Oppdragelse på barn nesten 1 år

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Jeg har en liten gutt som nærmer seg 1 år nå. Og det jeg i hovedsak lurer på er gammel er barna før de begynner å forstå hva som er "nei"?

Enkelte dager er utrolig slitsomme synes jeg.

Jeg prøver å ikke si for mye "nei", gjennom en dag, og heller prøver å distrahere ha eller rett og stett ta han bort i fra de plassene han ikke får være eller de tingene han ikke får røre.

Enkelte dager synes jeg at jeg ikke gjør annet enn å jage etter han.... Og så blir jeg frustrert og lei når jeg til stadighet prøver å lære han hva som er lov til og hva som det ikke er lov til å gjøre, og han aldri lærer..!

Det hender til og med at han kan stå å f.eks. dra i ei ledning (lampeledning) og se på meg for å se hvilken reaksjon jeg får. For det virker som han så absolutt vet at han ikke får lov til dette.

Jeg sier "nei", og tar han bort fra situasjonen og prøver å distrahere han i noe annet, så skynder han seg tilbake for å dra i ledningen en gang til... Og slik kan vi ha det gåendes maaaaange ganger... Jeg blir så lei og frustrert

Vi ha også prøvd å gi han ett lite knips på hånden (ikke vondt) men bare slik at han skal fårstå at dette er ikke akseptabelt, men det funker dårlig...! Han bare ler av det..

Men jeg blr så frusterert og lei meg, jeg kjenner det bobler i blodet til tider, ikke fordi jeg blir direkte sinna på han men over hele situasjonen med at vi ikke greier å lære han dette!

Og når jeg kjenner jeg blir sinna, så føler jeg meg bare misslykket som mamma..

Vi prøver å ta oss en del turer ut, men det er litt begrenset av tursteder akkurat her (bor i Oslo sentrum), da må vi ta trikken eller liknende..

For det kan jo være at han er lei av å sitte inne også..

Han skal heldigvis begynne i barnehagen fra mars av.

Men vi er jo en del ute i løpet av en dag, men det kan være det ikke er nok..

Men altså tilbake til sp. mitt, når kan jeg forvente at han skjønner hva som er ett nei??

Tusen takk til alle som leser gjennom dette innlegget og kommer med svar!

-hilsen en frustrert mamma -

[Potetoline]

Barn på ett år skjønner nei.. og de vet¨å tøye grensene sine og.. :evil:

[monja]

Sønnen min er 14 mnd nå og vi har holdt på med "nei" omtrent siden han var 10 mnd tror jeg. Da begynte han å vise interesse for ledninger og annet. Det tok et par ganger med et litt bryskt nei, og surleppe og litt gråt, men etter det har det ikke vært noe problem. Sånn er det heldigvis enda.

Jeg kjenner igjen det der med at de gjør det igjen og igjen når du sier nei, men det er å være konsekvent. Selv om det er slitsomt må du ikke gi opp.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jepp, ettåringer skjønner hva de har og ikke har lov til, for det meste. Det kan være en enorm test for tålmodigheten når de for n'te gang gjør ting de vet de ikke har lov til. Jeg har dessverre ikke noe bedre tips enn å fortsette å si nei, og kanskje prøve å lede oppmerksomheten over på noe annet, som du allerede gjør. Før eller siden lærer de, hang in there

[Lollo]

Vi ha også prøvd å gi han ett lite knips på hånden (ikke vondt) men bare slik at han skal fårstå at dette er ikke akseptabelt, men det funker dårlig...! Han bare ler av det..

←

Jeg synes ikke det er greit å gi barn et knips, selv om det ikke gjør vondt. Håper det ikke er noe dere har prøvd ofte.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er greit å gi barn et knips, selv om det ikke gjør vondt. Håper det ikke er noe dere har prøvd ofte.

←

Enig, det er ikke en lur løsning ihvertfall.

[Gjest gjest1]

Jeg synes det greieste er å rett og slett skape et mest mulig barnevennlig hjem, slik at du slipper å fotfølge han hele tiden. Det blir både du og han sliten og frustrert av, tror jeg.

Rydd vekk løse gjenstander i rette (eller gale) høyde, sikre skap ol., ha leker på forskjellige steder, ha gjerne en liten kasse i stua også. Og du trenger ikke å være redd for at han ikke skal lære hva nei betyr, bare fordi han ikke er omgitt av fristelser hele dagen.

[Gjest Gjest]

En bør aldri si nei til et barn hvis en ikke følger opp og viser barnet hva det betyr.

Ordet nei betyr ingenting for et barn som ikke blir vist hva det betyr.

Det krever litt mer til å begynne med, men det letter litt på strevet etter hvert.

[Gjest Gjest]

Er heller ikke så begeistret for knipsing...

[la Flaca]

Ettåringer forstår absolutt betydningen av ordet nei!

Datteren min er 14 måneder og begynte å lære nei for 3-4 måneder siden. Nå vet hun veldig godt hva det betyr og hører nesten alltid etter. Det virker som det er en slags trygghet for henne å bli irettesatt, å forvente å få "nei" og få det. Hun kan foreksempel stå med hånda over stueplante-potta klar til å ta en neve jord og stirre på meg. Når jeg igjen ser på henne rister hun på hodet -og så sier jeg "nei". Da smiler hun bekreftende. Sånn holder hun på hele tiden, men noen ganger blir hun dritsur av å få nei - hører etter likevel. Så for henne går det ikke like mye på å tøye grenser, men mer på å føle at hun har et trygt sett med regler å forholde seg til som gjør at hun forstår verden bedre.

[Kipa]

Bortsett fra knipsigen din er jeg enig i det du gjør! Du sier nei og tar barnet bort, feks bort fra tv'n om h*n skrur av og på. Barnet forstår ordet nei og ved å gjøre den handlingen bekrfter du også betydningen av ordet. Grenser gor trygghet, og barn trenger det!

Jeg er helt uenig i den som sier man skal forebygge ved å ta bort ting som er fristende, hva skjer på besøk hos andre da? Hos oss har vi latt alt stå framme, men viser også tydelig hva som er lov og ikke lov å røre. Og fortsatt elsker han å erte...ta ut cd'er feks..

[Charmina]

Ettåringer forstår mye de. Jeg har aldri ryddet vekk ting her hjemme, sier heller ofte nei til de har forstått at det ikk er lov! Men jeg tar selvfølgelig vekk ting som kan falle ned og skade ungene. Men jenta mi som er ekstremt klåfingret forstår godt hva hun ikke har lov til å ta og slutter med en gang jeg sier nei til henne.Noen ganger må jeg si det hardere en andre ganger! Og akkurat nå sier hun selv nei til det meste.nei nei sier hun til alt

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for mange fine svar damer!

Jeg får bare fortsette med å si nei Det ser ut til at det skal hjelpe til slutt i hvertfall!

Vil bare presisere at det er ikke mange gangene vi har knipser hånden, og at det ikke gjør vondt i det hele tatt for han! Vil da ikke gjøre han noe vondt! Men når jeg har søkt litt på nettet har jeg lest om en del som også har tyd til slike metoder, uten at det gjør vondt for barnet, og at det da endelig fikk barnet til å forstå, noen mener det ikke er bra å si for mye nei heller.. Ikke lett dette her!

Men jeg forsto med en gang gutten vår begynte å le at dette vil aldri fungere!!

Men som sagt, jeg hadde aldri gjort noe vondt mot gutten min!

Men nok en gang, tusen takk for svar! Det er mange gode tips her!

[14062003]

Her har gullet skjønt nei fra første stund. Det er ganske så mange måneder siden... Snill unge vi har.

[Gjest gjest1]

Jeg er helt uenig i den som sier man skal forebygge ved å ta bort ting som er fristende, hva skjer på besøk hos andre da? Hos oss har vi latt alt stå framme, men viser også tydelig hva som er lov og ikke lov å røre. Og fortsatt elsker han å erte...ta ut cd'er feks..

←

Jeg tenkte på samme måte som deg med førstemann, men fikk tips fra en med pedagogisk utdannelse om å gjøre det sånn i stedet. Når du er på besøk må du så klart passe på. Men for en 1- åring er det så spennende å komme på besøk et sted at han vil ønske å "utforske" uansett hvor mange ganger du har sagt at det ikke er lov til å grave i potteplanta hjemme, tror jeg. Jeg har gjennomført dette med begge mine barn, og det er ingen av dem som spiser på ledninger eller graver i blomsterpottene når vi er på besøk nå (7 og 4 ). Sånt går over med alderen uansett. Jeg mener altså ikke at man aldri skal sette grenser, men å kverne på grensesetting (når det faktisk kan unngåes!) hele tiden for et så lite barn tror jeg ikke fører noe godt med seg.

Hvis jeg i tillegg sier at å si "nei" og "ikke" til små barn skal man i størst mulig grad unngå, hva sier du da? Dette rådet fikk jeg av samme person, og forsøkte å følge det så godt jeg kunne. Et par måneder etterpå, da jeg var på helsestasjonen med poden, hjemte han seg bak gardina flere ganger, og dro i den. "Nå må du komme fram, da" sa jeg, tok han i hånda og leide han fram. Da fikk jeg ros av helsesøster (som jo ikke ante noe om min strategi) for at jeg snakket så konstruktivt til ham, og ikke bare sa "nei", "nei" "nei" til alt.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ikke plukket vekk noe da mine var små, det eneste jeg gjorde, var å flytte på ting jeg var veldig redd for, og unngikk å ha på side duker da de var i verste "gå rundt bordet" alderen.

Jeg har en venninne derimot (som har pedagogisk utdannelse), hun flyttet bort alle fristelser. Dvs duker, blomsterkrukker, pyntegjenstander, bøker - ja alt...

Med det resultat at barna hennes gikk rundt å plukket på alt de kom over når de var på besøk hos andre, for de hadde knapt sett en potteplante før. Hun sa det rett ut at hun ikke orket å gå på besøk, fordi det var så slitsomt.

[Gjest Gjest]

De skjønner nei tidlig, og det at de ikke hører etter er... det bare er sånn, fordi det er deres jobb å teste deg og din jobb å være konsekvent Drittjobb akkurat det der, hehe..

Men det er faktisk sant, det er nærmest en konkurranse i hvem som er mest standhaftig av dere og hele cluet er å være konsekvent, konsekvent, konsekvent, og ikke gi deg. Det der er en del av barneoppdragelsen som tar tid, men som betaler seg over sikt fordi du opparbeider deg respekt fra barnet idet han ser at du faktisk ikke gir deg uansett hvor mange ganger han prøver.

Det går det an å markere noe du sier ved å være fysisk, hvilket ikke betyr det samme som å være voldelig... For eksempel kan du si NEI og dra ungen vekk fra stikkontakten, er ikke så veldig dramatisk selv om det er fysisk...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Utrolig besserwisser av dere å si 'enig med deg bortsett fra knipsingen..., ååhh nei du må aaaaldri knipse barnet på hånden, fysj og fy.

Er sikker på at mange av dere har gitt barnet et lite dask eller knips (ja lite= ikke smertefult) en eller annen gang for å illustrer at noe ikke er lov.

[Gjest Gjest]

Utrolig besserwisser av dere å si 'enig med deg bortsett fra knipsingen..., ååhh nei du må aaaaldri knipse barnet på hånden, fysj og fy.

Er sikker på at mange av dere har gitt barnet et lite dask eller knips (ja lite= ikke smertefult) en eller annen gang for å illustrer at noe ikke er lov.

←

Eh....NEI!

[Gjest Gjest]

Eh....NEI!

←

Det tror jeg også at mange har. Tror det er unntaket heller enn regelen. Men- det er mange som ikke skjønner forskjellen på å knipse fingrene og å denge med pisk, tydeligvis. Synd.