Blir man meldt til bv om man søker hjelp for sinnet?

[AnonymBruker]

Hei! Om jeg kontakter helsesøster eller familievernkontor for å be om sinnemestringskurs eller veiledning... Blir jeg meldt til barnevernet da? 

Jeg er redd sinnet mitt skal eskalere.

Jeg har allerede holdt femåringen for hardt i armen og jeg angrer så innmari. Hun har det bedre hos andre enn meg. 

Jeg er ikke redd for å bli meldt. Vurderer å melde meg selv for jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[Pilleville]

Eg tenker at du han innsikt, og då er man veiledbar. Ikj ver redd, vær ein god forelder og søk hjelp👍

[Hvitmargeritt]

Huff det høres ut som du har det tøft ❤️ Så flott at du ser at du trenger hjelp ❤️❤️ Har ingen erfaring dessverre men vil bare ønske deg lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (Akkurat nå):

Eg tenker at du han innsikt, og då er man veiledbar. Ikj ver redd, vær ein god forelder og søk hjelp👍

Jeg vurderer å flytte fra mannen og la henne bo der. Jeg klarer ikke mer.. Skal ringe med en gang det åpner i morgen. Takk..

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

Hvitmargeritt skrev (Akkurat nå):

Huff det høres ut som du har det tøft ❤️ Så flott at du ser at du trenger hjelp ❤️❤️ Har ingen erfaring dessverre men vil bare ønske deg lykke til ❤️ 

Det er helt forferdelig.. Enda verre for datteren min. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[Pilleville]

Ikj gjer det så dramatisk for barnet. Få hjelp med sinnet og fortset som familie om det er den einaste grunnen til skilsmissse👍

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (1 minutt siden):

Ikj gjer det så dramatisk for barnet. Få hjelp med sinnet og fortset som familie om det er den einaste grunnen til skilsmissse👍

Det er bedre for oss alle. Jeg kjefter mye og hun sa at hun noen ganger blir redd. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så sint? Hva er det som gjør at det eskalerer?

Anonymkode: 885c9...034

[Gjest Warrior]

Kan aldri tro du blir anmeldt til barnevernet for å søke hjelp for sinne. Så lenge du er snill mot barnet ditt ellers og ikke er voldelig. Det som er grunn til anmeldelse. At barn har det vondt.

Ikke bare av å søke hjelp for sinne kan jeg tro. Det er jo bare bra for dere alle at du søker hjelp  og det skal være helt trygt å søke om hjelp.
Det er jo ikke trygt for noen å få barn hvis man skal bli anmeldt til barnevern for den minste ting når det ikke er vold med i bildet. Folk kan ikke bare anmelde i hytt og pine. Det må jo være en god grunn til anmeldelse. At barn har det vondt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du så sint? Hva er det som gjør at det eskalerer?

Anonymkode: 885c9...034

Jeg er sint fordi jeg føler meg frustrert. Jeg har fått ekstremt kort lunte og føler at ingen av mine tilnærminger fungerer på henne. I dag tok hun et pølsebrød og smuldret det opp på gulvet fordi hun ikke fikk se tv. Jeg gav henne sopebrettet og sa hun må sope det opp igjen. Hun nektet. Før dette hadde hun sittet og skreket så høyt hun kunne foran ettåringen fordi hun ikke fikk viljen sin med tv . Slik har hun vært i hele dag. Jeg har vært rolig hele tiden. Helt til hun nektet å ta det opp igjen.. Jeg opplever at jeg ikke blir hørt, og oppførselen hennes er vanskelig for meg å godta. Og da tyr jeg til kjefting, og idag at jeg ble hardhendt og dro henne inn på rommet etter armen. Hardt. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

Warrior skrev (5 minutter siden):

Kan aldri tro du blir anmeldt til barnevernet for å søke hjelp for sinne. Så lenge du er snill mot barnet ditt ellers og ikke er voldelig. Det som er grunn til anmeldelse. At barn har det vondt.

Ikke bare av å søke hjelp for sinne kan jeg tro. Det er jo bare bra for dere alle at du søker hjelp  og det skal være helt trygt å søke om hjelp.
Det er jo ikke trygt for noen å få barn hvis man skal bli anmeldt til barnevern for den minste ting når det ikke er vold med i bildet. Folk kan ikke bare anmelde i hytt og pine. Det må jo være en god grunn til anmeldelse. At barn har det vondt. 

Kjefting går jo under psykisk vold. Jeg sier jo ingenting stygt til henne, men måten jeg sier det på, sånn høyt og skarpt. Aggressiv holdning. Det er skremmende for henne. 

 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[Mumia]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei! Om jeg kontakter helsesøster eller familievernkontor for å be om sinnemestringskurs eller veiledning... Blir jeg meldt til barnevernet da? 

Jeg er redd sinnet mitt skal eskalere.

Jeg har allerede holdt femåringen for hardt i armen og jeg angrer så innmari. Hun har det bedre hos andre enn meg. 

Jeg er ikke redd for å bli meldt. Vurderer å melde meg selv for jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

Hør her: for å få rolige foreldre bør d u være rolig....se på "foreldremestring", et kurs på nett, Google opp: hvordan takle sinte barn osv. GJØR NOE

[Hvitmargeritt]

Utifra det du skriver, så tror eg hun trenger oppmerksomhet, kanskje dere skal ha litt uavbrutt mor datter tid? ❤️ Gode øyeblikk sammen. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet dessverre. Hun prøver nok bare å bli hørt å sett, eg tror du kan klare å reparere dette. ❤️ 

[AnonymBruker]

Nei, det tror jeg ikke. Skal mer til. 

Anonymkode: 16f53...255

[AnonymBruker]

Det er nok litt 50/50, avhengig av hvordan du utagerer sinnet ditt. Skriker du til barnet og skremmer henne mye, er fysisk osv, så er jo det bekymringsverdig. 

Men til gjengjeld så trenger ikke det være dumt. Jeg ble meldt til barnevernet med mistanke om vold (pga. mongolsk flekk på barnet og hun var utrygg i barnehagen så hun turte ikke prate med de voksne og likte ikke for mye barn rundt seg). Både jeg og min mann innrømmet at jeg kunne bli for sint av og til, skremmende sint, såpass at jeg kunne slå i veggen og kaste ting, men at jeg aldri ville ha skadet barnet. Jeg var veldig bevisst på det selv og merket at det skjedde oftere enn ønsket (si hver 2.-3. uke), og var allerede inne på tanken om å søke hjelp. Dette fikk jeg mye skryt av fra barnevernet, og de gjorde sin pliktige undersøkelse og avsluttet saken med full tillit til meg som mor.

De hjalp meg mye på veien, med måter å møte barnet, kontrollere sinnet og lignende, og satte meg i kontakt med familiens hus som hjalp meg enda mer. Etter mitt ønske. Så de var en god ressurs å ha. Nå har jeg alltid visst om sinnet mitt da, har hatt kontroll på det i 15 år men etter å ha gått søvnløs i 4 år pga kroniskt sykt barn gikk det ikke lenger. 

Så kort oppsummert, det avhenger av situasjonen rundt sinnet, men barnevernet kan være til god hjelp også

Anonymkode: ab650...a5c

[AnonymBruker]

Hvitmargeritt skrev (10 minutter siden):

Utifra det du skriver, så tror eg hun trenger oppmerksomhet, kanskje dere skal ha litt uavbrutt mor datter tid? ❤️ Gode øyeblikk sammen. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet dessverre. Hun prøver nok bare å bli hørt å sett, eg tror du kan klare å reparere dette. ❤️ 

Det er akkurat det jeg har trodd også. Jeg tok med henne idag på cafe og litt sånt, men etter det var det bare kaos.. 

Jeg prøver hver eneste dag å få tid med henne, være litt ekstra oppmerksom, men føler ikke det gjør noen endring. 

Når pappaen har fri, som i dag, er det ekstra kaos fordi da er det hans ord hun hører etter, ikke meg. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

Noen ganger må man bare la ting gå. Når det gjelder datteren din altså. Utrolig fint at du tenker du skal be om hjelp. Ta kontakt med familievernkontoret/familiesenter og be om hjelp. Du trenger ikke si alt, men si at du vil forebygge, fordi det blir en del kjefting. De kan gi deg god veiledning, hilsen en som har erfaring. 

Anonymkode: 8fcae...b83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er nok litt 50/50, avhengig av hvordan du utagerer sinnet ditt. Skriker du til barnet og skremmer henne mye, er fysisk osv, så er jo det bekymringsverdig. 

Men til gjengjeld så trenger ikke det være dumt. Jeg ble meldt til barnevernet med mistanke om vold (pga. mongolsk flekk på barnet og hun var utrygg i barnehagen så hun turte ikke prate med de voksne og likte ikke for mye barn rundt seg). Både jeg og min mann innrømmet at jeg kunne bli for sint av og til, skremmende sint, såpass at jeg kunne slå i veggen og kaste ting, men at jeg aldri ville ha skadet barnet. Jeg var veldig bevisst på det selv og merket at det skjedde oftere enn ønsket (si hver 2.-3. uke), og var allerede inne på tanken om å søke hjelp. Dette fikk jeg mye skryt av fra barnevernet, og de gjorde sin pliktige undersøkelse og avsluttet saken med full tillit til meg som mor.

De hjalp meg mye på veien, med måter å møte barnet, kontrollere sinnet og lignende, og satte meg i kontakt med familiens hus som hjalp meg enda mer. Etter mitt ønske. Så de var en god ressurs å ha. Nå har jeg alltid visst om sinnet mitt da, har hatt kontroll på det i 15 år men etter å ha gått søvnløs i 4 år pga kroniskt sykt barn gikk det ikke lenger. 

Så kort oppsummert, det avhenger av situasjonen rundt sinnet, men barnevernet kan være til god hjelp også

Anonymkode: ab650...a5c

Dette var veldig fint å lese, takk for at du deler. 

Jeg er redd pga alle skrekkhistoriene. Jeg er redd de skal komme med politi på døra, og rive begge barna ut fra armene mine og gi dem til ondskapsfulle fosterforeldre som begår overgrep og dør av skadene.. At jeg aldri får se mine barn i live igjen.. 

På den annen side, tenker jeg på fine historier som din. For jeg vil jo ha hjelp, jeg innser at jeg sliter og er villig til å flytte bort for at hun skal ha det bra.. Hun trenger trygghet og kos og ikke en sinna mamma som ikke vet hvordan å takle henne. 

Jeg driver og tenker om hun trenger utredning pga oppførselen sin eller om det er jeg som trenger hjelp til å takle oppførselen. Men så innser jeg at det er kun kaos når pappaen har fri. Det er så mange tanker at jeg blir så forvirret.. 

Hadde jeg blitt meldt, hadde jeg blitt redd. Men tenk om det går bra. Tenk om de faktisk vil hjelpe meg.. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen ganger må man bare la ting gå. Når det gjelder datteren din altså. Utrolig fint at du tenker du skal be om hjelp. Ta kontakt med familievernkontoret/familiesenter og be om hjelp. Du trenger ikke si alt, men si at du vil forebygge, fordi det blir en del kjefting. De kan gi deg god veiledning, hilsen en som har erfaring. 

Anonymkode: 8fcae...b83

Tusen takk 💕 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var veldig fint å lese, takk for at du deler. 

Jeg er redd pga alle skrekkhistoriene. Jeg er redd de skal komme med politi på døra, og rive begge barna ut fra armene mine og gi dem til ondskapsfulle fosterforeldre som begår overgrep og dør av skadene.. At jeg aldri får se mine barn i live igjen.. 

På den annen side, tenker jeg på fine historier som din. For jeg vil jo ha hjelp, jeg innser at jeg sliter og er villig til å flytte bort for at hun skal ha det bra.. Hun trenger trygghet og kos og ikke en sinna mamma som ikke vet hvordan å takle henne. 

Jeg driver og tenker om hun trenger utredning pga oppførselen sin eller om det er jeg som trenger hjelp til å takle oppførselen. Men så innser jeg at det er kun kaos når pappaen har fri. Det er så mange tanker at jeg blir så forvirret.. 

Hadde jeg blitt meldt, hadde jeg blitt redd. Men tenk om det går bra. Tenk om de faktisk vil hjelpe meg.. 

Anonymkode: 8cc3d...d6d

Barnevernet ønsker ikke å ta barn fra familiene sine, det skal alltid være siste utvei. Så lenge du innser at du trenger hjelp og er åpen for den hjelpen de tilbyr så vil det gå fint

Kan komme med en historie til faktisk, litt verre enn min egen. Men en nær venn av familien hadde store sinneproblemer. Husker jeg var litt nervøs rundt henne som barn selv for hun skrek og kjeftet så mye. Hun fikk to barn til i godt voksen alder hvor hun fremdeles holdt på slik, og en dag ble hun meldt av en pga hvor hardt hun håndterte ene barnet offentlig. Viste seg etter litt undersøkelser at hun knep de hardt og ristet dem når hun ble skikkelig sint. Der ble hun bedt av barnevernet om å flytte ut for at far skulle få beholde barna, og så fikk hun tilbud om sinnemestringskurs og litt forskjellig. Etter noen måneder hadde hun vist barnevernet at hun virkelig ønsket å bli bedre, og var blitt mye bedre, så til slutt fikk hun flytte hjem igjen. Tok under et år hele prosessen fra melding til hun kom hjem igjen. Så selv der gikk det fint!

Det viktigste er at du ser dine egne feil og ønsker samt prøver å bli bedre anbefaler deg å kontakte familiens hus eller tilsvarende I kommunen og/eller barnevernet allerede i morgen, be om et møte (gjerne med begge parter samtidig) og be om hjelp. Og ta i mot den hjelpen du får med åpent sinn ønsker deg lykke til ❤️

Vil tilføye det barnevernet sa til meg: det er ikke om å gjøre å være en god og perfekt mamma, men å være god nok! Og bare det at du søker hjelp gjør deg til en god mamma ❤️

Anonymkode: ab650...a5c