Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og kjæresten har vært sammen i 1,5 år, hvor vi har hatt avstandsforhold. Det har fungert veldig fint og vi møtes jevnlig.

Vi er ganske ulike personlighetsmessig; jeg er veldig energisk, utadvendt og pratsom, mens han er veldig avslappet, stille og rolig, men kan er også veldig sosial. Jeg kan bli litt mye i blant, og jeg liker for så vidt hvordan vi balanserer hverandre til tider. Men det er ofte vanskelig da humøret mitt og energien min blir preget av hans tilnærming. Jeg er høysensitiv så jeg tar veldig til meg andres energi, slik at dette skjer ikke bare med han, men er vel i denne relasjonen det blir mest tydelig for meg. 

Lurer på om noen har erfaring med dette eller noen tips til hva jeg kan gjøre for å skape mer ro i meg selv? Er ikke aktuelt å gjøre det slutt, har aldri møtt et bedre menneske enn han og vil gjøre alt jeg kan for at vi skal fungere sammen i lengden. 

Anonymkode: fa875...ccf

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner igjen dette fra ei venninne, som var i et slikt forhold i mange år. Det endte dessverre ikke bra.

Personlighetstrekk blir sterkere ved alderen. Det skurret litt her og der, hele veien. Men hun dro ut og fant på ting med oss, han foretrakk bøker, eller rolig kveld med kompiser. Da de fikk barn så alt ut til å bli bedre, for da roet hun seg mer hjemme. Men... da det virkelig skar seg var når barna var 4-5. Hun var overmoden for å komme seg ut på livet igjen, bare ut å spise, på en storbytur, og slikt. Han ville helst være hjemme. Hun ble mer og mer negativ, og endte til slutt med å falle for en annen hun klaffer mye bedre med.

men, ingen forhold er like, og du skriver jo at han er ganske sosial

Anonymkode: 5be91...845

AnonymBruker
Skrevet

Er det han som har sagt at du kan bli "litt mye i blant"? Og hva mener du med at humøret ditt preges av hans tilnærming? Dersom du er nødt til å legge lokk på deg selv og tone ned din egen personlighet rundt ham vil jo ikke dette forholdet vare. 

Anonymkode: 1d798...437

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner igjen dette fra ei venninne, som var i et slikt forhold i mange år. Det endte dessverre ikke bra.

Personlighetstrekk blir sterkere ved alderen. Det skurret litt her og der, hele veien. Men hun dro ut og fant på ting med oss, han foretrakk bøker, eller rolig kveld med kompiser. Da de fikk barn så alt ut til å bli bedre, for da roet hun seg mer hjemme. Men... da det virkelig skar seg var når barna var 4-5. Hun var overmoden for å komme seg ut på livet igjen, bare ut å spise, på en storbytur, og slikt. Han ville helst være hjemme. Hun ble mer og mer negativ, og endte til slutt med å falle for en annen hun klaffer mye bedre med.

men, ingen forhold er like, og du skriver jo at han er ganske sosial

Anonymkode: 5be91...845

Takk for svar. Nei, forstår denne problematikken. Men typen min kan være enda mer sosial enn meg i blant, han har mange venner, liker ikke å bruke så mye av tiden sin inne og er ganske aktiv av seg. Dette gjør jo at vi også funker veldig bra sammen, for jeg er også slik. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det han som har sagt at du kan bli "litt mye i blant"? Og hva mener du med at humøret ditt preges av hans tilnærming? Dersom du er nødt til å legge lokk på deg selv og tone ned din egen personlighet rundt ham vil jo ikke dette forholdet vare. 

Anonymkode: 1d798...437

Nei, han har aldri sagt dette og han ønsker ikke at jeg skal regulere meg på noen måte. Hele problemet her ligger jo hos meg, at jeg lar meg påvirke sånn av andres energi og at jeg overtenker hvordan andre føler/tenker. Jeg vet jo innerst inne at han bare er sånn, og at han trives godt rundt meg/foretrekker at jeg er sprudlende, prater mye osv, men jeg sliter med at humøret mitt skifter helt etter hvordan andres humør er, noe som ikke er bra. 

har bestilt time hos psykolog, men blir så frustrert av mine egne følelser og vil ikke være slik. 

AnonymBruker
Skrevet

Energisk, utadvendt, pratsom - og høysensitiv?

Bestem deg. 

Anonymkode: 36b4d...dc3

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Energisk, utadvendt, pratsom - og høysensitiv?

Bestem deg. 

Anonymkode: 36b4d...dc3

Du vet man kan være høysensitiv og ekstrovert samtidig? Høysensitiv er ikke synonymt med introvert. Det er slitsomt, men jeg prøver å jobbe med det. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
KALK skrev (18 minutter siden):

Nei, han har aldri sagt dette og han ønsker ikke at jeg skal regulere meg på noen måte. Hele problemet her ligger jo hos meg, at jeg lar meg påvirke sånn av andres energi og at jeg overtenker hvordan andre føler/tenker. Jeg vet jo innerst inne at han bare er sånn, og at han trives godt rundt meg/foretrekker at jeg er sprudlende, prater mye osv, men jeg sliter med at humøret mitt skifter helt etter hvordan andres humør er, noe som ikke er bra. 

har bestilt time hos psykolog, men blir så frustrert av mine egne følelser og vil ikke være slik. 

Men noe i kommunikasjonen dere imellom må jo gå galt når han får deg til å føle slik. Har du eksempler på situasjoner hvor dere er sammen og du blir usikker? 

Anonymkode: 1d798...437

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du må bare bestemme deg for om du kan leve med slik ulikhet. Det vil ikkesant forandre seg.

Som høysensitiv må du også lære deg å "lukke" deg mer for andres energi  ellers blir du utslitt. 

Anonymkode: c4d3f...5bd

AnonymBruker
Skrevet

Du høres slitsom ut.

Anonymkode: 6a99f...fd1

AnonymBruker
Skrevet

Hva er det han gjør som "smitter over" på deg?

Det er tydeligvis ikke å være rolig, for det hadde jo vært greit? Er det humøret? Er det derfor det er et problem? Er han sur? 

Jeg forstår ikke hva som er greia her. Jeg er introvert selv, med en ekstrovert mann. Han er ute og finner på ting uten meg stadig vekk, og jeg koser meg med å være hjemme og koser meg med å slippe å være ute blant folk. Er glad på hans vegne at han gjør ting som han liker. 

Anonymkode: 7dc0c...3a0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner ikke helt hva som er problemet her, virker ikke egentlig som om det er han utifra hva du skriver. 

Jeg har vært i forhold med ulikt energinivå og det fungerer ikke for meg. Mens jeg vil finne på ting, være sosial, utforske og ikke klarer å sitte i sofaen har det blitt helt kræsj med typer som er svært bedagelig og kunne sittet i en stol og drukket øl hele dagen. Eller som ikke engasjerer seg i en samtale når vi er flere, som ikke tar ingenativ til nærheten så mye som jeg gjør. Nå har jeg en kjæreste som har likt energinivå som meg og det er helt annen flyt i hverdagen. Vi påvirker hverandre positivt til å gjøre ting sammen, og gleder oss over de samme tingene. Er helt grusomt å føle seg som den eneste med livsenergi over tid, og som alltid får ting til å skje. 

Det er jo dette som er ulikt energinivå. 

Anonymkode: 7bf65...021

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...