Samboer vil sterilisere seg etter ett barn sammen

[AnonymBruker]

Jeg møtte min samboer ganske sent, i midten av 30-årene. Da hadde han et barn fra før, et skolebarn.

Allerede ved første møte var jeg tydelig på at jeg ønsket meg barn, for å være ærlig og åpen om dette, slik at jeg ikke skulle kaste bort tid på noen som ikke ønsket det samme. Jeg hadde på det tidspunktet dessverre kastet bort flere år på en mann som "aldri ble klar" for barn allikevel.

Relativt tidlig i forholdet ble jeg uplanlagt gravid (nei, jeg lurte han ikke), og resultatet er i dag en frisk og fin baby på 6 måneder.

Tiden med baby så langt har vært fin, samboer sover ofte 7-8 timer hver natt om han ønsker, og det har vært få utfordringer knyttet til det å få en baby i hus, slik at det kan umulig være det at han har tatt skrekken.

Plutselig slapp samboer bomben i går om at han vurderer å sterilisere seg! Helt ut av det blå..

Jeg ble veldig lei meg, og sjokkert.

Jeg var jo alltid ærlig om at jeg ønsket meg barn, og har ved mange mange tilfeller da nevnt flere barn. Samboer mener at jeg ikke har spesifisert at jeg ønsket mer enn ett barn, at å si "jeg ønsker meg barn" kan tolkes som om at jeg bare ønsket ett, og tenker at vi bør si oss fornøyde nå.

Det er jo hans kropp, og han bestemmer selv, men da bestemmer han jo også at jeg ikke skal få flere barn. Da må jeg eventuelt bryte opp vår familie for å få flere barn.

Nå er jeg i slutten av 30-årene, og det kan godt hende at vi naturlig ikke kommer til å få flere barn pga. alder. Det kan jeg akseptere, men å bli fratatt muligheten til en gang å prøve, føles så feil.

Jeg har ikke en gang bestemt meg helt sikkert om jeg ønsker flere barn, da graviditeten var veldig tøff, og babyen er fortsatt så liten at det ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt, men det er jo noe med å vite at sjansen er der..

Kjenner meg så fortvilet..

Prøver å spørre samboer om det er en spesiell grunn til at han sier dette nå, men han sier bare at han tenkte det var greit, og så kan jeg slippe å bruke prevensjon.

Hva har andre i lignende situasjon gjort? 

Er det bare jeg som er opprørt, eller er dette dårlig gjort ovenfor meg?

Anonymkode: 758c1...34f

[AnonymBruker]

Hans kropp, han bestemmer. 
 

Jeg syns han er fornuftig at han tar dette grepet, og han har vel sine grunner til å gjøre det. 

Anonymkode: e6f5b...248

[AnonymBruker]

Han vet nok meget godt at du ønsket deg flere barn, og det er tydelig at han overhodet ikke ønsket å få det ene barnet heller. Så du var «heldig» med unnfangelsen. 

Men realiteten er at du må respektere hans valg men da må han respektere at du velger å gå fra han. For mange er det å få barn viktig, og da er valget om å bryte opp familien forståelig. 

Men nå vet ikke du om du ønsker flere barn så kanskje det ikke blir nødvendig å gå fra hverandre, men du bør finne ut av det kjapt mens du ennå kan få flere barn. 

Anonymkode: 16cd8...d86

[AnonymBruker]

Jeg tenker i utgangspunktet at du er veldig heldig som har funnet en mann, dere er heldige som har fått et barn sammen, også har du jo et bonusbarn også. Er dette verdt å bryte opp for å potensielt få et til barn? Ikke vet du om du kan få flere barn. Kanskje finner du ikke en mann igjen? Evt du finner flere menn, men som er såpass sent i livet at de ikke ønsker barn? Alt som følger med et samlivsbrudd med barn i bildet? Er det verdt det?

Anonymkode: 73564...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han vet nok meget godt at du ønsket deg flere barn, og det er tydelig at han overhodet ikke ønsket å få det ene barnet heller. Så du var «heldig» med unnfangelsen. 

Anonymkode: 16cd8...d86

Wow, du må være fantastisk å ha på laget i bingo. Hvor fikk du denne infoen fra? 

Anonymkode: d9065...edb

[Hulderen]

Jeg skjønner godt at du er opprørt, spesielt hvis eneste grunn er at du skal «slippe prevensjon», og det uten å diskutere det med deg først. Når det gjelder prevensjon, så kan du si at du vil begynne å bruke pessar, så slipper du å ta hormoner, og han slipper kondom. Men også at det hvis han lar seg sterilisere, så må han være åpen for at du senere kan bruke en sæddonor, hvis ønsket ditt om barn skulle bli stort nok.

[AnonymBruker]

Hva sier man til kvinner når de vil føde mot mannens vilje? Man sier at det er deres kropp, og at det er de som bestemmer. Likeså er det i dette tilfelle. Han bestemmer selv om vil sterilisere seg.  Jeg skjønner at det er kjipt, men da kan du heller finne deg en som er på samme sted som deg når det gjelder barn

Anonymkode: 01aca...d49

[Biloba]

Han har rett til å sterilisere seg.

Han har ikke rett til at du uten videre svelger det, man har ikke rett til at partner ikke har følelser, ønsker og til og med betingelser for et fortsatt samliv.

Hvordan han tolket dine utsagn om barn spiller ingen rolle, dere må snakke om realiteten i at det kan være veldig viktig for deg å kunne få et barn til, og hva det betyr for deg om han bare går hen og plutselig har gjort dette.

Jeg ville bedt om at avgjørelse utsettes i f.eks et år, for å kunne fordøye det og gjøre opp en mening, forhåpentligvis komme til enighet om det ene eller det andre.

Hadde han bare gjort det hals over hode, hadde jeg aldri hatt samme tillit til ham som livspartner igjen.

 

[AnonymBruker]

Biloba skrev (3 minutter siden):

Han har rett til å sterilisere seg.

Han har ikke rett til at du uten videre svelger det

Hadde TS gjort det så hadde han vel ikke trengt å sterilisere seg.

Anonymkode: d9065...edb

[AnonymBruker]

Biloba skrev (4 minutter siden):

Han har rett til å sterilisere seg.

Han har ikke rett til at du uten videre svelger det, man har ikke rett til at partner ikke har følelser, ønsker og til og med betingelser for et fortsatt samliv.

Hvordan han tolket dine utsagn om barn spiller ingen rolle, dere må snakke om realiteten i at det kan være veldig viktig for deg å kunne få et barn til, og hva det betyr for deg om han bare går hen og plutselig har gjort dette.

Jeg ville bedt om at avgjørelse utsettes i f.eks et år, for å kunne fordøye det og gjøre opp en mening, forhåpentligvis komme til enighet om det ene eller det andre.

Hadde han bare gjort det hals over hode, hadde jeg aldri hatt samme tillit til ham som livspartner igjen.

 

Hva med kvinner som får barn mot mannens vilje da? Skal man be kvinnen om å vente  med å ta abort i f.eks et år?🙄

Ts er allerede opp i årene og har fått et frisk og velskapt barn. Hun skriver i hi at svangerskapet ikke har vært lett. Også skal hun ha et barn til? 
 

Samboeren hennes vil ikke ta den sjansen, da han allerede har to. 

Anonymkode: e6f5b...248

[AnonymBruker]

Hans kropp, hans valg, som noen andre her også sa. 

Du kan selvsagt velge om du ønsker bli i forholdet eller prøve finne noen som vil ha flere barn, eller om du er fornøyd med å ha dette ene barnet. 

Anonymkode: 6c580...770

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva sier man til kvinner når de vil føde mot mannens vilje? Man sier at det er deres kropp, og at det er de som bestemmer. Likeså er det i dette tilfelle. Han bestemmer selv om vil sterilisere seg.  Jeg skjønner at det er kjipt, men da kan du heller finne deg en som er på samme sted som deg når det gjelder barn

Anonymkode: 01aca...d49

Alltid gøy nåe folk liksom skal avsløre kvinners dobbeltmoral ved å si det samme som alle andre i tråden. 
 

Han har rett til å gjøre som han vil selvfølgelig, men jeg hadde nok ikke hatt tillit til ham igjen. Han har åpenbart ikke vært ærlig med deg, ingen tror at «jeg vil ha barn» automatisk betyr ett barn når man er barnløs. 

Anonymkode: 87aab...a3d

[AnonymBruker]

Du elsker jo ikke samboeren din, det kommer veldig lett frem i innlegget ditt. Han er bare en sæd-donor for deg virker det som. Du vurderer faktisk å gjøre det slutt med ditt barns far for å finne enda en sæd-donor å få barm nr to?? 
Helt utrolig! 

Anonymkode: dca8d...e4b

[Sola de]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg møtte min samboer ganske sent, i midten av 30-årene. Da hadde han et barn fra før, et skolebarn.

Allerede ved første møte var jeg tydelig på at jeg ønsket meg barn, for å være ærlig og åpen om dette, slik at jeg ikke skulle kaste bort tid på noen som ikke ønsket det samme. Jeg hadde på det tidspunktet dessverre kastet bort flere år på en mann som "aldri ble klar" for barn allikevel.

Relativt tidlig i forholdet ble jeg uplanlagt gravid (nei, jeg lurte han ikke), og resultatet er i dag en frisk og fin baby på 6 måneder.

Tiden med baby så langt har vært fin, samboer sover ofte 7-8 timer hver natt om han ønsker, og det har vært få utfordringer knyttet til det å få en baby i hus, slik at det kan umulig være det at han har tatt skrekken.

Plutselig slapp samboer bomben i går om at han vurderer å sterilisere seg! Helt ut av det blå..

Jeg ble veldig lei meg, og sjokkert.

Jeg var jo alltid ærlig om at jeg ønsket meg barn, og har ved mange mange tilfeller da nevnt flere barn. Samboer mener at jeg ikke har spesifisert at jeg ønsket mer enn ett barn, at å si "jeg ønsker meg barn" kan tolkes som om at jeg bare ønsket ett, og tenker at vi bør si oss fornøyde nå.

Det er jo hans kropp, og han bestemmer selv, men da bestemmer han jo også at jeg ikke skal få flere barn. Da må jeg eventuelt bryte opp vår familie for å få flere barn.

Nå er jeg i slutten av 30-årene, og det kan godt hende at vi naturlig ikke kommer til å få flere barn pga. alder. Det kan jeg akseptere, men å bli fratatt muligheten til en gang å prøve, føles så feil.

Jeg har ikke en gang bestemt meg helt sikkert om jeg ønsker flere barn, da graviditeten var veldig tøff, og babyen er fortsatt så liten at det ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt, men det er jo noe med å vite at sjansen er der..

Kjenner meg så fortvilet..

Prøver å spørre samboer om det er en spesiell grunn til at han sier dette nå, men han sier bare at han tenkte det var greit, og så kan jeg slippe å bruke prevensjon.

Hva har andre i lignende situasjon gjort? 

Er det bare jeg som er opprørt, eller er dette dårlig gjort ovenfor meg?

Anonymkode: 758c1...34f

Du nevner at graviditeten var veldig tøff. Kan jo tenkes at han ikke ønsker at du skal måtte gå igjennom det igjen. At det ble tøft for ham og, på den måten at han ikke ønsker å gå igjennom det igjen heller? At han er fornøyd med det han har.

[AnonymBruker]

Husk at han allerede har to barn. Han og særkullsbarnet kom som en pakke, og det visste du fra starten av. Ikke rart at han syns 2 barn er nok, spesielt siden barna er med 2 ulike mødre som ikke bor under samme tak.

Anonymkode: 14556...8ab

[AnonymBruker]

Jeg var i litt samme situasjon som deg. Men vi var begge klar på at vi begge ønsket to barn. 

Så ombestemte mannen seg, etter barn nr 1. 

Sånn er det jo bare. Det er ingen bindende kontrakt at man MÅ ha det antall barn man hadde sett for seg. Det er lov å ombestemme seg, og det er urimelig å kreve at partneren ikke skal kunne ombestemme seg når man aldri vet hvordan livet og hverdagen blir. 

Vår hverdag ble veldig tøffere med et barn enn vi hadde sett for oss (masse ekstra komplikasjoner). Man endrer seg også som menneske, så det man følte var rett for en selv for ti år siden, trenger ikke være det rette nå. 

Ingen kan tvinges til å få barn de ikke ønsker. Det er forferdelig sårt for den som da blir fratatt det barnet de hadde ønsket.. 

Men sånn er det bare. 

Iom at mannen din ikke hadde sterke meninger, men bare var sånn "så blir det lettere for deg", høres det ut som om han ikke er sånn kjempebestemt på at han absolutt ikke vil ha flere barn? 

Anonymkode: 4e2a6...b02

[AnonymBruker]

Jeg skjønner begge to her.

Men antall barn må man jo diskutere FØR man blir veldig seriøse? 
 

Om man generelt sier «ønsker meg barn» kan det gjerne bety 1. Om antallet er viktig må man faktisk si det tenker jeg?

Og så hadde jeg nok antatt at han her ikke vil ha barn punktum når han ønsker sterilisere seg etter uplanlagt nr 1. 

Eventuelt er han mer bevisst enn deg på at din nr.2 kan bli tvillinger/trillinger osv. 

Anonymkode: c88eb...0db

[AnonymBruker]

Hvis du ser på dere som "vi" så har "vi" to barn. Det holder for de fleste. Hvis du bare skal se på deg selv isolert, så skjønner jeg at du kan tenke at ett er i minste laget. Men hva er poenget med å fortsette forholdet hvis du ikke fokuserer på "vi"?

Anonymkode: 8149b...280

[Nooni]

Jeg syns det handler mindre om hva han har rett til å gjøre. Klart han bestemmer over egen kropp, men nå er det nå engang sånn at dere lever sammen og bør fatte sånne beslutninger sammen hvis dere fortsatt ønsker et samliv. Når noen signaliserer at de skal ta så store beslutninger og samtidig ikke er så opptatt av å høre på deg, dine bekymringer og dine innspill, så synes jeg det vitner om dårlig holdning og lite empati for partneren. 

Aborter, steriliseringer og så videre er store beslutninger som påvirker fremtiden og jeg synes at begge partnere må være involvert i prosessen ved å snakke om det. Hvis det er sånn at man ikke kommer til enighet etter å ha snakket MYE om dette, så tar han valget og du må finne ut om det er noe du kan leve med. 

[AnonymBruker]

Har vært i akkurat samme situasjon. Men, jeg lot han selvsagt bestemme selv. Dessuten hadde jo vårt felles barn et søsken selv om det biologisk sett ikke var mitt. Så sånn sett synes jeg det var helt greit. 
Det betyr ikke at jeg ikke har ønsket meg flere barn oppigjennom årene, men det har ikke vært en stor sorg. Jeg er takknemlig for det ene jeg har født selv og for bonusbarnet. 

Anonymkode: 3d90f...133