er jo ikke lange bilturen. Så vi har vel løst det på den måten at vi reiser en del til Oslo for og få med oss hva storbyen har og tilby, men vi trives best i det daglige her i vår mindre by.

Jeg føler meg og anonym i den byen jeg bor i selv om den ikke er så stor. Det er vel 20 000 innbyggere her.

Hva dere skal gjøre med jobb må dere bare prate om, skulle ikke vært noe problem og pendle inn til Oslo så lenge du slipper og gjøre det hver dag.

Og en ting til her har vi hele familien til mannen min og min søster med familie, noe som er veldig viktig for meg, og vi har aldri noen problemer med og få barnevakt.