Ungdom mobbing og autisme

[AnonymBruker]

On 6/22/2022 at 5:58 PM, AnonymBruker said:

Litt samme her. Tilsynelatende normalt barn i 13 år, sosial, fikk seg en knekk, utredet av bup, diagnosen ble aspergers. Jeg som mor sliter med å se at det kan være riktig, når jeg ser på listen over typiske symptomer. Mye som ikke stemmer.

Jeg prøver å ta innover meg at man ikke trenger å ha alt. Og de sier at vi alle har litt aspergers. Kanskje de har litt+. Jeg liker ikke ordet "autisme", det er jo folk som ikke fungerer i det hele tatt, dårlig språk, håpløs sosialt, vræler mye. 

Anonymkode: 80c2a...1ba

Kunnskapsløst.

Anonymkode: 148db...6ac

[AnonymBruker]

ChaseDurer skrev (50 minutter siden):

Jeg har diagnosen

Jeg har også diagnosen. Jeg er utredet ved et av de fremste autismesentrene i Norge. Jeg har lest at det er mange som ikke får diagnosen ved det senteret, så jeg føler meg trygg på at det stemmer i mitt tilfelle.

Anonymkode: 044d1...f2e

[CiCy]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2022 den 17.45):

 kjente jeg gikk litt i kjelleren i dag etter at de nevnte dette 

erfaringer?

Anonymkode: 8decc...a5c

Ikke gå i kjeller’n. Det er gull å få utredning av BUP. Du må tenke på hva utfallet er med og uten utredning. Hvis han er på spekteret og ikke blir utredet, eller hvis han ikke er på spektret og har blitt utredet. Hva er verst? Det første er verst. Samtidig må det jobbes med å få slutt på mobbingen selvsagt. Den ene utelukker jo ikke det andre. Det er ikke den som mobbes sin skyld, uavhengig om man er på spekteret eller ikke. Så det skal ikke være noen «vente og se»-holdning fra skolen her. En annen frykt, om enn lite rasjonell, er frykten for at BUP setter feil diagnose. Men denne frykten er noe overdrevet. Det er to utfall å være redd for. Det ene er at han er på spekteret, men BUP klarer ikke å se det. Det andre er at han ikke er på spektret, men BUP konkluderer med Aspergers likevel. Hva er verst? Igjen, det første er verst. Det er ikke like mye en krise å få denne diagnosen feilaktig, som det er å være på spekteret uten diagnosen. I det siste tilfellet går man glipp av mange rettigheter og individuelle tilpasninger som nevrotypiske barn bare kan drømme om, selv om det står i læreplanen at alle har krav på individuell tilpasning. Mens i det første tilfellet får man disse tilpasningene «urettmessig». Gå for gull, gå for utredning. 

[Helene1982]

Jeg er ikke helsepersonell, men dette er mitt råd: Jeg forstår at det vil være vanskelig både for deg og din sønn at han skal få en diagnose samtidig som han blir mobbet av sine klassekamerater. Jeg tror derfor dette er det første du må ta tak i. Om han har en diagnose eller ikke, spiller ingen rolle. Både skolens ledelse, klassekameratene og deres foreldre må få beskjed om at dette ikke er akseptabel oppførsel. Dette er en egen situasjon som ikke bør blandes bed din sønns eventuelle diagnose. Man kan si at det er verre å mobbe barn med psykiske eller fysiske utfordringer, men det å mobbe har i motsetning til autisme ikke en skala. All mobbing er skadelig og noe som vi som sammfunn må ha nulltolleranse for. Så over til om han har Aspergers eller ikke. Aspergers er i likhet med mange andre diagnoser ikke verdens undergang. Hvis han fungerer bra sosialt, faglig og emosjonelt generelt, gjør han også det om han får en diagnose. Snakk med ham om det. Føler han at det vil være stigmatiserende, eller forklarende?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2022 den 11.11):

Det høres merkelig ut at BUP tenker det verdt å utrede for autismespektrdiagnose bare på grunn av mobbing...

Min 12-åring er nylig blitt utredet. Her er det ingen mobbingh (ennå... men hvem vet hva som skjer på ungdomsskolen), men mange av de andre typiske trekkene har hun. Rigiditet, sensitivitet for lyd og spesielle typer materialer/klær osv, manglende evne til å få venner og delta i small-talk, blir voldsomt sint når rutiner endres eller hun føler at noe er urettferdig. Vil helst bare ligge i sengen og ikke stå opp. Men er faglig sett veldig sterk og scorer høye på BUPs evnetest. Hun vil få diagnosen, har vi fått beskjed om.

Jeg synes også det er vanskelig å forsone meg med diagnosen, spesielt når hun er så høytfingerende som hun er. Det er bare i nærmeste familie at meltdowns-anfallene hennes kommer, og vennene hun hadde før har trukket seg unna pga sær oppførsel fra hennes del (venninnene hadde avtalt å se en film, og så kommer den ene og sier at hun ikke får lov til å se den likevel pga aldersgrense, det takler ikke min datter, hun klikker og blir sur og de SKAL de filmen uansett osv osv.) Det er grusomt å være mor og prøve å forsone når hun er så urokkelig, og venninnene forsvinner selvsagt en etter en. Det hadde jeg også gjort... Så for oss forklarer diagnosen en god del. Men jeg skjønner at den ikke gjør det for deres del, TS. Og jeg ville vært skeptisk til å få et barn utredet for autisme hvis mobbing er eneste/en av få årsaker.

Jeg tror jeg også kan ha et snev av aspergers, men lever fint med det. Hadde ikke sett det som nødvendig å få diagnose for min datter heller, hvis hun var bare lett plaget. Men når hun murer seg inne på rommet og ikke klarer sosial omgang, og det varer i flere år, da trenger vi utredningen. Likevel tenker jeg, hver eneste gang hvis det kommer en god dag da hun er fornøyd og vi får familielivet til å fungere, at kanskje det var feil å få dette utredet? Kanskje det er noe vi bare innbiller oss? Kanskje det er normal tenåringsoppførsel? Så blir jeg håpefull. Men så kommer de dårlige dagene på rekke og rad etterpå, og da skjønner jeg at vi gjør det rette likevel.

Anonymkode: b347a...0eb

Et godt innlegg! 
Men jeg lurer på en ting: hva «hjelper» det å få en diagnose? Barnet vil jo fremdeles være den samme. 

Anonymkode: 27380...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Et godt innlegg! 
Men jeg lurer på en ting: hva «hjelper» det å få en diagnose? Barnet vil jo fremdeles være den samme. 

Anonymkode: 27380...f6d

Det kan hjelpe mye. Først og fremst så faller mange brikker på plass. Så har du muligheten på hjelpestønad og grunnstønad, buss til skole, overgangsstønad til barn opp til 18, syktbarn dager opp til 18 år. Muligheten til spesialskole. Ledsagerbevis. Sikkert mye jeg har glemt i farta, og ja barnet er forsatt det samme❤

Anonymkode: a1908...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2022 den 17.58):

Jeg liker ikke ordet "autisme", det er jo folk som ikke fungerer i det hele tatt, dårlig språk, håpløs sosialt, vræler mye. 

Så dømmende du er..

Anonymkode: 717bd...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så dømmende du er..

Anonymkode: 717bd...f66

Men en del autister er jo sånn. Men langt fra alle. Derfor burde det hett forskjellige ting.

Anonymkode: 1285b...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men en del autister er jo sånn. Men langt fra alle. Derfor burde det hett forskjellige ting.

Anonymkode: 1285b...f51

Nemlig! Jeg tror det bygger opp under stigmaet hvis ganske normale barn må begynne å si de er på autismespekteret, når "autisme-boksen" er ganske veldefinert i vanlige folks hoder. Da tror man barnet er mye verre enn det er. Og tillegger barnet egenskaper det ikke har. 

Jeg sier ikke dette dømmende, men undrende. Det må gå an å snakke om dette også, uten at gardina går ned.

Anonymkode: 80c2a...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Et godt innlegg! 
Men jeg lurer på en ting: hva «hjelper» det å få en diagnose? Barnet vil jo fremdeles være den samme. 

Anonymkode: 27380...f6d

kanskje barnet kan få ekstra støtte på skolen? 

en ekstra assistent, eller lignende? 

Anonymkode: 53188...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nemlig! Jeg tror det bygger opp under stigmaet hvis ganske normale barn må begynne å si de er på autismespekteret, når "autisme-boksen" er ganske veldefinert i vanlige folks hoder. Da tror man barnet er mye verre enn det er. Og tillegger barnet egenskaper det ikke har. 

Jeg sier ikke dette dømmende, men undrende. Det må gå an å snakke om dette også, uten at gardina går ned.

Anonymkode: 80c2a...1ba

Ja ,hvordan skal barn få hjelp I skolen sålenge autisme forbindes med psykisk utviklingshemming og manglende språk?

 

Anonymkode: 1285b...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nemlig! Jeg tror det bygger opp under stigmaet hvis ganske normale barn må begynne å si de er på autismespekteret, når "autisme-boksen" er ganske veldefinert i vanlige folks hoder. Da tror man barnet er mye verre enn det er. Og tillegger barnet egenskaper det ikke har. 

Jeg sier ikke dette dømmende, men undrende. Det må gå an å snakke om dette også, uten at gardina går ned.

Anonymkode: 80c2a...1ba

På hvilken måte vil det bygge opp stigma hvis folk endelig forstår at autismespekteret er stort? 

Anonymkode: 2ecd0...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja ,hvordan skal barn få hjelp I skolen sålenge autisme forbindes med psykisk utviklingshemming og manglende språk?

 

Anonymkode: 1285b...f51

Folk som er gjennomsyret av fordommer forbinder det med psykisk utviklingshemming. Beleste og opplyste folk vet at de fleste - enten verbale eller non-verbale (faktisk!) har mer eller mindre normale kognitive evner.

Anonymkode: 2ecd0...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2022 den 17.58):

Litt samme her. Tilsynelatende normalt barn i 13 år, sosial, fikk seg en knekk, utredet av bup, diagnosen ble aspergers. Jeg som mor sliter med å se at det kan være riktig, når jeg ser på listen over typiske symptomer. Mye som ikke stemmer.

Jeg prøver å ta innover meg at man ikke trenger å ha alt. Og de sier at vi alle har litt aspergers. Kanskje de har litt+. Jeg liker ikke ordet "autisme", det er jo folk som ikke fungerer i det hele tatt, dårlig språk, håpløs sosialt, vræler mye. 

Anonymkode: 80c2a...1ba

Må være kult å ha en så fordomsfull mor som deg.

Anonymkode: 2ecd0...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Folk som er gjennomsyret av fordommer forbinder det med psykisk utviklingshemming. Beleste og opplyste folk vet at de fleste - enten verbale eller non-verbale (faktisk!) har mer eller mindre normale kognitive evner.

Anonymkode: 2ecd0...748

Ja, 70 % har ikke psykisk utviklingshemming! 

 

Anonymkode: 044d1...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, 70 % har ikke psykisk utviklingshemming! 

 

Anonymkode: 044d1...f2e

Nettopp. Virker som det er jævlig vanskelig for enkelte å forstå.

Anonymkode: 2ecd0...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2022 den 17.58):

Litt samme her. Tilsynelatende normalt barn i 13 år, sosial, fikk seg en knekk, utredet av bup, diagnosen ble aspergers. Jeg som mor sliter med å se at det kan være riktig, når jeg ser på listen over typiske symptomer. Mye som ikke stemmer.

Jeg prøver å ta innover meg at man ikke trenger å ha alt. Og de sier at vi alle har litt aspergers. Kanskje de har litt+. Jeg liker ikke ordet "autisme", det er jo folk som ikke fungerer i det hele tatt, dårlig språk, håpløs sosialt, vræler mye. 

Anonymkode: 80c2a...1ba

Hva i alle dager er det du snakker om? Det er ikke riktig, du er jo tilsynelatende helt uvitende og kunnskapsløs 😅🧌. 

Anonymkode: 14f9a...f03

[AnonymBruker]

Hei TS! 
 

Leser at du er veldig fortvilet over denne situasjonen, så tenkte å dele med deg hvordan jeg har hatt det. Jeg skal igang med utredning først nå i voksen alder ( kvinne på 34 år ) og har allerede tatt en ordentlig test hvor jeg scoret høyt. Får jeg diagnosen så kommer det til å være en lettelse for meg, selv om jeg også kommer til å bli lei meg fordi jeg ikke visste dette før. 
 

Jeg ble også mobbet som barn, var veldig spesiell og sleit sosialt. Ble mobbet gjennom hele barne og ungdomsskolen, turte ikke å fortelle dette hjemme, fordi jeg følte mobbing var et tegn på at noe var gærent med meg. Jeg følte meg dum og var misunnelig på de som gikk på spesialskole. Problemene mine i tenårene kom som perler på snor, spiseforstyrrelser, selvskading, stadig bli utnyttet av venner og kjærester, angst, panikkanfall, tvangshandlinger og et evig strev med å klare skole og jobb. Ble stadig kritisert av min mor for å være så naiv og hun sa også ved et tilfelle at hun ikke trodde jeg var helt som jeg skulle være. Møtte veggen skikkelig i begynnelsen av 20 årene og fått flere diagnoser, før vi først nå i min alder har skjønt hva mine problemer mest sannsynlig har hatt rot i. 
 

Jeg skulle så ønske dette hadde blitt oppdaget da jeg var yngre slik at jeg kunne fått hjelp og sikkert kunne unngått mye av det jeg har gått igjennom på veien.

Anonymkode: bb516...4fc

[AnonymBruker]

Litt samme problemstilling her. 

Datteren vår ble mobbet og utviklet sosial angst. Fikk etter hvert time hos BUP, og plutselig kom et ønske om utredning mht autisme. Dette kom helt ut av det blå for oss foreldre, for verken vi eller andre har noen sinne tenkt i de baner. Utredning gav heller ingen holdepunkter for diagnosen.

Vi følte de var alt for fokusert på denne diagnosen fremfor å hjelpe henne med det som faktisk var problemet hennes (sosial angst)

Anonymkode: c2f7d...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja ,hvordan skal barn få hjelp I skolen sålenge autisme forbindes med psykisk utviklingshemming og manglende språk?

 

Anonymkode: 1285b...f51

De to henger ofte sammen. 

Anonymkode: a1908...198