Sexlyst og trygghet forsvant etter uheldige episode

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å beskrive hendelsesforløpet så enkelt så mulig i en svært kompleks situasjon.

Etter usikkerhet, ensomhet i langvarig forhold, så utviklet jeg følelser for en nær relasjon av oss. H*n var selv i en utfordrende parsituasjon, og det skjedde litt uten at jeg egentlig skjønte det. Før det var for sent. Vi fant en trygghet og bekreftelse i hverandre. 

Etter en stund valgte jeg å fortelle min partner om følelsene som var oppstått, og den umiddelbare reaksjon var selvsagt sinne og frustrasjon. Jeg pakket med meg noe klær og sov over hos annen familie. Dagen etter kom jeg hjem for en prat mens unger var på skole/sfo.

Det som skjer videre er at h*n vil ha sex med meg for å bevise at jeg er tilhører h*n. Jeg vil ikke, men sier ikke tydelig nei. Det hele er over på kanskje 5-10 minutt, men føles som en evighet. Hardheten, sinnet, blikket, alt. Det ødelegger meg fullstendig. H*n innser at det ble feil, og unnskylder seg gjentatte ganger denne dagen. Jeg sier det går fint, men det gjør ikke det.

Vi blir enige om å jobbe videre med forholdet. Noen uker senere forteller jeg h*n at dette påvirker meg, h*n er lei seg. Vi prøver jevnlig å ha sex, jeg tenker at jeg må komme i gang. Noen ganger oppnår jeg orgasme, og det føles bra, samtidig er det alltid en ekkel følelse med hele sexen. Den fysiske tiltrekningen er borte. Jeg får frysninger av tanken på å sex med h*n. Jeg kryper sammen i samtaler om sex. Sliter med lysten. All form for fysisk nærhet er nå satt på pause. Jeg klarer ikke. Avstanden vokser stadig. Ingen sex på 5 mnd. Jeg er redd jeg aldri vil klare å finne tilbake til lyst og nærheten.

Jeg kjenner derimot på fysisk tiltrekning og sexlyst, men aldri med h*n. Jeg savner nærhet, men ikke med h*n. Det er skikkelig vondt.

Erfaringsbasert: Ja, jeg har hatt et sidesprang. Ja, det var idiotisk av meg.  Ja, jeg fortjener sikkert både å bli forlatt og hele greiene. Så, når det er sagt. Er det noen som har erfaringer med lignende, evt tips til hva som kan gjøres her?

Anonymkode: 92dee...d43

[AnonymBruker]

Har du noen gang undersøkt hvilke følelser din mann har etter ditt utroskap og hvilket kaos av følelser det kan forårsake. Sinne, demaskulering, latterliggjøring, usikkerhet, sinne, lengsel, sorg, hat og hevntanker. Det føltes sikkert som et overgrep for deg, for han var det kanskje et klønete forsøk på å ta deg tilbake?? Har du spurt??

 Ja, jeg har hatt et sidesprang. Ja, det var idiotisk av meg.  Ja, jeg fortjener sikkert både å bli forlatt og hele greiene

Har du undersøkt hva du som den utro bør gjøre for å bygge opp grenser, tillit, reparere forholdet.( Som du ødela)

Har du vært åpen og ærlig, svart på alle spørsmål, vist at du angrer og ønsker å fikse det. Ta de tunge løftene , spurt han hva du kan gjøre.

Eller sitter han igjen alene med tankekjøret.

Virker som du er fullstendig uten empati. Meg, meg meg. Og sannsynligvis har dere feid dette under teppet og men ting er ikke bra?? Rart det.  Det tar 2-5 år å komme igjennom utroskap NÅR den utro gjør alt riktig. Hva har du gjort? Flere får PTSD etter å ha blitt sviktet av den man trodde var den som ha kunne ha tillit til. Men du bryr deg katta. Mitt behov snakker du om .

Du burde la han gå. Han burde få bygge opp seg selv igjen , finne seg ei dame som setter pris på han , med litt mindre selvrettferdighet en deg.

Du burde laste ned tinder og leve ut ditt virkelige jeg.

 

 

Anonymkode: acf1b...1a5

[AnonymBruker]

TS her. Du poengterte nettopp akkurat grunnen til at jeg skrev det jeg skrev....

Men dine antakelser stemmer ikke.

For å legge den død. Antall timer, dager, uker, måneder vi som par har lagt ned i å reparere skriver jeg ingenting om, fordi akkurat her er ikke det spørsmålet mitt. Jeg har lagt meg så langflat som overhodet mulig. Vi jobbe med begge sine følelser. Være åpne, ærlige, gråte og le. Vi snakker fantastisk sammen. Mye bedre enn noen gang. Vi går i jevnlig parterapi. Jobber med reparasjon av tillit. Hele pakken. Så er det strengt tatt ikke det jeg trenger innspill på.

Han vet at jeg sliter med sexlysten etter denne episoden, men vi syns det vanskelig å jobbe videre med det.
Jeg er 100 % klar over at det ikke var ment som noe vondt. Alt er på bordet. Vår ryddeprosess er i gang.

Så. Om andre har innspill til det jeg faktisk lurer på så setter jeg pris på det...

Takk.

Anonymkode: 92dee...d43

[AnonymBruker]

Terapi? Sexolog?

Anonymkode: df0a6...b70

[AnonymBruker]

Men altså. Det var jo i det minste grenseland voldtekt. Så du kan jo gå ut i fra at du reagerer som om det var voldtekt. Og se om du finner noen ressurser som går på å rydde opp i slikt? Det er ikke sikkert at det går an å reparere.

Anonymkode: df0a6...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Terapi? Sexolog?

Anonymkode: df0a6...b70

Startet nettop hos egen psykolog for å snakke gjennom det, samtidig er det vanskelig å sette ord på hva som har skjedd. Takk for innspill. Vi har diskutert sexolog, men akseptert at det kanskje er for tidlig. Må gjerne vurdere det igjen.

TS.

Anonymkode: 92dee...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men altså. Det var jo i det minste grenseland voldtekt. Så du kan jo gå ut i fra at du reagerer som om det var voldtekt. Og se om du finner noen ressurser som går på å rydde opp i slikt? Det er ikke sikkert at det går an å reparere.

Anonymkode: df0a6...b70

Ja.. Det føltes nok som et overgrep, selv om det ikke var meningen at det var slik det skulle bli. Jeg har hatt en fysisk og mental reaksjon. Jeg hsr prøvd å jobbe med det alene, og vi har prøvd sammen.

Samtidig gjelder problemene mine stort sett rettet mot han. Jeg kan kjenne på lyst (onanere selv) og kjenne på seksuell tiltrekning til andre (uten å gjøre noe med det selvfølgelig - ingen flere sidesprang).

Det er utfordrende å rydde opp i, og vi frykter at det kan bli slutten for oss, selv om ingen av oss ønsker det.

Takk for innspill.

Ts.

Anonymkode: 92dee...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja.. Det føltes nok som et overgrep, selv om det ikke var meningen at det var slik det skulle bli. Jeg har hatt en fysisk og mental reaksjon. Jeg hsr prøvd å jobbe med det alene, og vi har prøvd sammen.

Samtidig gjelder problemene mine stort sett rettet mot han. Jeg kan kjenne på lyst (onanere selv) og kjenne på seksuell tiltrekning til andre (uten å gjøre noe med det selvfølgelig - ingen flere sidesprang).

Det er utfordrende å rydde opp i, og vi frykter at det kan bli slutten for oss, selv om ingen av oss ønsker det.

Takk for innspill.

Ts.

Anonymkode: 92dee...d43

Dette kan jeg for lite om, men det er vel ofte slik at traumer kan sette seg i kroppen. Og at kroppen ikke slapper av og er mottakelig for han lenger. Uff, vanskelig

Anonymkode: df0a6...b70

[AnonymBruker]

Kvinne mister følelser for mannen, er utro med en annen. Lurer på hvorfor hun ikke har lyst på sex med mannen. Klassiker! Det er jo fordi det ikke er noe interessant med sex med mannen lengre. Og det er heller ingen grunn til å forsøke og skylde på episoden hvor du måtte knulle på sofaen. At dette liksom preger deg såpass er jo også et tegn på at du må jobbe med tankene dine. 

Anonymkode: 5629d...1de

[StovnerJune]

Tror du først bør være ærlig nok med deg selv til å ikke kalle dette for en "uheldig episode". Det er ikke som han snublet over deg.

[AnonymBruker]

5 hours ago, StovnerJune said:

Tror du først bør være ærlig nok med deg selv til å ikke kalle dette for en "uheldig episode". Det er ikke som han snublet over deg.

Samme tenker jeg, måten det ble formulert på føles for meg som underbevisst ansvarsfraskrivelse. Det skjedde før hun forstod hva som skjedde og en uheldig eøisode osv. Det å formulere seg slik vil ha en uheldig effekt for den andre part, kontra å si ting som "jeg lot meg seg rive med og satte ikke stopper for følelsene som bygget seg opp, jeg gjorde feilen med å være utro" etc. 

Jeg ville ha gått både hvis jeg var ts og hvis jeg var mannen. Jeg tror det er vanvittig mye jobb som må gjøres, men med terapi hver for seg samt parterapi kan det kanskje løses. 

Anonymkode: 2271d...c1f

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 13.20):

Jeg skal prøve å beskrive hendelsesforløpet så enkelt så mulig i en svært kompleks situasjon.

Etter usikkerhet, ensomhet i langvarig forhold, så utviklet jeg følelser for en nær relasjon av oss. H*n var selv i en utfordrende parsituasjon, og det skjedde litt uten at jeg egentlig skjønte det. Før det var for sent. Vi fant en trygghet og bekreftelse i hverandre. 

Etter en stund valgte jeg å fortelle min partner om følelsene som var oppstått, og den umiddelbare reaksjon var selvsagt sinne og frustrasjon. Jeg pakket med meg noe klær og sov over hos annen familie. Dagen etter kom jeg hjem for en prat mens unger var på skole/sfo.

Det som skjer videre er at h*n vil ha sex med meg for å bevise at jeg er tilhører h*n. Jeg vil ikke, men sier ikke tydelig nei. Det hele er over på kanskje 5-10 minutt, men føles som en evighet. Hardheten, sinnet, blikket, alt. Det ødelegger meg fullstendig. H*n innser at det ble feil, og unnskylder seg gjentatte ganger denne dagen. Jeg sier det går fint, men det gjør ikke det.

Vi blir enige om å jobbe videre med forholdet. Noen uker senere forteller jeg h*n at dette påvirker meg, h*n er lei seg. Vi prøver jevnlig å ha sex, jeg tenker at jeg må komme i gang. Noen ganger oppnår jeg orgasme, og det føles bra, samtidig er det alltid en ekkel følelse med hele sexen. Den fysiske tiltrekningen er borte. Jeg får frysninger av tanken på å sex med h*n. Jeg kryper sammen i samtaler om sex. Sliter med lysten. All form for fysisk nærhet er nå satt på pause. Jeg klarer ikke. Avstanden vokser stadig. Ingen sex på 5 mnd. Jeg er redd jeg aldri vil klare å finne tilbake til lyst og nærheten.

Jeg kjenner derimot på fysisk tiltrekning og sexlyst, men aldri med h*n. Jeg savner nærhet, men ikke med h*n. Det er skikkelig vondt.

Erfaringsbasert: Ja, jeg har hatt et sidesprang. Ja, det var idiotisk av meg.  Ja, jeg fortjener sikkert både å bli forlatt og hele greiene. Så, når det er sagt. Er det noen som har erfaringer med lignende, evt tips til hva som kan gjøres her?

Anonymkode: 92dee...d43

At du blir kåt, men ikke på ham, er vel ikke nytt?

Det var vel helst dette som førte til at du hadde sex med en annen mann i utgangspunktet?

Så spørsmålet ditt er vel heller hvorfor det som har skjedd i ettertid ikke har gitt deg lysten på mannen din tilbake?

Og hvorfor skulle det gjøre det?

Endret 22. juni 2022 av ClausSaus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 13.20):

Er det noen som har erfaringer med lignende, evt tips til hva som kan gjøres her?

Du har vært utro

Du har ikke lyst på din kjæreste

Du har lyst på sex og nærhet med andre

Hva er det å stille spørsmål om? Du har gjort nok vondt nå, du trenger ikke å trekke dette ut i tid, dere har brukt lang nok tid på dette nå. 

 

Anonymkode: 699c5...cb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 13.40):

Det tar 2-5 år å komme igjennom utroskap NÅR den utro gjør alt riktig. Hva har du gjort? Flere får PTSD etter å ha blitt sviktet av den man trodde var den som ha kunne ha tillit til. Men du bryr deg katta. Mitt behov snakker du om

Dette er i de fleste tilfeller bare tull og tøys. Det finnes sikkert noen forhold hvor alt er bra, og den ene parten likevel er uto. Men i de aller fleste tilfeller så er det ikke good vs bad, det er et dårlig forhold som begge må ta ansvar for som fører til utroskap. Jeg er helt sikker på at det finnes en del som deg, hvor den store drømmen er at partner skal være utro, slik at dere kan spille offerrollen til det ytterste, enkelte av dere nyter å spille denne rollen. Skal man rydde opp etter utroskap så man anerkjenne at man selv kan ha noe av skylden. I stedet for å dyrke rollen og påføre seg selv PTSD. 

Anonymkode: 355f7...a4f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Du får mye pes for utroskapen her, kanskje med rette, men det hjelper ikke situasjonen i det hele tatt. 

Kjæresten min hadde sex med meg når han var sint, og det er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg fryste fullstendig til og klarte ikke å reagere eller si at han burde stoppe. Min feil som ikke sa nei? Kanskje, men når kjæresten din ligger helt stille uten å si en lyd, så burde han kanskje klare å tenke selv også.

Jeg vet at noe er ødelagt. Jeg er ikke like kåt, jeg liker ikke lenger at han spanker meg etter at han også gjorde dette når han var sint, noe som gjorde meg redd. Det er en grense å gå over i BDSM også, man skal aldri slå når man er sint på ekte. 

Har ingen tips dessverre, jeg tror jeg kommer til å gå fra min, selv om det aldri har skjedd noe lignende i ettertid.

 

Anonymkode: 4980a...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 13.20):

Etter usikkerhet, ensomhet i langvarig forhold, så utviklet jeg følelser for en nær relasjon av oss. H*n var selv i en utfordrende parsituasjon, og det skjedde litt uten at jeg egentlig skjønte det.

Før det var for sent. Vi fant en trygghet og bekreftelse i hverandre. 

 

Anonymkode: 92dee...d43

Dette må være noe av det mest ignorante jeg noen gang har lest av en VOKSEN person.

Og man trenger ikke lese mer av innlegget for man vet at det mellom ørene til TS ikke er et knyst av selvinnsikt og ansvar  over egne handlinger. 

Minner meg litt om den Australske reklamen om han ektemannen som snublet, og tilfeldigvis ramlet slik at penisen hans kom inn i den flotte dama. 

Nå har jeg ikke alltid vært en god person selv, i mitt tidligere forhold var jeg ikke fornøyd i forholdet så jeg søkte andre steder for bekreftelse. Fult ut klar over at det ikke er noen god handling, men jeg hadde da aldri lagt skylden på tilfeldighetene eller andre eksterne årsaker. Det er mitt ansvar, og jeg gikk inn i meg selv og tok det personlige ansvaret. 

Det er slike som TS som man må holde seg unna hvis man ønsker et godt sterkt og godt forhold. Personer som alltid skyver ansvaret over på andre eller annet. 

Anonymkode: eb1f7...3ac

[AnonymBruker]

Du var utro. Du bestemte deg for å fortelle det til mannen din. Han ønsket å ha sex med deg for å få bekreftet at du fremdeles ville ha ham/fant ham tiltrekkende. Mulig han samtidig var sint og skuffet og litt mer hardhendt enn normalt, men hovedproblemet med den sexen var jo at du ikke fant ham tiltrekkende/tenner på ham lenger. Og det "føltes som en voldtekt" fordi du måtte ha sex med en mann du ikke finner attraktiv, men samtidig regner jeg med at du prøvde å bevise at du fremdeles ville ha sex med ham, så du verken ba ham slutte eller kjempet imot. Så han hadde ingen forutsetning for å skjønne at du ikke hadde lyst på sex med ham fordi han rett og slett var feil mann. Og det er han enda. Du har ikke de rette følelsene for ham. Men istedenfor å innrømme det, så vinkler du det til at han er en overgrepsmann. Værsåsnill å aldri si det høyt, og bare gjør det slutt og gå. 

Anonymkode: b99a2...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er i de fleste tilfeller bare tull og tøys. Det finnes sikkert noen forhold hvor alt er bra, og den ene parten likevel er uto. Men i de aller fleste tilfeller så er det ikke good vs bad, det er et dårlig forhold som begge må ta ansvar for som fører til utroskap. Jeg er helt sikker på at det finnes en del som deg, hvor den store drømmen er at partner skal være utro, slik at dere kan spille offerrollen til det ytterste, enkelte av dere nyter å spille denne rollen. Skal man rydde opp etter utroskap så man anerkjenne at man selv kan ha noe av skylden. I stedet for å dyrke rollen og påføre seg selv PTSD. 

Anonymkode: 355f7...a4f

Dårlig forhold er kan være begges skyld. Utroskap er ikke en tabbe, det er et valg den utro tar.

Den utro har ALL interesse av å bli ferdig så fort som mulig uten å måtte ta et oppgjør med egen oppførsel.

Men det finnes utro som feier under teppet, lar tiden gå, skylder på den andre (blameshifting) som egentlig ikke er noe annet en å ikke ta ansvar for egne handlinger. Rettferdiggjør, holder skjult, minimerer, juger osv.

Så går dagene uten at tingene blir luftet. Hvis den bedratte sliter med ubesvarte spørsmål så kommer sinnet frem hos den utro. "Er du ikke over dette enda, det har jo gått 18 mnd. Er du helt psyko. Og her kommer gashlightning inn. Hvor den utro får den andre til å tvile på sin egen forstand. Det er deg det er noe galt med.

Sånne folk  kan påføre andre skade det er vanskelig å komme over. 

Åpenbart at du sykeliggjør folk som har blitt bedratt og påført et traume. Den "offerrollen" har andre plassert den bedratte i. For de fleste menn er det faktisk være at kona er utro en at hun dør. Ref. Påføre seg selv PTSD.

Det er utrolig mange par der ute som går rundt med uoppgjorte saker, men holder sammen pga av "sunken cost fallacy". Men bra har de det ikke

Anonymkode: acf1b...1a5

[Isambard]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 15.41):

Ja.. Det føltes nok som et overgrep, selv om det ikke var meningen at det var slik det skulle bli. Jeg har hatt en fysisk og mental reaksjon. Jeg hsr prøvd å jobbe med det alene, og vi har prøvd sammen.

Samtidig gjelder problemene mine stort sett rettet mot han. Jeg kan kjenne på lyst (onanere selv) og kjenne på seksuell tiltrekning til andre (uten å gjøre noe med det selvfølgelig - ingen flere sidesprang).

Det er utfordrende å rydde opp i, og vi frykter at det kan bli slutten for oss, selv om ingen av oss ønsker det.

Takk for innspill.

Ts.

Anonymkode: 92dee...d43

Man kan kalle episoden hva man vil, men du opplevde det som negativt og han forsto selv at det var feil.

Når du først har fått aversjon for partneren tror i alle fall jeg at det er vanskelig. Kanskje sexlysten blir enda mer ødelagt hvis du prøver for hardt med samme person.

My 5 cents.

[Lovis Fenja]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 13.40):

Har du noen gang undersøkt hvilke følelser din mann har etter ditt utroskap og hvilket kaos av følelser det kan forårsake. Sinne, demaskulering, latterliggjøring, usikkerhet, sinne, lengsel, sorg, hat og hevntanker. Det føltes sikkert som et overgrep for deg, for han var det kanskje et klønete forsøk på å ta deg tilbake?? Har du spurt??

 Ja, jeg har hatt et sidesprang. Ja, det var idiotisk av meg.  Ja, jeg fortjener sikkert både å bli forlatt og hele greiene

Har du undersøkt hva du som den utro bør gjøre for å bygge opp grenser, tillit, reparere forholdet.( Som du ødela)

Har du vært åpen og ærlig, svart på alle spørsmål, vist at du angrer og ønsker å fikse det. Ta de tunge løftene , spurt han hva du kan gjøre.

Eller sitter han igjen alene med tankekjøret.

Virker som du er fullstendig uten empati. Meg, meg meg. Og sannsynligvis har dere feid dette under teppet og men ting er ikke bra?? Rart det.  Det tar 2-5 år å komme igjennom utroskap NÅR den utro gjør alt riktig. Hva har du gjort? Flere får PTSD etter å ha blitt sviktet av den man trodde var den som ha kunne ha tillit til. Men du bryr deg katta. Mitt behov snakker du om .

Du burde la han gå. Han burde få bygge opp seg selv igjen , finne seg ei dame som setter pris på han , med litt mindre selvrettferdighet en deg.

Du burde laste ned tinder og leve ut ditt virkelige jeg.

 

 

Anonymkode: acf1b...1a5

Har ikke tid til å lese tråden nå, men ærlig talt! Dette var veldig innsiktsløst! Det er heller ikke svar på det ts spør om. Du bare antar og legger til egne greier, som ikke trenger å ha noe som helst med ts å gjøre.

Hadde hun ikke hatt empati, hadde hun neppe vært følsom nok til å slite som hun gjør nå.

Lev litt lenger/mer før du uttaler deg så bastant om andre, er du snill.