Er jeg en dårlig venn/person når jeg oppfører meg sånn som dette?

[Gjest Warrior]

Har skuffet og såret folk mange ganger. Både venner, familie og andre. 

Ofte sint og blir lett sint. Gjort hærverk i sinne flere ganger. 

Ofte redd for det jeg har angst for, og klager mye til spesielt venner. Om alt mulig. Om alt som er fælt. Om fremtiden. Om korona. Jeg er mye mer negativ enn positiv.  

Venner og familie er nesten redd for å si i fra til meg når de får et eller annet virus. Redd for hvordan jeg skal reagere. Redd for at jeg blir så sint. 

Kontrollerende ovenfor venner, familie, og nye folk jeg møter. Liker å bestemme. Passe på. Spesielt passe på at de gjør alt for å ikke bli syk. Når jeg møter nye folk samme om det er ons eller andre. Så må jeg spørre og passe på at de ikke har noe symptomer. 

Blir sint når fremmede hoster og ikke holder seg for munnen. Samme hvis de tørker nesa med hånda eller armen. 

Det er nok mer også. Men gjør alt dette meg til en dårlig venn/person? Hadde dere kuttet kontakten med noen som oppfører seg sånn? 

 

[Gjest Athena Catalina]

Helt ærlig, jeg hadde ikke orket å ha deg som venn. 

[AnonymBruker]

Hvis du leser ditt eget innlegg... Hadde du orket å forholde deg til deg selv, dersom du var en venn av deg? 

Jeg syns det høres ut som om du strever med en del ting, og at du bør oppsøke hjelp hos lege /psykolog.

Anonymkode: 6fb92...05c

[AnonymBruker]

Får du hjelp/behandling?

Det høres dessverre ganske slitsomt ut å forholde seg til deg, noe av det kommer jo at av du bryr deg, men de færreste liker å bli kontrollert, overvåket og mistrodd.

Anonymkode: 6911f...97d

[Blåjojo]

Hadde nok blitt ganske oppgitt og kanskje ikke orket å ha deg som venn. Men mindre du aktivt gikk inn for å gjøre noe med sinnet ditt.

[Kristin70]

Det du nevner trekker definiitivt ned mpt vennskap, men du må vel ha noen positive egenskaper også for ellers hadde jeg i alle fall ikke vært venn med deg. Jeg blir ikke venner med noen som ikke har noe positivt å tilføre i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

Warrior skrev (31 minutter siden):

Har skuffet og såret folk mange ganger. Både venner, familie og andre. 

Ofte sint og blir lett sint. Gjort hærverk i sinne flere ganger. 

Ofte redd for det jeg har angst for, og klager mye til spesielt venner. Om alt mulig. Om alt som er fælt. Om fremtiden. Om korona. Jeg er mye mer negativ enn positiv.  

Venner og familie er nesten redd for å si i fra til meg når de får et eller annet virus. Redd for hvordan jeg skal reagere. Redd for at jeg blir så sint. 

Kontrollerende ovenfor venner, familie, og nye folk jeg møter. Liker å bestemme. Passe på. Spesielt passe på at de gjør alt for å ikke bli syk. Når jeg møter nye folk samme om det er ons eller andre. Så må jeg spørre og passe på at de ikke har noe symptomer. 

Blir sint når fremmede hoster og ikke holder seg for munnen. Samme hvis de tørker nesa med hånda eller armen. 

Det er nok mer også. Men gjør alt dette meg til en dårlig venn/person? Hadde dere kuttet kontakten med noen som oppfører seg sånn? 

 

Jeg kan tenke ganske likt som deg, men jeg skjuler mye av det. Det ramler nok litt ut av og til, men jeg prøver å holde det for meg selv. Jeg har problemer med angst, inkl angst for korona, så jeg er veldig påpasselig med å ikke møte venner som har symptomer på noe. De respekterer det heldigvis. Men jeg er også singel og barnløs i en alder av 45, har kroniske helseplager som begrenser livet og hindrer meg i gjøre det jeg liker å gjøre, og som også har gjort at jeg har mistet mange venner på veien, av ulike grunner. De vennene jeg har er fullt opptatt med jobb og familieliv, og jeg tilbringer det meste av tiden alene. Har en stor sorg over hvordan livet mitt ble, jeg som en gang var så frisk og sprudlende glad med et stort sosialt nettverk, jeg som hadde så mange drømmer om hvordan livet skulle bli. Jeg har blitt bitter og kronisk lei meg, og alt dette gjør at jeg lett klikker på folk rundt meg. Det er ikke noen god følelse. Men jeg prøver som sagt å holde alt det vonde for meg selv, i frykt for å miste de få vennene jeg har igjen. Kan det hende det er noe lignende du har opplevd, ts? At du har endt opp bitter og sorgfulle for et eller annet? 

Anonymkode: 9eb6a...fed

[AnonymBruker]

Dette vet du svaret på selv, du har fått mye tilbakemelding på trådene dine her, så jeg skjønner ikke hvorfor du oppretter tråd etter tråd om dette.

Anonymkode: 06d0d...e5e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Warrior said:

Har skuffet og såret folk mange ganger. Både venner, familie og andre. 

Ofte sint og blir lett sint. Gjort hærverk i sinne flere ganger. 

Ofte redd for det jeg har angst for, og klager mye til spesielt venner. Om alt mulig. Om alt som er fælt. Om fremtiden. Om korona. Jeg er mye mer negativ enn positiv.  

Venner og familie er nesten redd for å si i fra til meg når de får et eller annet virus. Redd for hvordan jeg skal reagere. Redd for at jeg blir så sint. 

Kontrollerende ovenfor venner, familie, og nye folk jeg møter. Liker å bestemme. Passe på. Spesielt passe på at de gjør alt for å ikke bli syk. Når jeg møter nye folk samme om det er ons eller andre. Så må jeg spørre og passe på at de ikke har noe symptomer. 

Blir sint når fremmede hoster og ikke holder seg for munnen. Samme hvis de tørker nesa med hånda eller armen. 

Det er nok mer også. Men gjør alt dette meg til en dårlig venn/person? Hadde dere kuttet kontakten med noen som oppfører seg sånn? 

 

Slik som andre nevner her, tenker jeg også at du har vel noen gode og positive sider. Du har selvinnsikt om oppførselen din og beskriver ærlig hva du tenker og føler. Men fordi du er så redd for f.eks. virus, tar frykten din overhånd, du blir fort stressa og redd, og viser dette med sinne. Da sprer du dessverre din egen frykt til andre, er det dét du vil?

Hadde noen jeg kjenner oppført seg slik, hadde jeg blitt veldig stressa og redd. Fordi jeg har mye dårlig erfaring med andres sinne og kontrollbehov, så jeg hadde nok holdt mest mulig avstand for å beskytte meg selv og min mentale helse.

Tenker det kan være klokt  at du får snakket med noen om hvordan du kan takle frykten din på en måte som ikke skremmer andre.

Anonymkode: 4c64d...13c

[AnonymBruker]

Warrior skrev (43 minutter siden):

Har skuffet og såret folk mange ganger. Både venner, familie og andre. 

Ofte sint og blir lett sint. Gjort hærverk i sinne flere ganger. 

Ofte redd for det jeg har angst for, og klager mye til spesielt venner. Om alt mulig. Om alt som er fælt. Om fremtiden. Om korona. Jeg er mye mer negativ enn positiv.  

Venner og familie er nesten redd for å si i fra til meg når de får et eller annet virus. Redd for hvordan jeg skal reagere. Redd for at jeg blir så sint. 

Kontrollerende ovenfor venner, familie, og nye folk jeg møter. Liker å bestemme. Passe på. Spesielt passe på at de gjør alt for å ikke bli syk. Når jeg møter nye folk samme om det er ons eller andre. Så må jeg spørre og passe på at de ikke har noe symptomer. 

Blir sint når fremmede hoster og ikke holder seg for munnen. Samme hvis de tørker nesa med hånda eller armen. 

Det er nok mer også. Men gjør alt dette meg til en dårlig venn/person? Hadde dere kuttet kontakten med noen som oppfører seg sånn? 

 

Du burde faktisk søke hjelp til å regulere følelsene og lære å reagere på en mer fornuftig måte. Vil gi deg mange flere muligheter framover. 

Anonymkode: dd38a...adc

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du leser ditt eget innlegg... Hadde du orket å forholde deg til deg selv, dersom du var en venn av deg? 

Jeg syns det høres ut som om du strever med en del ting, og at du bør oppsøke hjelp hos lege /psykolog.

Anonymkode: 6fb92...05c

Jeg hadde nok sagt i fra at jeg ikke liker den oppførselen. Jeg vet så godt det ikke er noe ok oppførsel, og prøvd både behandlinger og psykologer, men den dårlige oppførselen forsvinner ikke. Angrer også alltid når jeg har gjort noe dumt og oppført meg dårlig. Likevel skjer det igjen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får du hjelp/behandling?

Det høres dessverre ganske slitsomt ut å forholde seg til deg, noe av det kommer jo at av du bryr deg, men de færreste liker å bli kontrollert, overvåket og mistrodd.

Anonymkode: 6911f...97d

Får ikke noe behandling nå men har fått.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan tenke ganske likt som deg, men jeg skjuler mye av det. Det ramler nok litt ut av og til, men jeg prøver å holde det for meg selv. Jeg har problemer med angst, inkl angst for korona, så jeg er veldig påpasselig med å ikke møte venner som har symptomer på noe. De respekterer det heldigvis. Men jeg er også singel og barnløs i en alder av 45, har kroniske helseplager som begrenser livet og hindrer meg i gjøre det jeg liker å gjøre, og som også har gjort at jeg har mistet mange venner på veien, av ulike grunner. De vennene jeg har er fullt opptatt med jobb og familieliv, og jeg tilbringer det meste av tiden alene. Har en stor sorg over hvordan livet mitt ble, jeg som en gang var så frisk og sprudlende glad med et stort sosialt nettverk, jeg som hadde så mange drømmer om hvordan livet skulle bli. Jeg har blitt bitter og kronisk lei meg, og alt dette gjør at jeg lett klikker på folk rundt meg. Det er ikke noen god følelse. Men jeg prøver som sagt å holde alt det vonde for meg selv, i frykt for å miste de få vennene jeg har igjen. Kan det hende det er noe lignende du har opplevd, ts? At du har endt opp bitter og sorgfulle for et eller annet? 

Anonymkode: 9eb6a...fed

Er nok både bitter og sorgfull på grunn av tidligere hendelser som går rundt å tenker på hele tiden, og ikke minst for at jeg måtte få sånn angst for noe som andre ikke tenker på i det hele tatt og at det går utover andre. Er bitter for at det måtte skje meg. Jeg har ikke mistet mine nærmeste venner og er sosial hver dag for jeg takler ikke ensomhet/det å være alene. Jeg har alltid vært vant med folk rundt meg. Derfor tenker jeg også mye på fremtiden og er veldig redd for å bli ensom. 

Trist at du også har problemer med angst❤️Skulle ønske det aldri fantes noe angst og psykiske sykdommer siden det ødelegger for så mange. Samme med sinne og tristhet. To følelser som ødelegger mye. Tenk å bare vært glad hele tiden. 

[AnonymBruker]

Jeg vil sterkt anbefale deg å søke hjelp igjen. Få teknikker og verktøy til å takle angsten uten å la det gå ut over andre. Og, ikke minst, for å få det bedre med deg selv og få et bedre liv. Jeg vet du skriver at du har gått før og det ikke har hjulpet, men da må du prøve igjen. Og forklare for ny psykolog at det ikke har fungert og finne ut sammen hvorfor det ikke har virket og hvilke endringer du evt kan gjøre for å få det til å fungere.

Det er ikke godt for verken deg eller de rundt deg at du går rundt slik. Det er antagelig bare snakk om tid før du mister noen, fordi alle hadde ikke orket slik oppførsel. Jeg vet at jeg ikke hadde funnet meg i det.

Anonymkode: 11268...b24

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å måtte forholde meg til personen du beskriver i innlegget ditt, Ts. Hvordan hadde du følt om noen behandlet deg på den måten og prøvde å kontrollere deg? 

Det virker som om du har litt selvinnsikt til å se egen adferd, og har et ønske om å gjøre noe med det. Det neste steget er å få en dypere forståelse av hvordan hjernen din fungerer og hvilke teknikker du kan bruke for å endre adferd og tankemønstre. 

Råder deg til å søke hjelp. Det er fullt mulig å trene hjernen til å respondere på en annen måte til eksterne og interne uro. Se litt på kognitiv terapi for å endre tankemønster.

Lykke til! 

Anonymkode: 9e096...78a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil sterkt anbefale deg å søke hjelp igjen. Få teknikker og verktøy til å takle angsten uten å la det gå ut over andre. Og, ikke minst, for å få det bedre med deg selv og få et bedre liv. Jeg vet du skriver at du har gått før og det ikke har hjulpet, men da må du prøve igjen. Og forklare for ny psykolog at det ikke har fungert og finne ut sammen hvorfor det ikke har virket og hvilke endringer du evt kan gjøre for å få det til å fungere.

Det er ikke godt for verken deg eller de rundt deg at du går rundt slik. Det er antagelig bare snakk om tid før du mister noen, fordi alle hadde ikke orket slik oppførsel. Jeg vet at jeg ikke hadde funnet meg i det.

Anonymkode: 11268...b24

Støtter dette, og det forrige svaret før mitt.

Og TS, du sier at du er redd for å bli ensom og redd for å være alene, men det er jo dessverre det som er et veldig sannsynlig utfall nettopp pga oppførselen og negativiteten du bærer på. Du må gå tilbake i behandling for å få hjelp til å snu dette! Både for din egen del, fordi det er jævlig å leve slik, det er jo ikke et godt liv, og også for dem rundt deg. 

Ingen er glade hele tiden, men det skal være mulig å finne et lykkelig medium hvor du har langt mer oppløftende tanker enn det du har nå. Du må lære verktøy til å jobbe med å bli kvitt bitterheten, for den er som kreft som vokser seg større og større. 

Sender deg mange varme tanker ❤️

Anonymkode: 0a918...e5c

[Daria]

Warrior skrev (22 minutter siden):

Jeg hadde nok sagt i fra at jeg ikke liker den oppførselen. Jeg vet så godt det ikke er noe ok oppførsel, og prøvd både behandlinger og psykologer, men den dårlige oppførselen forsvinner ikke. Angrer også alltid når jeg har gjort noe dumt og oppført meg dårlig. Likevel skjer det igjen. 

Anger er så lite verdt når det ikke medfører noen endring. Jeg skjønner at dette ikke nødvendigvis er noe helt viljestyrt, men jeg hadde ikke orket å utsette meg selv for noen som har den type oppførsel og som sliter med sinne og kontrollproblemer.

[AnonymBruker]

Warrior skrev (1 time siden):

Jeg hadde nok sagt i fra at jeg ikke liker den oppførselen. Jeg vet så godt det ikke er noe ok oppførsel, og prøvd både behandlinger og psykologer, men den dårlige oppførselen forsvinner ikke. Angrer også alltid når jeg har gjort noe dumt og oppført meg dårlig. Likevel skjer det igjen. 

Får ikke noe behandling nå men har fått.

 

Du har ikke prøvd godt nok.

Anonymkode: 06d0d...e5e

[AnonymBruker]

Anger har ingenting å si når du ikke lærer av situasjoner eller feil, hvis endring aldri skjer så kan du angre så mye du vil, til ingen nytte. 
 

Du har lagd mange tråder på KG, høres mest ut som at du er i en offer rolle og inne i en komfortsone som du ikke vil ut av. Du må oppsøke behandling, for å endre tankemønsteret ditt. Folk kommer til å trekke seg unna deg og du kommer til å stå igjen helt alene, hvis du ikke tar grep og aktive valg hver eneste dag for å forandre deg. Og hvis du skal klare å forandre deg, trenger du hjelp til å anskaffe deg den selvinnsikten som trenge for å komme situasjoner i forkjøpet.

Anonymkode: f0d87...be4

[Silva Pluvialis]

Warrior skrev (11 timer siden):

Jeg hadde nok sagt i fra at jeg ikke liker den oppførselen. Jeg vet så godt det ikke er noe ok oppførsel, og prøvd både behandlinger og psykologer, men den dårlige oppførselen forsvinner ikke. Angrer også alltid når jeg har gjort noe dumt og oppført meg dårlig. Likevel skjer det igjen. 

Får ikke noe behandling nå men har fått.

En unnskyldning er ingenting verdt hvis den ikke fører til endring. Beklager at jeg er hard med deg nå, men du må ta ansvar for eget liv. Du kan ikke skylde på at "det bare skjer". Du kan ikke velge bort angst, tristhet og sinne, men du kan velge hva du sier. Du kan velge å trekke deg unna når du blir sint, slik at andre ikke utsettes for raseriutbruddene.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fatte at du faktisk har venner i det hele tatt, familien skjønner jeg at sliter litt mer med å kutte deg ut, men vennene dine burde jo ta til vett og holde seg unna. 

Hvor mamge venner har du egentlig? 

Årevis med sutretråder her inne, null evne til å ta til deg rådene du får, gidder ikke oppsøke ny psykolog fordi den forrige ikke hjalp. 

Du er et håpløst tilfelle da I guess. Bør nok holde deg unna folk du kan skade. 

Anonymkode: adc98...ab3

[AnonymBruker]

Dersom det indre livet føles negativt og kaotisk,med mye sinne- så kan det faktisk hjelpe å søke stillhet og ta pause fra omverdenen.  

Anonymkode: ed407...67b