Noen som har gått fra mannen, og fått et bedre liv?

[AnonymBruker]

Vi har to barn i barneskolen, og jeg har ønsket å holde familien samlet lenge. Han har en jobb han trives med og bidrar økonomisk og med å leke med barna men han gjør ingenting, og da, mener jeg ingenting, hjemme. Han jobber dagtid, jeg jobber turnus. Når jeg kommer hjem fra kveldsvakt er det kaos, hverdag eller helg. Da sovner ikke barna før kl. 23:40 fordi han ikke evner å pusse tenner og legge dem, og de blir sure som frø dagen etter når de skal på skolen. Nå er det ferie, men det er så ille om jeg kommer hjem på morgenen, det er aldri en oppvask tatt eller ungene pusset tenner og lagt på en normal måte, de sovner bare i sofaen når de blir stuptrøtte. Når jeg kommer hjem har han "fri" og legger seg i senga med mobilen om han ikke allerede ligger der. Jeg er så sliten men har vanskelig for å bryte ut og starte på nytt med jobb, leilighet og alt som følger med å gå fra mannen. Samvær kommer til å bli vanskelig fordi ungene ikke har rutiner når han er med dem. Kanskje kommer de seg ikke på skolen engang hvis jeg ikke er der, og får ikke pusset tenner eller børstet hår på en uke. 

Anonymkode: 34d71...b19

[tånegla]

Han kommer nok til å skjerpe seg om han blir alenepappa. En uke uten særlig søvn, ustelt hår og skittent tøy fører kjapt til en bekymringsmelding til barnevern fra skole. 

Du høres ut som om du finner på unnskyldninger for å ikke gå, altså virker du ikke ferdig med ham. Jeg anbefaler at du sleper ham med på familierådgivning først. Prøv å få et liv dere begge kan leve med, alt skal ikke gå etter din pipe. Men om det er slik du beskriver må det god skjerpings til fra hans side. Og du må slakke på krava. 
 

[AnonymBruker]

Jepp myyyye bedre. Jeg var også utslitt i forholdet. Helt grusomt. Men ting ble 10 ganger enklere, selvom jeg så og si ble alene med begge barna. Han hadde i starten overnatting med barna fra lørdag til søndag. Men han taklet det ikke og største ble ødelagt. Så gjorde vi om nå og da at han heller har samvær noen timer lørdag med ene og noen timer søndag med andre. 

Selvom det føles som det kan bli tungt å gå fra hverandre,  vil du få det bedre med deg selv og slippe alle de tingene som går og gnager deg ihjel. Stor klem 💖

Anonymkode: bce56...0f2

[AnonymBruker]

Har 2 barn alene 100 %, og det var en BEFRIELSE å bli kvitt det voksne mannebarnet. Jeg har det SÅ mye bedre med meg selv og barna mine!!!

Anonymkode: 939f9...b53

[Jøyemeg]

Hver eneste gang har det blitt bedre ❤️

[AnonymBruker]

Hvis de ikke kommer seg på skolen i hans uker, så kan han ikke ha samvær på ukedager. Enkelt og greit, og du har OK dokumentasjon fra skolen.

Høres ut som unnskyldning, TS.

Anonymkode: d6ba0...988

[AnonymBruker]

Ja, mye bedre. Han gjorde ingenting verken med barn eller hus, og var konstant sur og aggressiv. Jeg har mindre husarbeid å gjøre nå, og jeg og barnet har en mer stabil hverdag. 

Han har barnet på samvær, og jaggu klarer han både å rydde, legge barnet og ellers ta godt vare på ham selv om jeg ikke er der. Han gidda bare ikke tidligere. 

Om mannen din ikke evner å gjøre det der så må han være tilbakestående, men det er han åpenbart ikke når han har en vanlig jobb. Han vet du gjør det, og gidder derfor ikke. 

Anonymkode: 32535...05b

[AnonymBruker]

Ja. Var som om freden senket seg. Jeg gjør like mye husarbeid nå som før, men fant roen. Det er noe med at man skal dele ansvaret med partneren sin, og så melder de seg helt ut. Irritasjon og mangel på respekt, jeg lagde unnskyldninger for ham, maste på ham.... så slapp jeg taket på ham og har sjelden hatt det så rolig inni meg. 

Anonymkode: 9da16...542

[AnonymBruker]

Oh yes, alt ble mye bedre, og jeg har ikke angret et sekund☀️
 

Anonymkode: 9e739...a00

[AnonymBruker]

Fikk et nytt og fantastisk liv. Brukte mange år på å bestemme meg og var redd for alt mulig, men absolutt alt har gått bedre enn forventet. Følelsen av å ha mitt eget hjem der jeg slipper å irritere meg over ham er ubeskrivelig. Hverdagen er mye enklere. Barna har tatt overgang superfint og vi er mye gladere sammen. Og fyren skjerpet seg altså betraktelig - han har orden på det meste med barna i sine uker. Han ville ikke skilles og han ville ikke bidra, men han ble til slutt tvunget til begge deler. 

Anonymkode: f537c...0ac

[AnonymBruker]

Det er viktig at du skjærer gjennom ifht tannpuss.  ❤

Har selv et barn som plutselig fikk flere hull pga manglende tannpuss  i samværsuker hos far . Og det kun på ett år. Barnet utviklet tannlegeskrekk. Far løy om tannpuss.  I etterkant kom sannheten frem . 😪

Anonymkode: 9c3c8...384

[Tanuki]

16 hours ago, tånegla said:

Han kommer nok til å skjerpe seg om han blir alenepappa. En uke uten særlig søvn, ustelt hår og skittent tøy fører kjapt til en bekymringsmelding til barnevern fra skole. 

Du høres ut som om du finner på unnskyldninger for å ikke gå, altså virker du ikke ferdig med ham. Jeg anbefaler at du sleper ham med på familierådgivning først. Prøv å få et liv dere begge kan leve med, alt skal ikke gå etter din pipe. Men om det er slik du beskriver må det god skjerpings til fra hans side. Og du må slakke på krava. 
 

Slakke på krava når han ikke gjør en dritt i utgangspunktet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fikk et nytt og fantastisk liv. Brukte mange år på å bestemme meg og var redd for alt mulig, men absolutt alt har gått bedre enn forventet. Følelsen av å ha mitt eget hjem der jeg slipper å irritere meg over ham er ubeskrivelig. Hverdagen er mye enklere. Barna har tatt overgang superfint og vi er mye gladere sammen. Og fyren skjerpet seg altså betraktelig - han har orden på det meste med barna i sine uker. Han ville ikke skilles og han ville ikke bidra, men han ble til slutt tvunget til begge deler. 

Anonymkode: f537c...0ac

Akkurat sånn det ble her også. 

Anonymkode: 6e7c5...8ef

[AnonymBruker]

Ja!!!! Så deilig å bli kvitt mannebarnet 😃

Anonymkode: cb51c...470

[exictence]

ja, en befrielse å kunne være seg selv

[Hippogriff]

Ja. Mye bedre liv. En gedigen befrielse. 

Ut fra det du sier kan det godt hende du får det betydelig bedre alene. En voksen mann generer ganske mye rot, skitt og merarbeid dersom han verken bidrar rundt seg eller ordner opp etter seg selv. Det er mye enklere å bare ha seg selv og barna å ordne opp etter - i tillegg er det mye enklere å få barna til å ordne opp etter seg når de ikke kan si "jammen pappa rydder jo heller ikke etter seg". 

[intexus40]

Hva slags mannfolk er det dere har klart å lage barn sammen med... Blir trist av å lese hvor lite tak det er i enkelte mannfolk... ehhh forvokste unger...

Jeg er mann, Jeg flyttet også fra min kone da ting overhodet ikke fungerte på noe plan. Vurderte lenge, pga hensyn til barn osv.. men når avgjørelsen først var tatt og jeg ser tilbake på endringen dette har fått på både min egen og barnas velvære så angrer jeg absolutt ingenting.

 

 

 

[AnonymBruker]

intexus40 skrev (6 minutter siden):

Hva slags mannfolk er det dere har klart å lage barn sammen med... Blir trist av å lese hvor lite tak det er i enkelte mannfolk... ehhh forvokste unger...

Jeg er mann, Jeg flyttet også fra min kone da ting overhodet ikke fungerte på noe plan. Vurderte lenge, pga hensyn til barn osv.. men når avgjørelsen først var tatt og jeg ser tilbake på endringen dette har fått på både min egen og barnas velvære så angrer jeg absolutt ingenting.

 

 

 

Mange av oss forstår ikke hvor gale det er/blir før man får barn. Jeg var gift med mannen min i ti år før barna kom. Men han reiste mye med jobb, og jeg holdt stort sett orden i hus og heim alene. Når han først var hjemme var vi mye på farten. Så jeg fikk aldri sett hvordan han (ikke) fungerer i en A4 tilværelse med alt det innebærer.

Anonymkode: a7136...42b

[Hippogriff]

intexus40 skrev (28 minutter siden):

Hva slags mannfolk er det dere har klart å lage barn sammen med... Blir trist av å lese hvor lite tak det er i enkelte mannfolk... ehhh forvokste unger...

Jeg er mann, Jeg flyttet også fra min kone da ting overhodet ikke fungerte på noe plan. Vurderte lenge, pga hensyn til barn osv.. men når avgjørelsen først var tatt og jeg ser tilbake på endringen dette har fått på både min egen og barnas velvære så angrer jeg absolutt ingenting.

I utgangspunktet enig med deg (selvfølgelig), men med mindre mannen har barn fra før så vet man ikke hvordan han er som far før barnet faktisk kommer til verden. Det er en voldsom omveltning å få barn, og forpliktelsene blir helt annerledes. Før man får barn er det jo ikke noe problem om den andre jobber mye overtid, har mye egentid, bruker mye penger på seg selv, og de voldsomme mengdene med rot osv som en familie med barn genererer kan ikke sammenlignes med det to voksne greier å få til. Så svaret er vel ganske enkelt at dette er det vanskelig å vite på forhånd. 

[tånegla]

Tanuki skrev (1 time siden):

Slakke på krava når han ikke gjør en dritt i utgangspunktet?

Det er TS sin versjon vi får her. Vil tro at han gjør alle de "usynlige" tingene som menn ofte gjør. Bil, hage osv. Ville bare påpeke at man gjerne har forventninger til sin partner som gjerne er urealistiske. 

 

Tilbake til TS sit opprinnelige spørsmål, som jeg ikke svarte på.

-Ja jeg fikk et bedre liv uten mannen, det tok meg noen år å komme på beina igjen men ser i etterkant at det var verdt det. Nå gikk jeg av andre grunner enn hvordan vi fordelte husarbeid da.    Det TS må tenke på er: Barnepass når hun jobber turnus, evt jobb bytte. Nettverk som kan avlaste, evt hvordan dette kan løses. Snakke med skole om bekymringer ifht fars omsorgsevne. Kom deg ut av forholdet om du ikke har det bra!