Fått alt jeg ønsker meg men hvordan håndtere situasjon best med gravid kjæreste og stebarn fra før?

[AnonymBruker]

Dette er sikkert TMI: Under terapi lærte jeg å skrive brev til meg selv for å finne ut av problemer da jeg kunne lese over det jeg tenkte på. Men tenkte dette kanskje trengte litt erfaring bak. For å gjøre det lettere har jeg kopiert de to siste paragrafene med minimal kontekst.

For de som bare vil at man skal skrive spørsmål:

Hun er nå ute på en kjøretur for at de skal få litt alene tid, og så når de kommer tilbake skal vi fortelle han det sammen. Jeg har et utrolig godt forhold til han, begynte å kalle meg pappa ikke så veldig kort tid etter vi hadde vært sammen og jeg ser på han som min egen. Vi snakker også åpent om faren hans, når han har hatt spørsmål og hun har fortalt meg mye om han. Slik at det har vært ganger hvor jeg har kunnet ha ganske tøffe samtaler med han når han har vært lei seg, og med sine egne ord prøvd å si at han føler skyldfølelse av at han iblant blir lei seg, fordi jeg også er pappaen hans. 

Jeg vil bare gjøre alt jeg kan gjøre for at han ikke skal bli redd eller sjalu nå når han enten får en lillebror eller lillesøster. Jeg har klart å takle samtalene med han, og jeg kommer til å gjøre så godt jeg kan for å vise at han fortsatt er sønnen min. Det er bare at nå blir jeg første gangs far for en baby, og vet via venner og familie hvor mye arbeid det er. Så hvilke ting kan jeg være ekstra observang på slik at han ikke føler seg tilside sett?

 

 

 

 

 

Dama jeg har vært sammen nærmer seg 4 år, startet på tinder som så gikk over til snapchat. Vi hadde en insta connection hvor vi ikke hadde planglagt å dele så mye privat informasjon så raskt. Det bare ble sånn fordi vi hadde vært igjennom mye av det samme fra oppveksten videre. Har ikke hatt en kjæreste som ikke lenger er blant oss, og var ikke forelder, men ellers mye tifelles. Begynte å bruke facetime hvor vi snakket med hverandre i flere timer på kvelden etter hun hadde fått lagt sønnen sin. På femte dagen sendte hun bilder på formiddagen mens hun begynte å kle av seg for å bade, og ba meg sende tilbake, så fikk ikke spist lunsj, da jeg brukte pausen på å sende henne bilder og klipp men våget ikke å ta det hele veien selv om det var hellvegg på badet da om jeg hadde kommet til point of no return og noen hadde kommet inn ville det vært for lett å bli oppdaget. Så jeg avsluttet med at jeg sendte henne et dickpic med precum og tryglet henne om å sende mer bilder på kvelden slik at jeg kunne få komme etter hun sendte en video hvor hun fikk orgasme ved bruk av dusjhodet. Jeg fortalte at jeg aldri hadde aldri gjort noe slikt før i hele mitt liv, hun bare gav meg følelsen av at jeg 100% kunne stole på henne, og aktiverte en seksuell bit av meg selv jeg ikke viste jeg hadde.

Hun sa hun kunne gi meg noe bedre, og trodde hun mente at vi skulle facetime. Vi hadde planlagt å gå på date dagen etter på lørdag men jeg hadde ikke noen forventinger om at vi kom til å ha sex da siden det var første ordentlige møte. Hun fortalte meg noen av favoritt tingene hennes så jeg hadde planlagt å overaske henne, isteden overasket hun meg ved å være på døren min bare noen timer etter jobb. Ble overasket og glad, hvor jeg gav henne en klem og velkommet henne inn. Før jeg begynte å tenke på hvem som passet sønnen hennes, og smilet hennes ble enda bredere samtidig som det så ut som at nervene hennes begynte å slappe mer av over omtanken. Hvor hun sa foreldrene var barnevakt, og at moren hennes hadde oppmuntret henne i en god stund nå på å prøve å komme seg videre. Og selv om det var tidlig, når hun fikk tilbudet om barnevakt klarte hun ikke å vente lenger. Hun viste at det var en sjanse for at jeg kom til å freake ut over at det gikk så kjapt, men hun ikke hadde vært med noe på 5 år. Jeg var den første hun hadde våget å åpne seg opp til og åpenheten min tilbake som gjorde at det føltes rett for henne å følge følelsene hennes. Hun sa hun håpet hun ikke kom til å skremme meg bort, men hun trodde jeg også følte at det var noe spesielt i mellom oss.

Jeg tok henne i hånden og sa det var første gang jeg ikke følte meg alene etter jeg gjorde slutt med eksen som var utro mot meg 3 år tidligere. At jeg også var nervøs for å skremme henne vekk og ikke ville sette noe press på henne for at hun skulle tro jeg bare var ute etter sex, så fortalte henne om planene for daten vår. Hun kysset meg så lot vi bare følelsene våre ta over, har så vært sammen siden og det har vært mine beste år som bare blir bedre, da etter mye prøving har hun endelig klart å bli gravid. Så hun er nå ute på en kjøretur for at de skal få litt alene tid, og så når de kommer tilbake skal vi fortelle han det sammen. Jeg har et utrolig godt forhold til han, begynte å kalle meg pappa ikke så veldig kort tid etter vi hadde vært sammen og jeg ser på han som min egen. Vi snakker også åpent om faren hans, når han har hatt spørsmål og hun har fortalt meg mye om han. Slik at det har vært ganger hvor jeg har kunnet ha ganske tøffe samtaler med han når han har vært lei seg, og med sine egne ord prøvd å si at han føler skyldfølelse av at han iblant blir lei seg, fordi jeg også er pappaen hans. 

Jeg vil bare gjøre alt jeg kan gjøre for at han ikke skal bli redd elle sjalu nå når han enten får en lillebror eller lillesøster. Jeg har klart å takle samtalene med han, og jeg kommer til å gjøre så godt jeg kan for å vise at han fortsatt er sønnen min. Det er bare at nå blir jeg første gangs far for en baby, og vet via venner og familie hvor mye arbeid det er. Så hvilke ting kan jeg være ekstra observang på slik at han ikke føler seg tilside sett?

Anonymkode: ac573...172

[AnonymBruker]

Du må bare trygge han på at du fremdeles er like glad i han og at det ikke endrer seg. Det er også viktig å inkludere han i det som har med babyen å gjøre. Og at dere to fremdeles fortsetter å prate og gjøre ting sammen, bare dere to.

Hvor er faren hans?

Anonymkode: 21827...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du må bare trygge han på at du fremdeles er like glad i han og at det ikke endrer seg. Det er også viktig å inkludere han i det som har med babyen å gjøre. Og at dere to fremdeles fortsetter å prate og gjøre ting sammen, bare dere to.

Hvor er faren hans?

Anonymkode: 21827...2d8

Døde kort tid etter han ble født.

Anonymkode: ac573...172

[AnonymBruker]

Om han reagerer med å bli engstelig, så må du trygge han på at du selvfølgelig er like mye pappa for begge to. Vet ikke om du har tenkt noe på hvordan du vinkler samtalen, men det å dra han inn i oppdragelsen og opplevelsen og hele tiden snakke om vi, og gjøre det positivt med at du er glad han er der for å hjelpe deg kan være en ide

Anonymkode: 0ff31...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Døde kort tid etter han ble født.

Anonymkode: ac573...172

Skjønner.

Men la han vite og være trygg på at du nå har/får to barn, at du fremdeles er pappaen hans og at du ikke kommer til å glemme han. Du virker ganske investert i dette, så jeg tror det kommer til å gå bra.

Anonymkode: 21827...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner.

Men la han vite og være trygg på at du nå har/får to barn, at du fremdeles er pappaen hans og at du ikke kommer til å glemme han. Du virker ganske investert i dette, så jeg tror det kommer til å gå bra.

Anonymkode: 21827...2d8

Som sagt jeg føler han er min egen, han er en ordentlig glad gutt som har endret livet mitt like mye som dama. Jeg følte meg som en bedrager, hvor jeg teknisk sett var voksen og gjorde ansvarlige ting, men når jeg fikk egen familie. Var det som at den biten jeg følte jeg hadde manglet falt på plass hvor jeg faktisk kunne se meg selv i speilet og den overvektige guttongen var blitt erstattet med en godt voksen ansvarlig mann. All dritt som hadde skjedd meg betydde ikke noe lenger, det viktige var at jeg gjorde alt jeg kunne for at familien min skulle ha det bra.

Det var en periode som var veldig fælt, hvor han ikke var seg selv når han kom hjem fra skolen. Det var selvsagt ikke slik at han ikke viste at han hadde en annen pappa fra før. Men nå begynte han å innse litt mer om hva det betydde, både for han, og hvordan andre familier har det. Hvor han var tydelig lei seg, ville ikke snakke om det tils han begynte å gråte. Hvor det kom fram at han hadde begynt å bli lei seg for at han bare har bilder, og noen videoer av faren sin og savnet han og lurte på om faren hans hadde kommet til å være stolt av han. Samtidig som han skammet seg for å ha slike tanker fordi jeg også var pappaen hans. Jeg klarte å holde tilbake tils jeg og moren hadde fått overbevist han om at det var helt naturlig å føle lei seg og savne pappen sin, og at det ikke betydde at han var mindre glad i meg fordet.

Når vi hadde fått lagt han sa jeg til dama at jeg trengte å gå ut i garasjen, og knapt gått to minutter før jeg hørte fotsteggene på sanda og hun kom inn, så at jeg satt og skalv og skyntet seg for å komme å holde rundt meg mens jeg gikk fra å klare til å la det bare renne noen tårer til å gråte nærmest en rorschach test inn i tskjorta hennes. Det føltes helt for jævlig at han hadde holdt inne noe slikt i så tidlig alder fordi han var redd for å såre mine følelser. 

Er selvfølgelig klar over at om ikke så alt for mange år kommer han til å være tenåring og skjulte følelser er noe man kommer til å bli vandt til. Jeg følte vi håndterte situasjonen bra, og jeg håper virkelig at når den tid kommer hvor det er ting som er pinnelig å spørre mamma at han tør å komme til meg slik han ellers hadde gjort opp til da. Men det var virkelig første gang jeg fikk føle på smaken av følelsen av å feile som forelder, og både jeg og dama har vært igjennom mye harde opplevelser. Dette var verre selv om det gikk bra til slutt. Jeg bare ikke kan la meg selv feile på dette, når ungen kommer så er jeg irrelevant de neste 18-24 månedene. Alt skal handle om at jeg tar vare på henne, han og babyen vår på alle områder jeg kan mens slik at hun behøver bare å ha fokuset på babyen og han.

Så setter stor pris på alt av tips, slik at det føles som at han også får en baby som han kan hjelpe litt til med for å føle at han tar del, som så med tiden vil bli lille søsken og ikke en konkurrent. 

Anonymkode: ac573...172

[AnonymBruker]

Husk at det er vanlig at barn reagerer med sjalusi når de får et småsøsken. Ikke krisemaksimer.

Dette skjer også i familier der alle barna har samme mor og far. Jeg tror de med særkullsbarn er så nervøse for dette at de tror ALT handler om at særkullsbarnet føler seg tilsidesatt og glemt. Realiteten er at dersom han hadde fått en lillebror og lillesøster som også hadde samme far, så ville han reagert likedan. 

Dere må alltid gi det litt tid.

Anonymkode: eaa69...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Husk at det er vanlig at barn reagerer med sjalusi når de får et småsøsken. Ikke krisemaksimer.

Dette skjer også i familier der alle barna har samme mor og far. Jeg tror de med særkullsbarn er så nervøse for dette at de tror ALT handler om at særkullsbarnet føler seg tilsidesatt og glemt. Realiteten er at dersom han hadde fått en lillebror og lillesøster som også hadde samme far, så ville han reagert likedan. 

Dere må alltid gi det litt tid.

Anonymkode: eaa69...56f

Altså det jeg skrev etterpå før svaret dit hadde ikke med graviditeten å gjøre. Det var separat. De kommer hjem snart etter å ha vært hos besteforeldrene, vi så skal fortelle han det sammen etter vi har hatt en kose middag. 

Anonymkode: ac573...172