Er det normalt å bli unnvikende, sjenert og distansert ved interesse?

[AnonymBruker]

En mann har nylig fortalt meg, etter å gå rundt grøten i en uendelighet før han kom til poenget, at han er interessert i meg. 

Jeg fikk sjokk. Han smyger seg jo vekk når jeg dukker opp, holder seg på avstand, ser ikke min vei.. Oppleves nesten arrogant og i allfall ikke interessert?! 🤔 Hm... 

Men joda han er forelsket til og med. Vi prates stadig men det er ifb med jobb eller om vi treffer tilfeldig på hverandre, men når det Er andre rundt så blir han jo helt rar og jeg har opplevd han unnvikende. 

Er det flere som utstråler det motsatte av det der føler her? Hvor vanlig er det? Og hva handler det om? Et forsvar? Frykt for avvisning eller at man blir så sjenert? 

Selv blir jeg på og flørtende så dette overrasket meg veldig. 

 

Anonymkode: 83ebf...e37

[AnonymBruker]

Det er samme greiene som vennefella. Hvis han ikke flørtet, eller viste interesse før han ble forelsket, så blir fallhøyden så mye høyere etterpå. Så det han driver med, er en slags forsvarsmekanisme. Jeg har på en måte vært i lignende situasjon, og jeg gikk inn i en slags depresjon over min egen tafatthet, samtidig som jeg hadde en redsel for at det en dag ville komme en normalt fungerende mann, og ta henne. Det er ikke en motiverende type redsel, men noe som trykker deg ned. 

Skal dere ha en oppklarende samtale om det, så regn med at du må føre, og at du må bruke litt tid på å trygge ham. 

Anonymkode: 91fa7...f53

[AnonymBruker]

Er du overrasket over dette, det er da veldig vanlig. Mer vanlig hos menn kanskje.

Anonymkode: 3dd2f...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du overrasket over dette, det er da veldig vanlig. Mer vanlig hos menn kanskje.

Anonymkode: 3dd2f...455

Som en ekstrovert kvinne, er hun sikkert vant til å komme i kontakt med ditto menn, og de andre legger seg ikke akkurat på minnet.  

Jeg tror det er vanlig hos kvinner også, men mindre problematisk, siden de i større grad vil bli sjekket opp.  

Anonymkode: 91fa7...f53

[AnonymBruker]

Takker for alle innspill. Visste ikke at dette var spesielt vanlig blant menn nei... Men hvorfor skjer det? En av dere nevner forsvar.. Men ser de ikke at de heller skyver crushet sitt unna? Det er jo litt risky å holde på slik, virker så motsatt av interesse liksom...? 

Jeg har fortsatt ikke samlet meg etter han sa han var interessert. Forstår det bare ikke. Men sånn er det visst så da så... Og jeg liker han sabla godt, så hvem vet hva som skjer videre. 

Anonymkode: 83ebf...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Som en ekstrovert kvinne, er hun sikkert vant til å komme i kontakt med ditto menn, og de andre legger seg ikke akkurat på minnet.  

Jeg tror det er vanlig hos kvinner også, men mindre problematisk, siden de i større grad vil bli sjekket opp.  

Anonymkode: 91fa7...f53

Litt kjipt når begge er sånn, da... Hva skjer da? Da går man ser og skuler på hverandre og lever i håpet? 

Anonymkode: 83ebf...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Er du overrasket over dette, det er da veldig vanlig. Mer vanlig hos menn kanskje.

Anonymkode: 3dd2f...45 5 

Ja overrasket. Men hvorfor er det slik da? 

Anonymkode: 83ebf...e37

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja overrasket. Men hvorfor er det slik da? 

Anonymkode: 83ebf...e37

For å ikke bli beskyldt for å være innpåsliten, ekkel, creepy, innbilsk. For ikke si noe som blir sett på som et overtramp eller overgrep.  For ikke å bli latterliggjort. Så ikke dama skal bli sint eller irritert. Etc.

Anonymkode: 3dd2f...455

[AnonymBruker]

Vanligere enn man skulle tro faktisk

Anonymkode: 2abfb...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å ikke bli beskyldt for å være innpåsliten, ekkel, creepy, innbilsk. For ikke si noe som blir sett på som et overtramp eller overgrep.  For ikke å bli latterliggjort. Så ikke dama skal bli sint eller irritert. Etc.

Anonymkode: 3dd2f...455

Du snakker kun om eksterne ting. Denne typen mann begrenses av sperrer som går på ham selv, og redselen for avvisning.  

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ser de ikke at de heller skyver crushet sitt unna? Det er jo litt risky å holde på slik, virker så motsatt av interesse liksom...? 

Ja, og da har han oppnådd det han ville. Skapt en avstand, der han kan drømme om det som ikke ble. Det er i hans hode et mindre problem, enn en avvisning, og å føle seg null verdt. 

Anonymkode: 91fa7...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du snakker kun om eksterne ting. Denne typen mann begrenses av sperrer som går på ham selv, og redselen for avvisning.  

 

Ja, og da har han oppnådd det han ville. Skapt en avstand, der han kan drømme om det som ikke ble. Det er i hans hode et mindre problem, enn en avvisning, og å føle seg null verdt. 

Anonymkode: 91fa7...f53

Tenker det kan være mye sannhet i dette. En stor frykt for avvisning må vel ligge i bunnen på slik oppførsel. 

Jeg har ikke engang fått med meg at han ser i min retning. Må være i smug da... Eller jo, faktisk, flere ganger har jeg tatt han i å se på meg men så kikker han bort... Klassisk? 

Men han holder avstand ellers. Er ikke den som surrer rundt meg, han holder liksom en viss distanse. 

Må være vondt å ha det slik, å være så veldig redd for å bli avvist. 

Men han klarte si noe til slutt da. Ts

Anonymkode: 83ebf...e37

[AnonymBruker]

To ekser oppførte seg slik mot meg i starten før vi ble ordentlig kjent. Så da de plutselig tok kontakt på sosiale medier eller ba meg ut ble jeg rimelig paff. De så jo ut som du forsøkte å unngå meg!
Samtidig kjenner jeg meg igjen i det, for særlig på ungdomskolen var jeg livredd for å vise interesse for de jeg var forelsket i. Pga usikkerhet og mindreverdighetskomplekser. En forsvarsmekanisme. Jeg vokste det derimot av meg. De gutter/menn som har vært slik mot meg har også vært veldig unge, sånn typisk slutten te årene og begynnelsen av 20-årene.

Er denne mannen ung?

Anonymkode: 6fe49...a3b

[AnonymBruker]

Hm.... Jeg er veldig betatt av en fyr som oppfører seg på NØYAKTIG den samme måten. Kanskje det er håp? 

Anonymkode: 0b4e8...ded

[AnonymBruker]

Jeg er over 30 år, dame og det varierer hvordan jeg er rundt han jeg liker nå. Eller, nå er jeg mer normal rundt han, men tror jeg fremstår litt merkelig, hjernen går på høygir, men får ikke ut alle ordene jeg tenker.

Men i starten sa jeg knapt hei noen ganger, og gikk litt unna. Nervøs, litt angst... Andre ganger var jeg mer avslappa og kunne snakke med han lenge. Neste gang ble det litt mer hei og hadet igjen.

Føler en veldig fin ro i nærheten av han, men å føre en normal samtale med akkurat han er vanskelig.

Han er litt lik. Noen ganger virker han litt angstete og nervøs, andre ganger snakker og smiler han mye. Har ikke tenkt over oppførselen hans som at han er interessert, tror ikke det. Men når jeg tenker meg om så er det vel ikke akkurat interesse jeg utstråler til han heller.. 

Dette er første gang jeg er sånn. Pleier å være ekstra omgjengelig med de jeg er interessert i selv om jeg er litt nervøs.

Anonymkode: e0970...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er første gang jeg er sånn. Pleier å være ekstra omgjengelig med de jeg er interessert i selv om jeg er litt nervøs.

Det er bra du ser deg selv, og hvordan du kan oppfattes her. Tror du at din uvanlige oppførsel kan skyldes at du ikke har møtt en sånn mann før? Helt fra første hei, fikk du sikkert ikke den mikroskopiske positive tilbakemeldingen, som gjorde at du turte å oppføre deg som vanlig, og eskalere samtalen. 

Anonymkode: 91fa7...f53

[AnonymBruker]

Sånn var eksen min også i starten. Trodde han hatet meg, men så var han egentlig forelsket. Var sammen i 10 år, og han er en fantastisk mann 😊

Anonymkode: 8378f...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er bra du ser deg selv, og hvordan du kan oppfattes her. Tror du at din uvanlige oppførsel kan skyldes at du ikke har møtt en sånn mann før? Helt fra første hei, fikk du sikkert ikke den mikroskopiske positive tilbakemeldingen, som gjorde at du turte å oppføre deg som vanlig, og eskalere samtalen. 

Anonymkode: 91fa7...f53

Han har vekslet mellom å virke sjenert og ikke si så mye, til å smile og snakke mye når vi sees. Han har vært mindre stille og mer snakkende ganske lenge nå. Det er ikke så veldig lenge siden jeg begynte å like han. Tenkte ikke over hvordan han fremsto før det, jeg snakket med han som med hvem som helst da.

Men det var vel når han begynte å snakke mer, og jeg fant ut at han er morsom og vi har endel til felles, at jeg ble litt interessert. Men selv om han snakker mer nå, så virker han altså litt nervøs, som om han har angst e.l. noen ganger. Kan hende det gjør at jeg ikke er meg selv helt. Eller så er det et ønske om å si noe interessant og fremstå bra som er litt for fremtredende hos meg nå. Jeg tenker for mye på hvordan han oppfatter meg, og så går det dårlig når jeg er så opphengt i det. Bør roe ned og finne ut om jeg liker han, og ikke bry meg så mye om hva han mener om meg.

Anonymkode: e0970...2bc