Bryr du deg egentlig om jobben din?

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg selv egentlig gir helt f.. om det går bra eller dårlig på jobben, så lenge jeg ikke får skylda. Dette er en kontorjobb i det private næringsliv. Snakker selvfølgelig aldri med kolleger om at jeg egentlig gir blanke. Hvordan har andre egentlig dere andre det?

Anonymkode: db016...dd5

[AnonymBruker]

Ja, jeg bryr meg. Er opptatt av hva kundene tenker og det de får er bra. Hadde brydd meg uansett yrke jeg hadde hatt.

Anonymkode: 2a11f...cfa

[TheHairyToothfairy]

Ja, jeg er veldig glad i den og påberoper meg mye yrkesstolthet.

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg. Synes det er gøy når det går bra og bidrar det jeg kan for det. 

Anonymkode: ad432...358

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et lite ingeniørfirma, og må bare prøve å holde ut lengst mulig. Jeg har bare levert 50% innsats i alle år, og slike bedrifter vokser ikke på trær. Jeg er INFP på personlighetstester, og det ligger visst i naturen å ikke motiveres av jobben. 

Anonymkode: 2b042...8fc

[AnonymBruker]

Noe av det tristeste jeg vet, er personer som har bygget hele sin identitet rundt jobben sin.

Anonymkode: db016...dd5

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg dessverre ikke. Er i min tredje jobb etter endt utdanning, og har ikke klart å brydd meg noe sted. 

Jeg begynner gjerne med å bry meg. Men så blir jeg desillusjonert og demotivert og lei, og gir så en lang og god faen og gjør bare det jeg må, og utelukkende for å ikke få kjeft. 

I starten er jeg full av håp om at her kan jeg gjøre en forskjell, gjøre Verden Til Et Bedre Sted. Men nei. Så stikker ledelsen kjepper i hjulet for å gjøre en god jobb, men håpløse tidsfrister som gjør at man må gjøre jobben fort og gærnt, så man har null stolthet over makkverket man leverer - jada, det virker og er akkurat hva ledelsen bestilte, men under overflaten er det pill råttent og kunne vært så uendelig mye bedre. Hver gang. 

Jeg skulle så gjerne hatt en jobb hvor jeg følte meg skikkelig engasjert og entusiastisk, men det har jeg ikke funnet. 

Anonymkode: f13ca...fb8

[AnonymBruker]

Ja, jeg bryr meg. Er stolt av jobben, og gjør mitt beste for å levere godt. 

Har en raus og fleksibel arbeidsplass. Mye fleks, goder, og høy lønn. Så da føler man jo for å gi tilbake. 

Anonymkode: 65791...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noe av det tristeste jeg vet, er personer som har bygget hele sin identitet rundt jobben sin.

Anonymkode: db016...dd5

Identiteten er jo en total. Der mannen og familien, samt venner, er en viktig del. Hvordan man bor, hobbyer og trening. 

At jobben er en del av dette er jo bare en positiv ting. Man må jo uansett bruke minst 40 timer i uka på den, så er det ikke da best å trives godt med det man gjør, og de man jobber med? 

Anonymkode: 65791...942

[AnonymBruker]

Ja, bryr meg veldig. Jobber I bank og virkelig ELSKER å kunne si ja til kundene som ønsker å kjøpe bolig osv. Prøver virkelig i det lengste å hjelpe. Blir også ganske trist i de tilfellene hvor det dessverre ikke går. 

 

Er stolt av selve banken og fokuset vårt generelt sett, men klart, bankbransjen er veldig firkantet og kapitalistisk. Det er lite rom for følelser i beslutningene. Men sånn er det dessverre, også elsker jeg likevel at vi er så kundevennlige og prøver så hardt som vi klarer innenfor de rammene vi har.

Anonymkode: 9b945...b6a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Noe av det tristeste jeg vet, er personer som har bygget hele sin identitet rundt jobben sin.

Anonymkode: db016...dd5

Hvorfor er det trist? Jeg tenker det bare er bra at noen har funnet meningen i sitt liv, enten det er jobb, familie eller noe annet. Det tristeste må være å ikke ha en identitet i det hele tatt, man bare flyter gjennom

Anonymkode: fc394...ac6

[pingeling]

Bryr meg veldig.  Både fordi jeg liker å levere fra meg godt arbeid og det er viktig for meg.  Men også fordi jeg ønsker å bidra til at jeg sammen med kollegaene min leverer bra.  Liker følelsen av å være på et lag og skape noe sammen.  

Pluss det gjør jo dagene mer interessante enn bare å gå der for å få lønn på konto.  

[AnonymBruker]

Heldigvis har jeg en jobb jeg stortrives i, på alle måter.

Trist på vegne av alle som bare «sliter» seg igjennom et langt arbeidsliv i en jobb man egentlig ikke vil ha.

Anonymkode: f31ec...cac

[SPOCA]

Ja. Jeg elsker å være lærer, det er ikke bare noe jeg gjør, det er noe jeg brenner for, noe jeg er. 😊

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en lang utdannelse for å kunne jobbe med noe jeg virkelig brenner for. Så ja, det er klart jeg bryr meg.

Anonymkode: 03dda...862

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben min, og jeg liker de jeg jobber med. Ledelsen der jeg er er ræva, men jeg ser dem aldri, og forholder meg ikke til dem - så det går greit nok. 

Anonymkode: e2a1f...01d

[AnonymBruker]

Nei. Ikke nåværende jobb.. Er utbrent. Og det har ødelagt for selvbildet, pluss at det gir utslag i mange merkelige symptomer.

Anonymkode: 75ee6...f8e

[Leitz]

Ikke her jeg er nå, og ikke gjort siste drøye året.. Her har jeg gjort som mange andre, et minimum for å slippe kjeft..  Begynner i ny jobb i september med helt andre oppgaver, så håper det hjelper på.

[AnonymBruker]

Ja, jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg er på min andre karrierevei, og har trivdes veldig godt i begge. Jeg jobber i et helseforetak og jobber for at mennesker som ikke har samme resurser som meg skal få et bedre liv. Forrige jobben var jeg like glad i, men krise i bransjen gjorde at jeg måtte skifte. Jeg har kolleger fra den tiden som fremdeles er venner, og jeg har kolleger fra nye jobben som jeg nå er venn med. Jobb er viktig, men kolleger og et godt sosialt miljø er enda viktigere. Jeg mener at jeg er heldig som har det slik. 

Anonymkode: 9682b...403

[AnonymBruker]

Aldri brydd meg om noen jobber jeg har hatt, men så har jeg ingen utdannelse og har derfor heller aldri hatt givende jobber med høy lønn og motiverende arbeidsoppgaver. 

Planlegger å si opp og tilbringe resten av livet på NAV.

Anonymkode: 98ca9...d19