Spørsmål til dere som har diagnosen bipolar.

[AnonymBruker]

Jeg er forelder til en ung voksen som har slitt psykisk siden hun var 11. Anoreksi, bulimi, selvskading, angst og depresjon. Det har vært mye opp og ned. Noen normale perioder, men ofte depresjon. Mye angst og panikkangst. Pr nå er problemet kun angst og depresjon/hypomani. Det andre er et tilbakelagt stadium.

Nå er vi i en kritisk fase etter et suicidforsøk som kom ut av det blå. Heldigvis gikk det bra og hun vil ikke få somatiske ettervirkninger. Men tankene om å avslutte livet er der fremdeles, dog i noe mindre grad enn før.

Hun har fullført utdannelse og er på vei til videre utdannelse, så slik sett fungerer hun rimelig greit. 

Vi har sammen googlet og lett og brukt de ressursene vi har av faglig kompetanse og utdanning til å finne en mulig diagnose og har landet på at bipolar lidelse blandet episode er den diagnosen som passer best i forhold til beskrivelse, litteratur og pasientopplevelser. Vi har flere familiemedlemmer som har bipolar sykdom, så slik sett rimer det bra med tanke på arvelighet.

Hun har akkurat startet på DPS, men må skifte behandler da hun har fått en mann og dette har fremkalt traume i forhold til et tidligere overgrep. Og dette gjør jo at utredningen vil ta enda lenger tid. Sykehuset mente forøvrig at hun kunne dra hjem så lenge vi har tilsyn. 

Hva bør vi gjøre fram til hun har en diagnose og har fått medisiner etter deres erfaring? Har det noen hensikt å starte med alternativ behandling feks akupunktur? Annen type behandling?

Hvordan skal vi passe på at dette ikke skjer igjen og hva bør vi se etter? 

Jeg er veldig takknemlig hvis noen kan hjelpe oss med sin erfaring da vi føler oss hjelpeløse. Og så håper jeg at jeg ikke trigger fram noen dårlige tanker med mine spørsmål. 

Anonymkode: eefca...905

[AnonymBruker]

Uff stakkars jente 😔 

jeg er bipolar 2, mild utgave vel og merke med perioder hvor jeg er utsatt for å få depresjon. Det som virker for meg i dårlige tider er rutiner! Å da snakker jeg om måltider til samme tid, pusse tenner til samme tid, stå opp/legge meg til samme tid. Dette MÅ jeg gjøre for å komme ut av et søkk fort. Hvis jeg lar sykdommen ta over så tar det lang tid før jeg er ovenpå igjen. 
 

går nå på Lamictal, det hjelper meg veldig! Jeg merker stor forskjell på før og nå. Er mer «jordet» på en måte. Så hvis dere får mulighet til å prøve medisiner så gi det et forsøk. 

Anonymkode: 3a8d9...6c9

[AnonymBruker]

Rutiner, yoga, skrive humørdagbok og null alkohol er mine tips. Er bipolar 1 som har lett for å få mani om jeg blir veldig giret som leder til dype daler av depresjon. 
 

er for tiden medisinfri og elsker det da jeg ikke føler meg som meg selv med medisiner. Håper dere får hjelp og finner noe som fungerer for henne. 💜

Anonymkode: f93cb...f23

[AnonymBruker]

Har hun blitt fortalt av helsepersonell at hun opplever hypomani? Hvis dette er tilfellet så er diagnosen omtrent allerede satt. Har man fått påvist både depresjoner og hypomanier som oppfyller varighetskravet (minst to uker for depresjon og minst fire dager for hypomani) så blir man diagnostisert med bipolar type 2 nesten umiddelbart, det krevet ikke mer enn å få bekreftet minst en depresjon og minst en hypomani. Må si dette er ganske dårlig av helsevesenet. Er det likevel noe usikkerhet om hun har opplevd hypomani eller ei vil utredningen kunne ta litt tid. Tror dere at hun aktuelt har en blandet episode? I så fall trenger hun medisiner. Tviler på at akupunktur har effekt, men det som hjelper meg i en blandet eller manisk episode er å sørge for nok søvn, for lite søvn av noe av det som trigger nye episoder eller opprettholder en aktuell episode mest. Det som også hjelper veldig mye for meg er å skjerme meg fra stimuli. Altså holde meg mest mulig hjemme uten å engasjere meg i ting jeg synes er veldig spennende eller kjekt. Ikke være for sosial, ikke gå for mye ut og utsette meg for mye sanseinntrykk, høre på rolig musikk eller ingen musikk, og ikke være i for mye bevegelse. Det roer hjernen slik at de maniske symptomene blir mildere, så jeg vil anbefale å holde henne unna for mye stimuli og sørge for at hun sover godt. Det er kanskje også mulig å be fastlegen om noe beroligende som f.eks Seroquel (antipsykotika) i lave doser? Dette vil også kunne hjelpe. Rutiner er også viktige, å legge seg og stå opp til noenlunde samme tid, relativt faste og sunne måltider, og begrense rus og alkoholinntaket. Når hun er i en episode så er det best å unngå alkohol fullstendig. Humørdagbok kan også være lurt. 

Hvis du er redd for nye selvmordsforsøk bør du følge med på om den aktuelle episoden blir verre, og om hun eventuelt opplever mye håpløshet, sinne/aggresjon og uro/angst. 

Anonymkode: 8f52a...de9

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Uff stakkars jente 😔 

jeg er bipolar 2, mild utgave vel og merke med perioder hvor jeg er utsatt for å få depresjon. Det som virker for meg i dårlige tider er rutiner! Å da snakker jeg om måltider til samme tid, pusse tenner til samme tid, stå opp/legge meg til samme tid. Dette MÅ jeg gjøre for å komme ut av et søkk fort. Hvis jeg lar sykdommen ta over så tar det lang tid før jeg er ovenpå igjen. 
 

går nå på Lamictal, det hjelper meg veldig! Jeg merker stor forskjell på før og nå. Er mer «jordet» på en måte. Så hvis dere får mulighet til å prøve medisiner så gi det et forsøk. 

Anonymkode: 3a8d9...6c9

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Rutiner, yoga, skrive humørdagbok og null alkohol er mine tips. Er bipolar 1 som har lett for å få mani om jeg blir veldig giret som leder til dype daler av depresjon. 
 

er for tiden medisinfri og elsker det da jeg ikke føler meg som meg selv med medisiner. Håper dere får hjelp og finner noe som fungerer for henne. 💜

Anonymkode: f93cb...f23

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har hun blitt fortalt av helsepersonell at hun opplever hypomani? Hvis dette er tilfellet så er diagnosen omtrent allerede satt. Har man fått påvist både depresjoner og hypomanier som oppfyller varighetskravet (minst to uker for depresjon og minst fire dager for hypomani) så blir man diagnostisert med bipolar type 2 nesten umiddelbart, det krevet ikke mer enn å få bekreftet minst en depresjon og minst en hypomani. Må si dette er ganske dårlig av helsevesenet. Er det likevel noe usikkerhet om hun har opplevd hypomani eller ei vil utredningen kunne ta litt tid. Tror dere at hun aktuelt har en blandet episode? I så fall trenger hun medisiner. Tviler på at akupunktur har effekt, men det som hjelper meg i en blandet eller manisk episode er å sørge for nok søvn, for lite søvn av noe av det som trigger nye episoder eller opprettholder en aktuell episode mest. Det som også hjelper veldig mye for meg er å skjerme meg fra stimuli. Altså holde meg mest mulig hjemme uten å engasjere meg i ting jeg synes er veldig spennende eller kjekt. Ikke være for sosial, ikke gå for mye ut og utsette meg for mye sanseinntrykk, høre på rolig musikk eller ingen musikk, og ikke være i for mye bevegelse. Det roer hjernen slik at de maniske symptomene blir mildere, så jeg vil anbefale å holde henne unna for mye stimuli og sørge for at hun sover godt. Det er kanskje også mulig å be fastlegen om noe beroligende som f.eks Seroquel (antipsykotika) i lave doser? Dette vil også kunne hjelpe. Rutiner er også viktige, å legge seg og stå opp til noenlunde samme tid, relativt faste og sunne måltider, og begrense rus og alkoholinntaket. Når hun er i en episode så er det best å unngå alkohol fullstendig. Humørdagbok kan også være lurt. 

Hvis du er redd for nye selvmordsforsøk bør du følge med på om den aktuelle episoden blir verre, og om hun eventuelt opplever mye håpløshet, sinne/aggresjon og uro/angst. 

Anonymkode: 8f52a...de9

Tusen tusen takk for svar alle tre. ❤️ Jeg har lest svarene deres til datteren min og hun er svært takknemlig for alle råd og tips og deres omsorg.

Hun er sikker på at hun har vært hypoman. Det er ganske overbevisende tegn på dette. Bla annet impulskjøp av kjøretøy, piercinger etc. Og det har vært noen få episoder på det vi nå forstår heter blandet episode. Episoder hvor hun er oppstemt og deprimert på samme tid, samt føler seg helt gal. Denne gangen jobbet hun hardt for å få nye venner, trene, være sosial etter å ha flyttet, samt søke nytt studie, og dette utløste tydeligvis en blandet episode med nær fatal utgang.

Hun opplever nå å være over det verste og har et nytt håp siden diagnosekriteriene stemmer så godt. Da er det mulighet for medikamentutprøving og forhåpentligvis en mer stabil hverdag. Det å kunne komme til behandler med en diagnose for å jobbe for å finne ut om denne stemmer, er nok lettere enn å utelukke alle de mange diagnosene som involverer angst og depresjon.

Vi håper bare at DPS snur seg litt fort nå og finner en ny kvinnelig behandler som også har kompetanse på å sette diagnoser. Hvis ikke må vi bare gå privat.

 

Anonymkode: eefca...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

 

Tusen tusen takk for svar alle tre. ❤️ Jeg har lest svarene deres til datteren min og hun er svært takknemlig for alle råd og tips og deres omsorg.

Hun er sikker på at hun har vært hypoman. Det er ganske overbevisende tegn på dette. Bla annet impulskjøp av kjøretøy, piercinger etc. Og det har vært noen få episoder på det vi nå forstår heter blandet episode. Episoder hvor hun er oppstemt og deprimert på samme tid, samt føler seg helt gal. Denne gangen jobbet hun hardt for å få nye venner, trene, være sosial etter å ha flyttet, samt søke nytt studie, og dette utløste tydeligvis en blandet episode med nær fatal utgang.

Hun opplever nå å være over det verste og har et nytt håp siden diagnosekriteriene stemmer så godt. Da er det mulighet for medikamentutprøving og forhåpentligvis en mer stabil hverdag. Det å kunne komme til behandler med en diagnose for å jobbe for å finne ut om denne stemmer, er nok lettere enn å utelukke alle de mange diagnosene som involverer angst og depresjon.

Vi håper bare at DPS snur seg litt fort nå og finner en ny kvinnelig behandler som også har kompetanse på å sette diagnoser. Hvis ikke må vi bare gå privat.

 

Anonymkode: eefca...905

Jeg kjenner meg veldig igjen i å føle meg helt gal i en blandet episode. Det som utløste en blandet episode for henne er veldig typisk noe som kan utløse en bipolar episode. Høres veldig ut som om hun er bipolar, ja. Men fikk hun ikke noe utredning eller vurdering da hun var innlagt? Utrolig rart, og egentlig faglig uforsvarlig at de ikke gjorde en vurdering. De burde definitivt ha forstått det, hvor lenge var hun innlagt?

Ja, det er absolutt håp for henne. De aller fleste får god nytte av medisiner. Med medisiner og en stabil døgnrytme og gode rutiner er det fullt mulig å forbli stabil og symptomfri. Jeg opplever heller ingen personlighetsforandring eller avflating av humøret. Noen opplever det av antidepressiva, men det er ikke en vanlig bivirkning av stemningsstabiliserende. Kan hun få medisiner av fastlegen mens hun venter på utredning? 

Har dere hørt med DPS angående ventetid? Hvis ventetiden er lang ville jeg gått til en privat psykiater som kan gjøre en vurdering og skrive ut medisiner ganske raskt. Jo flere og lengre episoder jo verre blir den bipolare lidelsen og jo vanskeligere blir det å behandle den. Så hvis den aktuelle episoden varer lenge kan det forverre prognosen, det samme hvis hun opplever flere episoder. Så tidlig behandling er viktig for prognosen. 

Anonymkode: 8f52a...de9

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg veldig igjen i å føle meg helt gal i en blandet episode. Det som utløste en blandet episode for henne er veldig typisk noe som kan utløse en bipolar episode. Høres veldig ut som om hun er bipolar, ja. Men fikk hun ikke noe utredning eller vurdering da hun var innlagt? Utrolig rart, og egentlig faglig uforsvarlig at de ikke gjorde en vurdering. De burde definitivt ha forstått det, hvor lenge var hun innlagt?

Ja, det er absolutt håp for henne. De aller fleste får god nytte av medisiner. Med medisiner og en stabil døgnrytme og gode rutiner er det fullt mulig å forbli stabil og symptomfri. Jeg opplever heller ingen personlighetsforandring eller avflating av humøret. Noen opplever det av antidepressiva, men det er ikke en vanlig bivirkning av stemningsstabiliserende. Kan hun få medisiner av fastlegen mens hun venter på utredning? 

Har dere hørt med DPS angående ventetid? Hvis ventetiden er lang ville jeg gått til en privat psykiater som kan gjøre en vurdering og skrive ut medisiner ganske raskt. Jo flere og lengre episoder jo verre blir den bipolare lidelsen og jo vanskeligere blir det å behandle den. Så hvis den aktuelle episoden varer lenge kan det forverre prognosen, det samme hvis hun opplever flere episoder. Så tidlig behandling er viktig for prognosen. 

Anonymkode: 8f52a...de9

Takk igjen for svar. Personalet på sykehuset var mest opptatt av å sende henne hjem. Og det ble gjort lite suicidvurdering etter min mening. Så personlig er jeg ikke spesielt imponert over den psykiske utredningen. Faktisk var det en helt vanlig somatisk sykepleier som gjorde best jobb kun i kraft av å være medmenneske. 

Jeg vet dessverre ikke om fastlegen vil tørre å skrive ut medisiner. Han er spesialist, men virker lite kompetent på psykiatri. Vi har allerede bestemt at skjer det ikke noe innen en uke, så går vi privat. Jeg skal prøve å få henne til å ringe DPS i morgen for å sjekke hvor langt de er kommet i byttet av behandler. I lys av suicidforsøket håper jeg at hun får en psykolog denne gangen, og ikke en psykiatrisk sykepleier. 

Det er veldig oppløftende å høre at du fungerer bra på medisiner. Det verste ville jo være at hun ble verre på medisiner enn uten.

Anonymkode: eefca...905

[AnonymBruker]

Medikament for bipolar lidelse skal rekvireres av spesielt først, ikke vits i å spørre fastlege. Han kan henvise dere til avtalespesialist men det er jo heller ikke noe poeng nå som dere er inne i DPS sitt system. 
 

Hypomani skal diagnostiskes av helsepersonell, ikke din datter selv. Hun kan tro og foreslå at hun har hypomane episoder men fastslå det kan hun ikke. Vær tydelige på hva dere tror. Nå som hun er ute av sykdomsepisoden haster det ikke med akutt medikament. Dps vet sikkert hva de driver med. Hun blir sikkert utredet og deretter satt på Lamictal. Eventuelt litium om mani er en del av de blandede episodene. Høres dog ikke sånn ut. 

Anonymkode: edd03...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk igjen for svar. Personalet på sykehuset var mest opptatt av å sende henne hjem. Og det ble gjort lite suicidvurdering etter min mening. Så personlig er jeg ikke spesielt imponert over den psykiske utredningen. Faktisk var det en helt vanlig somatisk sykepleier som gjorde best jobb kun i kraft av å være medmenneske. 

Jeg vet dessverre ikke om fastlegen vil tørre å skrive ut medisiner. Han er spesialist, men virker lite kompetent på psykiatri. Vi har allerede bestemt at skjer det ikke noe innen en uke, så går vi privat. Jeg skal prøve å få henne til å ringe DPS i morgen for å sjekke hvor langt de er kommet i byttet av behandler. I lys av suicidforsøket håper jeg at hun får en psykolog denne gangen, og ikke en psykiatrisk sykepleier. 

Det er veldig oppløftende å høre at du fungerer bra på medisiner. Det verste ville jo være at hun ble verre på medisiner enn uten.

Anonymkode: eefca...905

Fastlege kan ikke skrive ut stemningsstabiliserende hvis ikke det allerede er startet opp av spesialist. Datteren din trenger psykiater, ikke psykolog. Nå i ferietid ville jeg beregnet ekstra lang ventetid, det tar fort noen måneder å bytte behandler.

Anonymkode: 0cb8e...3dc

[Ulven]

Feil.

 

Endret 22. juni 2022 av Ulven

[AnonymBruker]

Vi er to søsken som i voksen/meget voksen alder fikk diagnosen BP2 og ADD.

Jeg fikk BP2 privat i sent 30-årene, hos Psykia og Dr. Thor Kvakkestad. Anbefales. Arv fra farsside.

Jeg ble satt på Wellbutrin, Lamictal og Seroquel. Wellbutrin har vist seg å være min "grunnmur". Lamictal har ingen effekt på meg. Seroquel tok et år av livet mitt. Jeg gikk i en døs og halsen var en ørken. Tørste er ikke bivirkning, så jeg fant ikke koblingen før jeg gikk tom, hodet klarnet og tørsten var borte. Jeg bruker i dag kun Wellbutrin. Aldri hatt psykose eller noen oppfølging. Privat er for dyrt, det offentlige ikke tilgjengelig og mangler min tillit uansett. 

I slutten av 40-årene får jeg endelig min bror som har slitt mest med angst/panikk-angst, men jeg har også sett ham være depresjon og i hypomani, til privat, Ressursklinikken v Dr. Falkum i Lillestrøm.

Han får BP2, ADD og PTSD. Jeg tar data-test tilbudt av Dr. Falkum da jeg har vært tilstede ved min brors utredning og likhetene er påfallende for ham.

Min bror har tidligere fått Wellbutrin og det gikk skikkelig galt. Det tålte ikke han. Hans "grunnmur" er Lamictal. Før den lå han mest på badegulvet med muskelsmerter og angst. Nå lever han normalt. 

ADD-diagnosen tror jeg kommer av barndomstrumer/livstraumer og to liv i giftig stress.  Mate Gabor

Han har en bok, skrevet sammen med psykolog Gordon Neufeldt som kanskje kan være til hjelp for dere foreldre. 

Hold on to your kids

Hun er heldig som har dere.

De to overvnte Psykiaterne går jeg god for, men må presisere, ingen andre ved Ressursklinikken. Psykia kjenner jeg kun til Thor Kvakkestad. Sjekk alltid Legelisten først om dere går privat. Raske men grundige diagnoser og medisinering. Ingen psykoterapi, kun klinisk diagnostisering v/samtale, utfylling av skjema hjemme og hos dere, komparative opplysninger. Både du og far får sitte sammen med henne hos Dr.Falkum i Lillestrøm, evt i sofa utenfor kontoret med døren åpen vet jeg.

Psykia tilbyr bredere om man ønsker. 

Ønsker dere alle et tilfreds liv med bluss av lykke. 

Anonymkode: 7b485...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk igjen for svar. Personalet på sykehuset var mest opptatt av å sende henne hjem. Og det ble gjort lite suicidvurdering etter min mening. Så personlig er jeg ikke spesielt imponert over den psykiske utredningen. Faktisk var det en helt vanlig somatisk sykepleier som gjorde best jobb kun i kraft av å være medmenneske. 

Jeg vet dessverre ikke om fastlegen vil tørre å skrive ut medisiner. Han er spesialist, men virker lite kompetent på psykiatri. Vi har allerede bestemt at skjer det ikke noe innen en uke, så går vi privat. Jeg skal prøve å få henne til å ringe DPS i morgen for å sjekke hvor langt de er kommet i byttet av behandler. I lys av suicidforsøket håper jeg at hun får en psykolog denne gangen, og ikke en psykiatrisk sykepleier. 

Det er veldig oppløftende å høre at du fungerer bra på medisiner. Det verste ville jo være at hun ble verre på medisiner enn uten.

Anonymkode: eefca...905

Hvor lenge var hun innlagt? Gjorde de noen vurdering i det hele tatt på sykehuset? Har hun vært innom psykiatrisk poliklinikk eller innlagt tidligere?

Mange fastleger har ikke noe særlig kompetanse på psykiatri, dessverre. Det høres veldig lurt ut å gå privat hvis det ikke skjer noe innen en uke. Noen fastleger med kompetanse innen psykiatri skriver også ut f.eks Lamictal eller andre stemningsstabiliserende, men de færreste gjør det. Det er uansett viktig å starte behandlingen tidlig, da flere og langvarige episoder forverrer prognosen. Jo flere episoder, jo høyere sannsynlighet for nye episoder. Selvfølgelig individuelt hvor godt man responderer på behandling, men generelt sett. Særlig siden de med bipolar tilstedeværelse av blandede episoder har dårligere prognose enn de med utelukkende "rene" episoder, generelt sett. Hun trenger en psykiater for vurdering av medisiner, men de jobber i team på DPS, så hun får nok snakke med en psykiater angående medisiner uansett, gitt at de setter diagnosen. 

De færreste med bipolar lidelse blir verre av medisiner, gitt at det ikke er antidepressiva. Antidepressiva kan utløse mani, forverre depresjon og føre til raske svingninger. Det kan ta tid å finne riktig medisin, men det finnes høyst sannsynlig en eller flere medisiner som kan hjelpe henne. Mange trenger en kombinasjon av flere ulike medisiner. 

Hvor sikre er dere på at hun har bipolar lidelse? Varer de oppstemte episodene hennes i minst fire dager, og depresjonene i minst to uker? En blandet episode må vare i minst en uke. Kan jeg spørre hvilke symptomer hun har i oppstemte faser? Impulsiv atferd etc kan også skyldes andre tilstander enn bipolar lidelse. Det er noen som tror at de har hypomanier men det er mye som kan føre til humørsvingninger og oppstemthet. Noen kan f.eks få mani-lignende symptomer av stress. Noen kan også bare ha en usedvanlig god periode etter en depresjon, og tolke dette som hypomani. Kjenner til ei som får mani-ligende symptomer pga PMDD. Migrene kan også forårsake hypomani-lignende symptomer som aura, men dette er nokså sjeldent. Kraftig angst og blandede episoder kan også minne om hverandre. Kjenner ei  som trodde at hun hadde bipolar lidelse, men det viste seg å være en kombinasjon av en veldig god periode og emosjonell instabilitet. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Medikament for bipolar lidelse skal rekvireres av spesielt først, ikke vits i å spørre fastlege. Han kan henvise dere til avtalespesialist men det er jo heller ikke noe poeng nå som dere er inne i DPS sitt system. 
 

Hypomani skal diagnostiskes av helsepersonell, ikke din datter selv. Hun kan tro og foreslå at hun har hypomane episoder men fastslå det kan hun ikke. Vær tydelige på hva dere tror. Nå som hun er ute av sykdomsepisoden haster det ikke med akutt medikament. Dps vet sikkert hva de driver med. Hun blir sikkert utredet og deretter satt på Lamictal. Eventuelt litium om mani er en del av de blandede episodene. Høres dog ikke sånn ut. 

Anonymkode: edd03...56a

Lamictal har ingen eller svært dårlig effekt på maniske eller hypomane symptomer i følge de fleste studier, så hvis hun aktuelt har en blandet episode så vil ha lamictal sannsynligvis ha dårlig effekt, men det kan selvfølgelig være at det fungerer. Seroquel er også mye brukt mot både bipolar depresjon og mani eller hypomani. 

Anonymkode: 8f52a...de9

[AnonymBruker]

Har stor forståelse for at det opplevdes traumatisk når hun måtte snakke om ting som minnet om vonde opplevelser. Og det er viktig ned god kjemi med behandler. Men behandleren trenger også tid på å bli kjent med hennes grenser. Har dere vurdert å bli med på de neste timene og så hjelpe til at det går litt roligere for seg? Hvis psykiateren er enig i diagnosen vil han jo kunne skrive ut medisiner og dere har en start. Husk - dere er ikke fagfolk, det kreves fagkompetanse for å stille diagnoser.

Anonymkode: 4a97e...126

[_popcorn_]

Ryddet for krenkende innlegg og brukerangrep, og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor lenge var hun innlagt? Gjorde de noen vurdering i det hele tatt på sykehuset? Har hun vært innom psykiatrisk poliklinikk eller innlagt tidligere?

Hvor sikre er dere på at hun har bipolar lidelse? Varer de oppstemte episodene hennes i minst fire dager, og depresjonene i minst to uker? En blandet episode må vare i minst en uke. Kan jeg spørre hvilke symptomer hun har i oppstemte faser? Impulsiv atferd etc kan også skyldes andre tilstander enn bipolar lidelse. Det er noen som tror at de har hypomanier men det er mye som kan føre til humørsvingninger og oppstemthet. Noen kan f.eks få mani-lignende symptomer av stress. Noen kan også bare ha en usedvanlig god periode etter en depresjon, og tolke dette som hypomani. Kjenner til ei som får mani-ligende symptomer pga PMDD. Migrene kan også forårsake hypomani-lignende symptomer som aura, men dette er nokså sjeldent. Kraftig angst og blandede episoder kan også minne om hverandre. Kjenner ei  som trodde at hun hadde bipolar lidelse, men det viste seg å være en kombinasjon av en veldig god periode og emosjonell instabilitet. 

 

Anonymkode: 8f52a...de9

Hun var innlagt i 12 timer.  Og mye av den tiden gikk jo til somatiske undersøkelser og behandling. Psykiatrisk sykepleier var inne for å sjekke noen ganger, men siden han beskyldte henne for å gjøre dette for å få oppmerksomhet, ble det ikke helt god stemning kan man vel si. 

Vi er så sikre som det er mulig å være på at det er bipolar. Når vi i tillegg har to forholdsvis nære familiemedlemmer med bipolar type 1 og 2, har vi også den arvelige faktoren inne i bildet. 

I tidlig ungdom og fram til sen pubertet var depresjonene det mest fremtredende. Da hun ble ung voksen begynte hun å få episoder med hypomanilignende adferd. Bla grandiositet, mye energi, lite søvn, veldig spontan adferd med visse dårlige avgjørelser, mye mer sosial og utadvent, rastløs, og snakker mye og fort. I tillegg et litt høyt forbruk av alkohol i disse periodene. Samt lite konsekvenstenkende ang økonomi og penger.

Når hun er deprimert føler hun seg som en zombie, føler seg tom, utenforskap, suicidale tanker, men ikke planer, mindre interesse for de tingene hun normalt interesserer seg for, mindre motivasjon og økt søvn Hun synes depresjonen er letter å håndtere enn det som vi mistenker er blandede episoder. Når hun lander etter en hypoman periode, og bikker ned, føler hun seg veldig flau over adferden hun har utvist.

Under det vi nå antar er en blandet episode, føler hun seg gal, tankene er høyt og lavt uten ro, hun føler seg ikke riktig, føler "derealization" og "depersonalization" Både oppe og langt nede samtidig. Hun har hatt et par, muligens tre slike episoder.

Hun har forsåvidt vært litt innom psykisk helsevern i tidlig ungdom, men det er først nå det har vært tid og mulighet i forhold til studiene til å ta skikkelig tak i dette. 

 

Anonymkode: eefca...905

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har stor forståelse for at det opplevdes traumatisk når hun måtte snakke om ting som minnet om vonde opplevelser. Og det er viktig ned god kjemi med behandler. Men behandleren trenger også tid på å bli kjent med hennes grenser. Har dere vurdert å bli med på de neste timene og så hjelpe til at det går litt roligere for seg? Hvis psykiateren er enig i diagnosen vil han jo kunne skrive ut medisiner og dere har en start. Husk - dere er ikke fagfolk, det kreves fagkompetanse for å stille diagnoser.

Anonymkode: 4a97e...126

Vi blir selvfølgelig med når dette er nødvendig, men pr nå tenker jeg det er mest riktig at hun starter prosessen med den nye psykologen på egen hånd. Hun har forøvrig allerede fått time hos psykologspesialist, så hun vil veldig snart være i gang med utredning. Hun har blitt mye bedre på å sette grenser de siste par årene. Men akkurat denne behandleren hun kom til først trykket på en del knapper som ikke var forenlige med godt samarbeid.

Anonymkode: eefca...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hun var innlagt i 12 timer.  Og mye av den tiden gikk jo til somatiske undersøkelser og behandling. Psykiatrisk sykepleier var inne for å sjekke noen ganger, men siden han beskyldte henne for å gjøre dette for å få oppmerksomhet, ble det ikke helt god stemning kan man vel si. 

Vi er så sikre som det er mulig å være på at det er bipolar. Når vi i tillegg har to forholdsvis nære familiemedlemmer med bipolar type 1 og 2, har vi også den arvelige faktoren inne i bildet. 

I tidlig ungdom og fram til sen pubertet var depresjonene det mest fremtredende. Da hun ble ung voksen begynte hun å få episoder med hypomanilignende adferd. Bla grandiositet, mye energi, lite søvn, veldig spontan adferd med visse dårlige avgjørelser, mye mer sosial og utadvent, rastløs, og snakker mye og fort. I tillegg et litt høyt forbruk av alkohol i disse periodene. Samt lite konsekvenstenkende ang økonomi og penger.

Når hun er deprimert føler hun seg som en zombie, føler seg tom, utenforskap, suicidale tanker, men ikke planer, mindre interesse for de tingene hun normalt interesserer seg for, mindre motivasjon og økt søvn Hun synes depresjonen er letter å håndtere enn det som vi mistenker er blandede episoder. Når hun lander etter en hypoman periode, og bikker ned, føler hun seg veldig flau over adferden hun har utvist.

Under det vi nå antar er en blandet episode, føler hun seg gal, tankene er høyt og lavt uten ro, hun føler seg ikke riktig, føler "derealization" og "depersonalization" Både oppe og langt nede samtidig. Hun har hatt et par, muligens tre slike episoder.

Hun har forsåvidt vært litt innom psykisk helsevern i tidlig ungdom, men det er først nå det har vært tid og mulighet i forhold til studiene til å ta skikkelig tak i dette. 

 

Anonymkode: eefca...905

Ble hun ikke vurdert av psykiater eller lege? Det er absolutt ikke faglig forsvarlig. På mitt sykehus blir alle som er innlagt etter selvmordsforsøk vurdert av vakthavende lege på akuttpsykiatrisk som alltid konfererer med bakvakt/psykiater. De aller fleste får også tilbud om innleggelse etter et selvmordsforsøk. Utrolig at de bare skrev henne ut, og enda verre at behandlingen på DPS ikke har startet. Det må ha vært utrolig vanskelig for henne å bli møtt på den måten, særlig når hun hadde det så vondt fra før av, det er virkelig ikke slik det bør være. 

Høres veldig ut som hypomani, ja. Omtrent slik som mine hypomanier, men jeg har flere symptomer i tillegg som paranoia, tankeforstyrrelser, sanseforstyrrelse, derealisasjon og depersonalisasjon, angst osv, men jeg opplever i tillegg maniske episoder hvor jeg får psykotiske symptomer og uttalt funksjonssvikt, så det kan være vanskelig for meg å vurdere hvor grensen mellom hypomani og mani går.  Jeg synes uansett det du beskriver høres ut som tekstbok hypomani. Jeg synes også at blandede episoder klart er verre enn depresjon, man føler seg gal. Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av hennes blandede episoder. 

Ja, det var en god stund siden. Så hun trenger virkelig en skikkelig vurdering, men helt utrolig at hun ikke fikk det etter selvmordsforsøket. Dette er kanskje litt fælt å si, men jeg fikk klart bedre hjelp etter at jeg ble diagnostisert med bipolar lidelse. Erfaringsmessig så blir man tatt mer seriøst, og jeg kjenner til flere som har samme erfaring. Det trenger ikke å ta så lang tid å utrede bipolar lidelse hvis diagnosen er rimelig klar. Jeg slet med depresjoner i flere år, og fikk til slutt spørsmål om oppstemte episoder. Etter ca. 2-3 timers utredning fikk jeg diagnosen bipolar lidelse type 2, så det var ikke veldig tidkrevende. Jeg fikk medisiner umiddelbart etter at diagnosen ble satt. Lidelsen utviklet seg et år senere til type 1, men i dag er jeg mye bedre takket være terapi og medisiner. I dag studerer jeg, og har et ganske greit liv. Så det er absolutt håp. 

 

Anonymkode: 8f52a...de9