Kronisk syk og dårlig behandlet av familie

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med alvorlig utmattelse og smerter som har blitt stadig verre de siste årene. Ble diagnostisert med en revmatisk sykdom i 2020 og går nå på biologisk medisin og nsaids og er ikke i jobb.

Før jeg fikk diagnosen ble jeg flere ganger kalt lat og opplevde flere ganger at folk i nær familie kjeftet åpenlyst på meg når vi var på ferie o.l fordi jeg slet veldig med å henge med i deres tempo. Dette når jeg var på det sykeste og ikke visste hvorfor jeg ikke fungerte som andre folk. Måtte sette meg ned hele tiden når vi var ute på ting og ingenting jeg gjorde var bra nok.

I ettertid sliter jeg med hvordan jeg ble behandlet, har fått unnskyldning  men har likevel fått et par slengbemerkninger om at jeg sover så mye selv om jeg har null kontroll når fatiguen setter i! Har vært 3 mnd på rehabiliteringsopphold også.

Føler jeg ble sviktet når jeg slet som mest og har måttet begynne på antidepressiva. Ikke fortalt noen om dette for ser ikke poenget.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan kom du deg videre?

 

Anonymkode: fb1fb...293

[AnonymBruker]

Føler skikkelig med deg! Jeg vet hvordan det er, det er jævlig selv om man får en unnskyldning, man er på sitt mest sårbare og ikke har kontroll, ikke nok at livet endrer seg og man ikke vet hva som skjer, å bli kjeftet på og kalt stygge ting i stede for forsøk på hjelp eller empati, er utrolig vondt.

Jeg fallt om en dag, det var som om en bryter ble slått av i meg. Jeg la meg på sofaen, og der ble jeg omtrent liggende til noen kunne støtte meg opp. Faren min stod over meg og skrek at han hadde en lat horunge, at jeg skulle komme meg opp og ut. Etter en masse prøver og legebesøk viste det seg at jeg hadde en infeksjon. Tok et halvt år før jeg begynte å bli meg selv igjen, faren min har sagt unnskyld, men vi er ikke nære i dag. 

Anonymkode: e84a7...499