Kommer ikke over at jeg fikk "feil" kjønn

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle få det ene kjønnet og fantasert et helt liv om dette. Da jeg ble gravid trodde også barnefaren at det var dette kjønnet og alle vi kjenner. Vi omtalte det med dette kjønnet, og må ærlig innrømme at jeg ble både skuffet og lei meg da ultralyden i uke 20 avdekket motsatte kjønn.

Baby er nå 3 måneder, jeg vet jeg har fått en fin baby, men hvorfor klarer jeg ikke legge fra meg at jeg skulle hatt det andre kjønnet og fortsatt ønsker at jeg hadde det. Blir så misunnelige når jeg går ute og ser foreldre med motsatt kjønn av det jeg har.

Huff, vet ikke hvor jeg vil med dette. Håper det blir bedre når baby blir større og jeg blir kjent med personligheten og relasjonen blir mer to-veis.

Og ja, jeg vet dere sikkert er rimelig lei disse tråden her inne nå, men hvor ellers skal man ta det ut...

Anonymkode: 583a9...ac2

[AnonymBruker]

Skjerp deg.

Anonymkode: 3ea63...e56

[AnonymBruker]

Anonymkode: 006bf...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjerp deg.

Anonymkode: 3ea63...e56

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Anonymkode: 006bf...b47

🙄

Anonymkode: 583a9...ac2

[AnonymBruker]

Adopter bort ungen, problemet løst og du kan fortsette og prøve til du får vilja di. Ungen fortjener å ha omsorgspersoner som bryr seg og viser omsorg, ikke som tar seg av den fordi de må. Altfor lett å pule på seg unger for noen. 

Anonymkode: 036c1...221

[AnonymBruker]

Håper egentlig du tuller, for dette høres trist ut - for barnet! Ikke bra nok, liksom. Jeg skjønner bare ikke denne greia med at barnet "må" være et bestemt kjønn. Det er ditt eget lys levende barn, er ikke det fantastisk nok i massevis?

Anonymkode: d9805...58e

[AnonymBruker]

Vedder 1000 kroner på at du ville ha jente og fikk gutt. Vet ikke hvorfor alle i Norge/vesten vil ha jente og blir megaskuffet av å få gutt, men stakkars gutter/unge menn som vokser opp som "andresortering" hos så mange.

 

Anonymkode: 884ec...33b

[AnonymBruker]

Du er jo litt teit som går å innbiller deg at det er ett kjønn før du er på UL og begynner å omtale det som det osv.. det er jo klart det blir skuffende da. 

Anonymkode: 81dd1...9f5

[tussi84]

vær glad for at du i det hele tatt får barn, og spesielt et friskt barn. 

[AnonymBruker]

Som du selv skriver, det kan veldig godt hende at det løsner når babyen blir litt større og viser mer personlighet. Da blir du jo glad i individet og han eller hun er mer kompleks enn gutt eller jente.

Anonymkode: f68af...4ac

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (4 minutter siden):

vær glad for at du i det hele tatt får barn, og spesielt et friskt barn. 

Det er sant❤️

Anonymkode: 583a9...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er jo litt teit som går å innbiller deg at det er ett kjønn før du er på UL og begynner å omtale det som det osv.. det er jo klart det blir skuffende da. 

Anonymkode: 81dd1...9f5

Ja jeg vet, det var veldig dumt, angrer sånn på det.

Anonymkode: 583a9...ac2

[AnonymBruker]

Du blir misunnelig når du ser andre foreldre med motsatt kjønn, jeg blir misunnelig over at «feil kjønn» i det hele tatt er et «problem». Hilsen ufrivillig barnløs.

Anonymkode: 5e161...5c5

[AnonymBruker]

Du fremstår som skikkelig kjip ovenfor det nyfødte barnet ditt. Kanskje dette er en slags fødselsdepresjon? Kan ikke forstå hvordan ellers sånne følelser kan oppstå. 

Anonymkode: 6a372...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Adopter bort ungen, problemet løst og du kan fortsette og prøve til du får vilja di. Ungen fortjener å ha omsorgspersoner som bryr seg og viser omsorg, ikke som tar seg av den fordi de må. Altfor lett å pule på seg unger for noen. 

Anonymkode: 036c1...221

Jeg bryr meg og viser omsorg, men har alikevel disse følelsene parallelt. 

Anonymkode: 583a9...ac2

[AnonymBruker]

Litt kjip ting å henge seg opp i. Men gudene vet hva huet finner på som både gravid og nybakt mor. Bare å kjempe de tankene imot. Hvis du tenker etter, så er det jo egentlig veldig lite viktig i den store sammenhengen 

Anonymkode: 8feb3...f1f

[AnonymBruker]

Kjente også på «skuffelse» på UL og litt innimellom i svangerskapet, da jeg er fra en skikkelig jentefamilie, og ventet gutt, men når barnet kommer er det jo barnet mitt! Og det er over all forventning med gutt, han er verdens skjønneste lille fyr!
Ville snakket med helsesykepleier eller noen om følelsene dine, for det høres ikke helt 100 % sunt ut! Kan kanskje være noe fødselsdepresjon? 

Anonymkode: fb966...3cf

[AnonymBruker]

Snakker pm i-lands problem 💩

Anonymkode: a6ec0...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle få det ene kjønnet og fantasert et helt liv om dette. Da jeg ble gravid trodde også barnefaren at det var dette kjønnet og alle vi kjenner. Vi omtalte det med dette kjønnet, og må ærlig innrømme at jeg ble både skuffet og lei meg da ultralyden i uke 20 avdekket motsatte kjønn.

Baby er nå 3 måneder, jeg vet jeg har fått en fin baby, men hvorfor klarer jeg ikke legge fra meg at jeg skulle hatt det andre kjønnet og fortsatt ønsker at jeg hadde det. Blir så misunnelige når jeg går ute og ser foreldre med motsatt kjønn av det jeg har.

Huff, vet ikke hvor jeg vil med dette. Håper det blir bedre når baby blir større og jeg blir kjent med personligheten og relasjonen blir mer to-veis.

Og ja, jeg vet dere sikkert er rimelig lei disse tråden her inne nå, men hvor ellers skal man ta det ut...

Anonymkode: 583a9...ac2

La meg tippe, du har fått en gutt, taperne i samfunnet i dag

Anonymkode: 3d533...3a3

[AnonymBruker]

det blir nok en fin fyr/dame uansett hvis du oppdrar hen bra 

litt vanskelig å si noe om hva du kan gjøre når vi ikke vet hvorfor du hadde lyst på det kjønnet

Anonymkode: e8762...c6a