Ufrivillig barnløse: Føler du sorg over å ikke få barn naturlig?

[AnonymBruker]

Eller er sorgen der fordi det er en sjans for at du aldri kan få barn i det hele tatt? Spiller det noen rolle fpr deg hvordan barnet blir til ? Føler du sorg over at barnet i magen ble til med ivf? 

Anonymkode: 1e3b4...2ff

[Neutral90]

Hæ? Seriøst?

[AnonymBruker]

Neutral90 skrev (6 minutter siden):

Hæ? Seriøst?

Beklager, bare kom fra en uttalelse noen kjenner kom med! Som må gjennom ivf og tydeligvis er totalt knekt bare av å begynne. Ble så provosert over tankene til denne personen som knapt har begynt prosessen. Mennesker bruker hundretusen og står i det i mange år uten å få barn og gir enda ikke opp! 
 

Jeg har selv barn med ivf og føler absolutt ingen sorg over at barnet ble laget med ivf. Sorg over å kanskje ikke skulle få barn, men ikke over å ikke kunne få naturlig på en måte. Glede over å få hjelp. Hjelp som godt kunne fungert bedre på noen områder altså. 
 

 

Anonymkode: 1e3b4...2ff

[Neutral90]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Beklager, bare kom fra en uttalelse noen kjenner kom med! Som må gjennom ivf og tydeligvis er totalt knekt bare av å begynne. Ble så provosert over tankene til denne personen som knapt har begynt prosessen. Mennesker bruker hundretusen og står i det i mange år uten å få barn og gir enda ikke opp! 
 

Jeg har selv barn med ivf og føler absolutt ingen sorg over at barnet ble laget med ivf. Sorg over å kanskje ikke skulle få barn, men ikke over å ikke kunne få naturlig på en måte. Glede over å få hjelp. Hjelp som godt kunne fungert bedre på noen områder altså. 
 

 

Anonymkode: 1e3b4...2ff

Da reagerte jeg akkurat som deg. En helt bisarr tankegang for meg 😛 vi har ennå ikke lykkes, og det er helt jævlig alt det vi må gjennom, men tenk hvis vi hadde 0 sjanse da fordi IVF ikke gikk an? Det hadde vært grusomt det.

[AnonymBruker]

Altså. Jeg er faktisk lei meg over at det ble så vanskelig. Det koster mye krefter psykisk å være langtidsprøver. Skulle ønske det gikk lett så klart. 

Men det er jo ikke noe dårligere barn for det om jeg måtte bruke medisiner.

Anonymkode: cd312...7e6

[AnonymBruker]

Jeg har et fosterbarn (som vi skal adoptere). Siden h*n kom for over 8 år siden har jeg ikke tenkt en eneste gang at jeg burde ha et biologisk barn eller gå gravid. Tanken forsvant rett og slett ut av hodet. 

6 mislykkede prøverørsforsøk.

Anonymkode: bef83...702

[AnonymBruker]

Alle har lov til å føle det de føler. Det er ikke sånn at man kan velge selv hva man føler... Da ville jo ingen noen sinne vært lei seg, for da kunne man bare valgt å være glad i stedet. 

Jeg skjønner at folk kan føle sorg over dette. 

Det som skulle være en gledelig og spennende prosess, blir til noe klinisk og vanskelig og styrete og vondt. Venninnen min måtte gjennom ivf, mange forsøk, og hennes blir-gravid-reise var så voldsomt annerledes enn min. 

Anonymkode: 5f8c3...606

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig fått verdens fineste gutt ved hjelp av Ivf. Jeg tenker at de valgte det beste egget, og den beste spermen😅 Han er lynende intelligent, så full av kjærlighet og godhet, og har så mye fint ved seg. Nå er jeg gravid igjen ved hjelp av Ivf 🥰

Jeg er bare takknemlig for at jeg lever nå, hadde jeg levd i en annen tid hadde jeg kanskje ikke fått oppleve å være mamma❤

I prosessen med å bli gravid, og ved å oppleve å kanskje aldri få det til, hadde jeg det kjempe tungt. Det er så forståelig at det føles urettferdig og jævlig at en må slite så veldig for noe andre får så lett. Det et tungt psykisk, og fysisk. En blir proppet full av hormoner og kroppen må kanskje gjennom mange smertefulle uttak av egg, insett av egg og en haug av sprøyter. Selv om dette føles lett for noen, er det et mareritt for andre. Vi må ha forståelse for at vi reagerer ulikt på det. 

For meg ble jo alt så verdt det, når jeg fikk gutten jeg hadde lengtet etter. Ikke alle får det. Noen må leve videre med barnløshet ❤

Se gjerne serien "Made in Oslo" hvis en vil vite litt mer om Ivf. 

Anonymkode: 2a23d...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle har lov til å føle det de føler. Det er ikke sånn at man kan velge selv hva man føler... Da ville jo ingen noen sinne vært lei seg, for da kunne man bare valgt å være glad i stedet. 

Jeg skjønner at folk kan føle sorg over dette. 

Det som skulle være en gledelig og spennende prosess, blir til noe klinisk og vanskelig og styrete og vondt. Venninnen min måtte gjennom ivf, mange forsøk, og hennes blir-gravid-reise var så voldsomt annerledes enn min. 

Anonymkode: 5f8c3...606

Det kan jeg forstå. Og det blir veldig klinisk og vanskelig det er helt riktig. Kanskje litt kjapp med å reagere kanskje. 
Og det er absolutt ikke min oppgave å bestemme hva en skal føle sorg over og ikke, man takler ting forskjellig. 
 

Anonymkode: 1e3b4...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Alle har lov til å føle det de føler. Det er ikke sånn at man kan velge selv hva man føler... Da ville jo ingen noen sinne vært lei seg, for da kunne man bare valgt å være glad i stedet. 

Jeg skjønner at folk kan føle sorg over dette. 

Det som skulle være en gledelig og spennende prosess, blir til noe klinisk og vanskelig og styrete og vondt. Venninnen min måtte gjennom ivf, mange forsøk, og hennes blir-gravid-reise var så voldsomt annerledes enn min. 

Anonymkode: 5f8c3...606

Det er et godt poeng. Man ser for seg at man skal lage et kjærlighetsbarn, men så blir det i stedet som du sier en klinisk greie (gjerne etter lang tid med rutinesex i stedet for lidenskap).

Anonymkode: cd312...7e6

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i 1,5 år og er uforklarlig infertil.  Jeg føler på en stor sorg over at vi ikke å få barn naturlig.

Jeg ble nesten overasket over hvor tungt jeg har tatt beskjeden om at neste steg er IVF om vi ønsker barn (etter alle prøver og undersøkelser). Trodde selv jeg kom til å være mer avslappa og pragmatisk når det gjaldt IVF, men sånn som ting føles nå så tror jeg kanskje vi velger å takke nei til IVF og søke om adopsjon istedet. Men vi er VELDIG takknemlig for at vi har valget, og jeg har full forståelse for at IVF er det naturlige neste steget for de fleste. Skulle vi ombestemme oss i fremtiden og få barn ved hjelp av IVF og det hadde fungert ville jeg aldri i verden følt sorg over at barnet ble til ved hjelp av IVF, tvert i mot. Lykken over å faktisk  å fått et barn ville da overskygge evt. skuffelser over at det ikke ble som vi trodde fra start.

Jeg kan bare prate på egne vegne men jeg tror det handler om at det må føles rett og at man må lande litt og akseptere status quo før man går videre med neste steg, hva enn neste steg er. 

Anonymkode: 678a2...6b0

[AnonymBruker]

Jeg har et barn gjennom ivf og et naturlig. Er like glad i begge såklart og begge graviditetene er unike. Kjenner en stor kjærlighet når jeg tenker på alt vi gjorde for å få vårt ivf-barn. 

Anonymkode: 03b23...e7b

[AnonymBruker]

Når barnet kommer, så spiller det ingen rolle hva man gikk igjennom. 

Men at det er mange følelser underveis, er helt lov og fullt forståelig. ❤️

Anonymkode: baf66...18f

[AnonymBruker]

Følte mye på det mens vi gikk gjennom den ene IVF-runden etter den andre, og alt tilsynelatende var bra men det bare fungerte ikke. Men da det etter noen år faktisk gikk, og vi kom oss gjennom graviditeten, da kjente jeg ikke så mye på det lengre! 
 

Nå har vi prøvd i 2 år på søsken, og nå kjenner jeg litt på det igjen. Men sekundær barnløshet er noe HELT annet, det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Det er kjipt, men likevel..

Anonymkode: 1daaf...db2

[Gjest Ghostface]

Nei. Det er ikke alle som lengter etter morsrollen.

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke sorg over at vi må igjennom ivf, men jeg er veldig lei meg fordi at min mann ikke kan få biologiske barn, vi må bruke donor. Jeg syns det er kjempe trist, men jeg er veldig glad for at vi kan få til et barn fordi. Det blir jo våres uansett ❤️ Selve prosessen har gått greit, men det jeg syns er tøft er at venninner blir naturlig gravide mens vi er midt i prosessen. 

Anonymkode: c12bb...0d4

[AnonymBruker]

On 6/25/2022 at 10:36 PM, Ghostface said:

Nei. Det er ikke alle som lengter etter morsrollen.

Om du er ufrivillig barnløs, gjør du kanskje det? 

Anonymkode: 90d6d...4a7

[AnonymBruker]

Jeg følte en stor sorg i de tre årene vi prøvde uten å få det til. Ivf var tøft psykisk, men såååå verdt all smerten. I dag har jeg to herlige gutter ved hjelp av Ivf. Jeg er glad jeg lever i denne tiden, som kunne få hjelp til å få barn ❤

Anonymkode: 2a23d...3fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke en sorg fordi vi måtte bruke IVF for å å barn. Men det er mye dritt man må igjennom, også før man kommer så langt. Å være langtidsprøver er ikke morsomt. 

Nå er det så mange år siden, så nå betyr ikke unnfangelsen eller fødselen (endte med KS, som var sårt en god stund) noe lenger.

Anonymkode: 0494d...bf2

[AnonymBruker]

Vil ikke ha barn, så frivillig her.

Anonymkode: bad83...3a3