28 år og barnløs

[AnonymBruker]

Er i et forhold nå, men er redd for at jeg er i forholdet bare fordi jeg føler meg gammel og at det er påtide med barn. Vet ikke om det er overtenking, men tror heller ikke jeg får helt det jeg trenger og fortjener i forholdet, men vi begge har lyst på barn. Jeg føler jeg er for gammel til å gå ut av et forhold, bruke mange mnd på å date/finne meg en ny, for så å bruke et par år på å bli kjent med han og kanskje føle at han er rette person å stifte familie med.. Noen som har hadd samme dilemma? Hva gjorde dere?

 

 

Anonymkode: 63055...437

[AnonymBruker]

Jeg har aldri gått inn i et forhold kun for å være i et forhold. Jeg valgte å være "evig singel" til jeg fant en mann jeg faktisk ville tilbringe resten av livet mitt med. Jeg vurderte heller å få barn alene enn å gå inn i et forhold som kun var for å ha en gratis sæddonor jeg så måtte forholde meg til resten av livet... 

Jeg traff heldigvis kjærleiken da jeg var 33, og har nå to barn med ham. Mye heller det enn å være "belemret" med en mann jeg ikke elsker. 

Anonymkode: dbd57...13c

[AnonymBruker]

28 er slettvikke for gammelt til å starte letingen på ny  Ingen garanti for at man finner noe bedre, men sjansene er gode.

Hva legger du i at du ikke får det du trenger og fortjener?

Anonymkode: 5f1c9...079

[AnonymBruker]

Jeg slapp dilemmaet, men det skrives jo om det her hele tiden.  Det blir en slags tidlig midtlivskrise, fordi du ikke kan kontrollere fremtiden, og de fleste utveiene ser dårlig ut. 

Du kan bli i et halvdårlig forhold, få barn, og være sikker på at bruddet kommer før eller siden.  Eller du kan gå nå, og kanskje risikere å aldri finne noen. Og selvsagt kan du få full pott med mann og barn.  

Så kan du selvsagt jobbe med det du har, for å få det til å bli et bra forhold,  eller tenke kunstig inseminasjon, og være litt friere til å tenke på kjærligheten senere. 

Mye handler nok om å jobbe med seg selv, og akseptere det som blir, uansett utfall.  

Anonymkode: c5fb1...056

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg var 29, singel, student på tiende året og bodde fremdeles hjemme.. 

Innen hun fylte 31 var hun gift og gravid.

 

Når man finner lykken i "voksen" alder, så går det som regel fort. (Hun tok jo igjen mange av oss andre som hadde hatt kjæreste i ti år 😂). 

 

Jeg ville aldri fått barn i et forhold hvor jeg var usikker. Da ville jeg heller ventet noen år, og evt fått barn alene. 

Anonymkode: 46ced...d4b

[AnonymBruker]

burde få barn fort, jo lenger du venter jo vanskeligere blir det, det setter også mere preg på kroppen din jo lenger du venter

Anonymkode: 70b52...854

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er i et forhold nå, men er redd for at jeg er i forholdet bare fordi jeg føler meg gammel og at det er påtide med barn. Vet ikke om det er overtenking, men tror heller ikke jeg får helt det jeg trenger og fortjener i forholdet, men vi begge har lyst på barn. Jeg føler jeg er for gammel til å gå ut av et forhold, bruke mange mnd på å date/finne meg en ny, for så å bruke et par år på å bli kjent med han og kanskje føle at han er rette person å stifte familie med.. Noen som har hadd samme dilemma? Hva gjorde dere?

 

 

Anonymkode: 63055...437

Jøss for en merkelig tankegang du har. Jeg er ett år eldre enn deg, og det er først nå jeg kjenner min biologiske klokke tikke. Jeg er også i et lykkelig samboerskap som har vart i mange år. Jeg vil helst ha barn før jeg bikker over 30 år, men får se - livet blir til mens man går. 
 

Hvorfor skal du være i et forhold bare for å få barn? Det er jo svært egoistisk, da dere to ikke kommer til å holde sammen. Når man skal ha barn skal man sette ganske mange behov tilside for barnet. Og prioritere barnet først. Selv om du har lyst på barn så mener jeg du kanskje ikke er klar for det. Og 28 år er fortsatt veldig ungt, folk flest i dag får barn i 30-årene og mange i 40-årene. Du har veldig mange gode år foran deg, så det å forbli i et forhold kun for befruktning høres svært uintelligent og umodent ut.

[AnonymBruker]

Hæææh? 28 år er ikke gammelt! Du har absolutt god tid på deg!
Hilsen kvinne på 34 som akkurat har blitt singel.

Anonymkode: 3e59c...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hæææh? 28 år er ikke gammelt! Du har absolutt god tid på deg!
Hilsen kvinne på 34 som akkurat har blitt singel.

Anonymkode: 3e59c...c75

Ja, du har sikkert ikke et bias 🙄

Ikke hør på alle disse gamle single, det er ikke en felle du vil falle i

Anonymkode: 70b52...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hæææh? 28 år er ikke gammelt! Du har absolutt god tid på deg!
Hilsen kvinne på 34 som akkurat har blitt singel.

Anonymkode: 3e59c...c75

Enten så lyver du til deg selv, eller så har du blitt ljugd til hele livet og ikke vet at for kvinner å få barn etter 30 er gammelt. Ikke at det ikke lar seg gjøre, eller at det skal dømmes eller er noe feil med det. Det bare biologisk sett blir utrolig mye vanskeligere. Jeg vet om flere kvinner både via inngift familie, eller de vi ikke har noen særlig kontakt med, og venner jeg har vokst opp med som er i slutten av 20 årene tidlig 30 som enten prøver eller etter ekstremt mye prøving endelig klarte å bli foreldre og hele prosessen var et marrerit for dem. Noen av dem er også i dyp sorg fordi de ønsket seg to barn, men det kan de bare ikke. Og de er utrolig sinte på andre kvinner som sa at menn og kvinner er like, og hvis menn kan vente til de er midten av 30, 40, 50 så kan kvinner gjøre det samme. Fordi de ble overbevist om av kvinnene når de hørte menn si at det blir vanskelig for dem etter 30 så ble de fornærmet, at de sa det fordi at de ønsket at kvinners sin framganger skal bli holdt tilbake. 

Foreldrene mine brukte 3 år på å få meg, da moren min var sen, mens faren min hadde to døttre fra tidligere ekteskap. Moren min prøvde å snakke til dem om det, ikke for å overbevise dem om å bli foreldre, hun vet at jeg ikke kommer til å bli far og er helt ok med at jeg har gjort det valget. Hun ville bare formidle dem når de ble 26 og 27, om at det kunne komme til å bli vanskelig hvis de hadde planner om å starte familie med kjæresten eller kona si. Og eldste søsteren min hadde selvfølgelig trengt å bruke hjelp av lege uansett. Men kona hennes måtte faktisk være den som ble gravid etter de feilet tre ganger. Det skapte faktisk en rift i familien i noen år tils de begynte å prøve og beklagde at de bare ignorerte og ble fornærmet av det hun sa, og satte pris på hvor stor støtte hun var gjennom svangerskapene og når de var nyfødte.

Anonymkode: 5d9a9...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Er i et forhold nå, men er redd for at jeg er i forholdet bare fordi jeg føler meg gammel og at det er påtide med barn. Vet ikke om det er overtenking, men tror heller ikke jeg får helt det jeg trenger og fortjener i forholdet, men vi begge har lyst på barn. Jeg føler jeg er for gammel til å gå ut av et forhold, bruke mange mnd på å date/finne meg en ny, for så å bruke et par år på å bli kjent med han og kanskje føle at han er rette person å stifte familie med.. Noen som har hadd samme dilemma? Hva gjorde dere?

 

 

Anonymkode: 63055...437

Jeg prøver virkelig ikke å angripe deg, er bare litt vanskelig å svare fordi du har skrevet så lite at det er vanskelig å vite hva det faktisk betyr når du sier det du sier. Hvis det er at han er en umoden fyr, som ikke gjør sin del av det et ordentlig partnerskap skal være osv er det en ting. Eller at du feks rett og slett bare ikke føler at du er ordentlig glad i han lenger. Så ikke bare for din egen del, men også for hans del, gjør det slutt fordi hvis han er en ordentig fyr. Hvor det bare er at du ikke har de følelsene lenger, og det ikke er noe du føler er noe som kommer til å vare i en kort periode, da faktisk ja er det ikke uvanlig at de sterke følelsene går opp og ned i et forhold etter nok lang tid, så fortjener han også bedre. Hva hadde det gjort med din selvtilit om du fikk vite at han ikke egentlig var spesielt glad i deg lenger, mente at han fortjente noen som var yngre og mer spennende, men primært var sammen med deg fordi han ønsket seg et barn og ikke ønsket eller var redd for å være singel? 

Dette høres kanskje ut som at jeg anklager deg for å være overfladisk eller ikke sette godt nok pris på det du har. Det er ikke det jeg prøver å gjøre. Jeg prøver bare å gi deg et innsyn i hvordan det vil kan være for han. Hvis du forteller meg at han er en drittsekk, eller i det minste bryr seg veldig lite og ikke gjør noe særlig arbeid for å holde forholdet i livet så kan jeg gi deg mer spesfike råd.

Når du sier du ikke får det du trenger og fortjener mer etc. Hva mener du spesifikt? 

Anonymkode: 5d9a9...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har aldri gått inn i et forhold kun for å være i et forhold. Jeg valgte å være "evig singel" til jeg fant en mann jeg faktisk ville tilbringe resten av livet mitt med. Jeg vurderte heller å få barn alene enn å gå inn i et forhold som kun var for å ha en gratis sæddonor jeg så måtte forholde meg til resten av livet... 

Jeg traff heldigvis kjærleiken da jeg var 33, og har nå to barn med ham. Mye heller det enn å være "belemret" med en mann jeg ikke elsker. 

Anonymkode: dbd57...13c

Gikk ikke inn i et forhold bare for å gå inn i et forhold. Men begynner å tvile på om forholdet jeg er i nå, gir meg det jeg trenger. Gikk inn i dette forholdet fordi jeg ville og trodde at dette var den rette fyren.

 

Ts

Anonymkode: 63055...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

28 er slettvikke for gammelt til å starte letingen på ny  Ingen garanti for at man finner noe bedre, men sjansene er gode.

Hva legger du i at du ikke får det du trenger og fortjener?

Anonymkode: 5f1c9...079

Han er veldig "lat", gidder ikke å gjøre ting hvis det ikke gir han gevinst. Jeg savner veldig å gjøre ting. 

 

Ts

Anonymkode: 63055...437

[AnonymBruker]

Hvis forholdet er dårlig, gå heller ut av det og vær lykkelig over at du ikke har barn med ham. Du har ennå tid. 

Jeg leser alt for mange innlegg her inne av folk som ikke har utvist nok kritisk sans i valg av far til sine barn. Når du velger å få barn med noen: tenk gjennom at denne personen skal du samarbeide med resten av livet, enten dere er i et forhold eller ei, og vedkommende får en rolle i livet ditt for alltid pga barnet/barna.

 

Anonymkode: a86b2...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er i et forhold nå, men er redd for at jeg er i forholdet bare fordi jeg føler meg gammel og at det er påtide med barn. Vet ikke om det er overtenking, men tror heller ikke jeg får helt det jeg trenger og fortjener i forholdet, men vi begge har lyst på barn. Jeg føler jeg er for gammel til å gå ut av et forhold, bruke mange mnd på å date/finne meg en ny, for så å bruke et par år på å bli kjent med han og kanskje føle at han er rette person å stifte familie med.. Noen som har hadd samme dilemma? Hva gjorde dere?

 

 

Anonymkode: 63055...437

Jeg er 30, og jeg gikk fra samboeren min i januar. Jeg forstod at jeg kun var sammen med han fordi jeg var stresset rundt det med å få barn osv. Jeg var glad i han, men det var ikke noe mer der. 
Det er det beste jeg har gjort for meg selv! Ikke stress, vi er ikke gamle:) 

Anonymkode: 55063...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han er veldig "lat", gidder ikke å gjøre ting hvis det ikke gir han gevinst. Jeg savner veldig å gjøre ting. 

 

Ts

Anonymkode: 63055...437

Oi, ikke få barn med han da😅 

Anonymkode: 5f1c9...079

[AnonymBruker]

Jeg var også i et langvarig forhold på din alder og hadde egentlig de samme tankene. Jeg valgte å bli, og angrer forsåvidt ikke på det, siden jeg fikk verdens beste barn ut av det. Forholdet ble dog skikkelig dårlig en lang periode, for alle problemer og forskjeller mellom oss, ble tusen ganger større. Barnet er nesten 4 nå, og vi driver å jobber med forholdet. Akkurat nå har vi det hyggelig og krangler ikke, men jeg har ingen kjæreste-følelser for mannen.

Anonymkode: 55d9e...fa0

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Er i et forhold nå, men er redd for at jeg er i forholdet bare fordi jeg føler meg gammel og at det er påtide med barn. Vet ikke om det er overtenking, men tror heller ikke jeg får helt det jeg trenger og fortjener i forholdet, men vi begge har lyst på barn. Jeg føler jeg er for gammel til å gå ut av et forhold, bruke mange mnd på å date/finne meg en ny, for så å bruke et par år på å bli kjent med han og kanskje føle at han er rette person å stifte familie med.. Noen som har hadd samme dilemma? Hva gjorde dere?

 

 

Anonymkode: 63055...437

Ok kjære vene, jeg har får bare legge meg inn på gamlehjem da. Er 34 år og har ikke barn, har flere venninner som både er i forhold og singel og ikke har barn, skal spre ordet om at vi er gammel og må bare ta til takke med ting fremover og begynne å produsere 😂😂😂😂

Anonymkode: f2e5c...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ok kjære vene, jeg har får bare legge meg inn på gamlehjem da. Er 34 år og har ikke barn, har flere venninner som både er i forhold og singel og ikke har barn, skal spre ordet om at vi er gammel og må bare ta til takke med ting fremover og begynne å produsere 😂😂😂😂

Anonymkode: f2e5c...58e

Det handler ikke om at dere er for gamle til å leve forfyllende liv, vil du og ikke de ha barn kjempe flott lev deres beste liv slik jeg har tenkt. Men om du og de ønsker dere mann med familie om 6 år så bør vi være ærlige i samfunnet at det kommer til å være vanskeligere, større sjanse for problemer, pluss lengre tid å komme seg etter fødsel. Mange må til og med ligge hele svangerskappet og lære å gå igjen.

 

Etter 30 mister du også 50% av dating markedet.

Ikke få barn om du ikke vil, ønsker flere kvinner ikke ville ha barn men det er urealistisk og si det er like lett for begge å bli eldre forldre.

Anonymkode: 5d9a9...02e

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli og få barn.. angrer ikke da barn faktisk er viktigst for meg. 30 år nå og har en liten en, ønsker meg en til. Så ser jeg an forholdet senere.. 

Anonymkode: f4c23...49f