Kommer ikke over hvor slem jeg var med andre

[AnonymBruker]

Jeg var kranglete, slem, jeg skapte krangler og diskusjoner, jeg innrømte aldri feil, alt var alle andre sin feil, hele verden skylda meg noe, jeg var utakknemlig og ufyselig. Jeg bare tok uten å gi igjen, jeg ga for å få noe igjen. Jeg har drevet fra meg venner ekser og bekjente. Det var bare deres feil at de dro, osv. Jeg møtte verden og alle med en "jeg skal ta deg før du tar meg" holdning.

Så ble jeg voksen og innså at dette var oppførselen til foreldrene mine mot meg, spesielt faren min slo ofte og kjeftet for å lære meg å ha en sterk rygg. Det knuste meg å innse hva jeg har gjort mot og behandlet andre. Det er en jævla klisjé men jeg meldte meg inn i alskens hjelpeorganisasjoner og har brukt de siste årene på å være motsatt av den jeg var. Jeg har forsøkt å oppsøke de jeg var fæl mot, noen har tilgitt, noen får jeg ikke tak i men fortsetter å lete, andre vil ikke se meg og en sa til og med at jeg bare burde ta livet av meg. 

Jeg går i terapi og bearbeider, jeg innser at det slo helt over på den siden at jeg nå jobber meg nesten ihel for å hjelpe andre, og forfaller underveis selv, men jeg klarer bare ikke, jeg tenker at jeg må jevne ut årevis med negativitet og dumme handlinger, at jeg må gjøre like mye godt, samtidig går så mye i livet mitt til helvete at jeg kan ikke unngå å tenke at det er karma som endelig tar meg.

Jeg ligger våken om nettene og minnes alt det jævlige jeg gjorde, jeg kan ikke se at jeg noen gang kan rette opp det. 

Anonymkode: 8ffd7...0ca

[Purple_Pixiedust]

Skjønner litt hvordan du har det. Jeg har ikke vært dårlig mot mine relasjoner, men jeg gikk fra veldig rolig, snill pike som aldri gjorde noe ut av seg til ekstremt destruktiv, rus, politi, brøt loven, ble tatt, fortsatte osv. Total motsatt, og det har genert masse skam. Alt selvhatet jeg hadde fra før pga hvordan andre har behandlet meg, har blitt ennå større pga hvordan jeg har vært. 

Og fortsatt kan bli. Har ikke kommet meg helt ut av det, selv om det er blitt noe bedre. 

Jeg også plages veldig av det, og jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne gå fra den ene motpolen til den andre. 

Men du jobber med deg selv, og det er bra. Det hjelper igrunn ingen at du bruker så mye tid på å hate deg selv for slik du var. 

Hadde du kunnet handle annerledes på den tiden så hadde du gjort det. Nå kan du det, så du gjør det. 

[AnonymBruker]

Så tøff du er, TS ❤

Anonymkode: 5378e...be4

[AnonymBruker]

Så vondt å høre om barndommen din. Umulig å gå igjennom noe slikt uten at det påvirker deg. Utrolig flott å høre at du har snudd om på livet ditt. Det vil alltid være noen som ikke klarer å tilgi. Men prøv å fokusere på de som klarer det ❤️ Stor klem til deg ❤️ ❤️ ❤️

Anonymkode: 28a07...d1f

[AnonymBruker]

Er du hun som ødela dagene mine og mange andre sine på skolen i tenårene? «Håper» det, for hun ødela så minnene mine fra det stedet at jeg ungår å oppsøke det så langt jeg kan, har dessverre slekt i den lille byen. 

Jeg var motsatt av deg. Lot andre ta av meg, var aldri den som startet noe, men heller bare den som forsvarte meg. Sjenert og forsiktig. Følte ikke jeg fortjente å ta plass. Lot andre ta styringa. Er perfekt offer for slike som deg. 

Anonymkode: aa906...822

[AnonymBruker]

Karma finnes ikke. Vet ikke om det kan være en trøst. 

Du må nok jobbe deg gjennom dette. Det kommer til å føles bedre en dag.

Anonymkode: 2aa89...be4