De som skal «trekke de store linjene» i en samtale

[AnonymBruker]

Flere som irriterer seg over dette trekket? Venner og andre som i en samtale skal «trekke de store linjene» i en samtale? Dra alt man sier inn i en større, gjerne politisk/dagsaktuell problemstilling? 
 

feks: 

«hvordan er formen etter fødselen»

»diverse vondter her og der, men det er jo helt normalt og går jo heldigvis over, ellers koser vi oss med bebis»

«ja, det går over og er normalt, men kvinnehelse er viktig, det er utrolig viktig at man belyser det og ikke feier det under teppet, vi kvinner står i så masse og det er viktig at vi krever vår rett og blablablabla»

«vi skal ut og spise i kveld, mamma er barnevakt»

«sååååå viktig å prioritere og pleie forholdet, det kan være utfordrende med parforhold i småbarnstiden, derfor er det viktig at man tar seg tid til å ikke bare være foreldre men også kjærester, det er såååå mange som ikke prioriterer parforholdet og det går jo igjen utover barna som må leve med foreldre som ikke har det bra sammen».

Nå var dette eksempler med småbarnsforeldre, men de finnes over alt, på arbeidsplasser, vennegjenger osv. Hva er det med sånne folk, elsker de bare å høre sin egen stemme?

Anonymkode: 74b9f...394

[AnonymBruker]

Jeg for min del synes det er mye mer interessant å diskutere de store linjene i samfunnet enn folks hverdagspjatt.

Anonymkode: 384fc...5d2

[Duff]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg for min del synes det er mye mer interessant å diskutere de store linjene i samfunnet enn folks hverdagspjatt.

Anonymkode: 384fc...5d2

Enig. 

 

[AnonymBruker]

Haha, så kul betraktning! Jeg er helt enig! 
 

Jeg på min side savner folk som er genuint trygge i seg selv. Synes ikke den oppførselen vitner om trygghet. Det er jo en slags ‘jeg gjør det som forventes av meg, ikke plag meg’-tale til omgivelser. 

Anonymkode: 05940...f63

[AnonymBruker]

Å, tror jeg gjør dette med litt mer perifere i blant.  Tror jeg bare er sånn ganske awkward med at ting blir ørlite grann personlig og så tar jeg et skritt tilbake på en måte.  Isteden for å late som jeg er glad eller lei meg på deres vegne osv.  Merker at det ikke sitter så godt alltid.  Kjører ikke noen sånn ordrik avhandling da.

Anonymkode: 9f053...9f6

[AnonymBruker]

Jeg snakker ofte slik, og for meg vitner det om intelligens og sosial IQ. De som klarer å bli sure/irriterte av å diskutere de samfunnspolitiske og sosiale forskjellene som inntrer i familielivet synes jeg ikke er særlig interessante å snakke med.

Anonymkode: 4aec1...e9f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Å, tror jeg gjør dette med litt mer perifere i blant.  Tror jeg bare er sånn ganske awkward med at ting blir ørlite grann personlig og så tar jeg et skritt tilbake på en måte.  Isteden for å late som jeg er glad eller lei meg på deres vegne osv.  Merker at det ikke sitter så godt alltid.  Kjører ikke noen sånn ordrik avhandling da.

Anonymkode: 9f053...9f6

Ts her: 

Men kan man ikke da bare si: «God bedring, håper du kommer deg fort, mini er forresten supersøt!» eller «ååå skal dere på den resturanten, så kjekt, var der for to uker siden, veldig god mat, dere burde teste ut pastasalaten, vi elsket den» mye mer genuint, personlig og sjarmerende!

 

De lange politiske korrekte avhandlingene blir for meg litt sånn «se på meg så smart og reflektert jeg er» fremfor genuint opptatt av folk rundt.

Anonymkode: 74b9f...394

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg snakker ofte slik, og for meg vitner det om intelligens og sosial IQ. De som klarer å bli sure/irriterte av å diskutere de samfunnspolitiske og sosiale forskjellene som inntrer i familielivet synes jeg ikke er særlig interessante å snakke med.

Anonymkode: 4aec1...e9f

Du høres litt slitsom å prate med. For øvrig synes ikke jeg det vitner om IQ og sosial intelligens. Jeg har nemlig mange venner som har barn, og jeg merker at narrativet fra VG+, Cathrin Sagen, diverse influensere, om at parforholdet får seg en knekk, og alt oppskriften er å gå ut og spise middag, faktisk ikke passer på alle rundt meg, det passer kun på en bestemt «type» folk som gjerne også levde «instagramlivet» før de fikk barn. For meg blir det derfor litt sånn «jeg bare reproduserer noe jeg har lest i en tabloid avis for å høres litt lur ut».

Anonymkode: 74b9f...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg snakker ofte slik, og for meg vitner det om intelligens og sosial IQ. De som klarer å bli sure/irriterte av å diskutere de samfunnspolitiske og sosiale forskjellene som inntrer i familielivet synes jeg ikke er særlig interessante å snakke med.

Anonymkode: 4aec1...e9f

Men drar du det inn i hver eneste samtale? 

Anonymkode: 03a2b...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her: 

Men kan man ikke da bare si: «God bedring, håper du kommer deg fort, mini er forresten supersøt!» eller «ååå skal dere på den resturanten, så kjekt, var der for to uker siden, veldig god mat, dere burde teste ut pastasalaten, vi elsket den» mye mer genuint, personlig og sjarmerende!

 

De lange politiske korrekte avhandlingene blir for meg litt sånn «se på meg så smart og reflektert jeg er» fremfor genuint opptatt av folk rundt.

Anonymkode: 74b9f...394

Det er forskjellig hva folk synes er interessant å snakke om. Jeg er også av de som synes det er mer interessant å snakke om litt større ting enn hva man gjør, hva man spiser osv. Jeg synes det er litt dømmende å tenke at da er man "se på meg" - aktig, eller at man nødvendigvis prøver å vøre politisk korrekt. 

Jeg tenker heller at du kanskje kan se etter venner som også er mer like deg her. Uten at du trenger å gi slipp på de som er litt forskjellig fra deg, men også se etter vennskap der du opplever at dere liker å snakke på samme måte. 

Anonymkode: dc1d1...034

[Ananas.]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her: 

Men kan man ikke da bare si: «God bedring, håper du kommer deg fort, mini er forresten supersøt!» eller «ååå skal dere på den resturanten, så kjekt, var der for to uker siden, veldig god mat, dere burde teste ut pastasalaten, vi elsket den» mye mer genuint, personlig og sjarmerende!

 

De lange politiske korrekte avhandlingene blir for meg litt sånn «se på meg så smart og reflektert jeg er» fremfor genuint opptatt av folk rundt.

Anonymkode: 74b9f...394

For egen del er det mye mer sannsynlig at jeg tenker på noe samfunnsrelatert enn at mini er søt, eller at jeg noen gang har vært på restauranten og spist pastasalaten.. Jeg skjønner hva du mener og ser at det kan bli slitsomt om man aldri opplever noe omsorg/oppmerksomhet fra den andre i samtaler, men utover det så tenker jeg at vi har ulike referanser og interesser, noe som jo også preger hva det er naturlig for oss å prate om. Jeg har en jobb i en organisasjon, og bruker stort sett fritiden min på å lese sakprosa, lytte til podkaster som Dagsnytt18 og Verdibørsen, leser tidsskrifter fremfor kvinnebladet, går på foredrag fremfor på kino etc. så når jeg snakker om sånt, så er det vel fordi det er «min» verden. Jeg føler meg som Bambi på isen om jeg skal begynne å snakke om klærne til Maja på jobb, restaurantene i byen, hva som er trendene i år eller hvilken butikk man kan kjøpe ditt og datt i, for eksempel. Såå.. om noen møter på meg og jeg er sånn, så er det i alle fall ikke et forsøk på å virke hverken smart eller oppvakt, det er rett og slett bare det som er komfortsonen min. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her: 

Men kan man ikke da bare si: «God bedring, håper du kommer deg fort, mini er forresten supersøt!» eller «ååå skal dere på den resturanten, så kjekt, var der for to uker siden, veldig god mat, dere burde teste ut pastasalaten, vi elsket den» mye mer genuint, personlig og sjarmerende!

 

De lange politiske korrekte avhandlingene blir for meg litt sånn «se på meg så smart og reflektert jeg er» fremfor genuint opptatt av folk rundt.

Anonymkode: 74b9f...394

De samtaler du nevner her er typiske eksempler på ting som trekker all glede og energi fra meg. Kan ikke fordra small talk. Diskutere de store linjer gir meg energi og er ting jeg synes er mer interessant og givende.

Anonymkode: 384fc...5d2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

De samtaler du nevner her er typiske eksempler på ting som trekker all glede og energi fra meg. Kan ikke fordra small talk. Diskutere de store linjer gir meg energi og er ting jeg synes er mer interessant og givende.

Anonymkode: 384fc...5d2

Hvis det trekker glede og energi fra deg å genuint vise interesse for de rundt deg så har du et problem.

Anonymkode: 74b9f...394

[Kelsier]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis det trekker glede og energi fra deg å genuint vise interesse for de rundt deg så har du et problem.

Anonymkode: 74b9f...394

Det har ikke falt deg inn at andre mennesker har en annen måte å "genuint vise interesse" på enn deg selv da? At det å trekke de store linjene er en form for å vise interesse? 

[Duff]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis det trekker glede og energi fra deg å genuint vise interesse for de rundt deg så har du et problem.

Anonymkode: 74b9f...394

Alt med måte. Mennesker som evner å snakke om både små og store ting, glede og sorg, som evner å snakke sammen og ikke holde enetale. Hvis man ofte opplever at andre bytter samtaleemne har man enten feil venner eller er veldig selvsentrert i samtalen.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Du høres litt slitsom å prate med. For øvrig synes ikke jeg det vitner om IQ og sosial intelligens. Jeg har nemlig mange venner som har barn, og jeg merker at narrativet fra VG+, Cathrin Sagen, diverse influensere, om at parforholdet får seg en knekk, og alt oppskriften er å gå ut og spise middag, faktisk ikke passer på alle rundt meg, det passer kun på en bestemt «type» folk som gjerne også levde «instagramlivet» før de fikk barn. For meg blir det derfor litt sånn «jeg bare reproduserer noe jeg har lest i en tabloid avis for å høres litt lur ut».

Anonymkode: 74b9f...394

Hvis du bare er rundt folk som forleser seg på VG+ og følger instagrammere, så er omgangskretsen din såpass enkel at jeg skjønner at det blir uvant for deg med folk som faktisk er samfunnsinteresserte.

Anonymkode: dc74c...93e

[AnonymBruker]

Kelsier skrev (2 minutter siden):

Det har ikke falt deg inn at andre mennesker har en annen måte å "genuint vise interesse" på enn deg selv da? At det å trekke de store linjene er en form for å vise interesse? 

Helt enig.

Koselig å si for eksempel at babyen er søt osv, men det er ikke mer å vise genuin interesse hvis man snakker om en salat på en restaurant man prøvde, eller hvis man blir litt mer generell i språket. Selv kan jeg godt nevne noen ting av det ts trekker fram som genuint, men i lengden er det ikke nødvendigvis det jeg synes det er mest interessant å snakke om. Det å trekke store linjer kan også være å bry seg om den andre. Og dessuten, så trenger ikke hele samtalen å handle om det heller. 

Men jeg tror at hvis TS syned samtalene blir kjedelige bør hun kanskje forsøke å finne flere samtalepartnere som er mer lik seg selv. Jeg forstår bare ikke helt det å dømme de som liker å trekke linjer for nødvendigvis å ikke genuint bry seg. 

Anonymkode: dc1d1...034

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Ananas. said:

For egen del er det mye mer sannsynlig at jeg tenker på noe samfunnsrelatert enn at mini er søt, eller at jeg noen gang har vært på restauranten og spist pastasalaten.. Jeg skjønner hva du mener og ser at det kan bli slitsomt om man aldri opplever noe omsorg/oppmerksomhet fra den andre i samtaler, men utover det så tenker jeg at vi har ulike referanser og interesser, noe som jo også preger hva det er naturlig for oss å prate om. Jeg har en jobb i en organisasjon, og bruker stort sett fritiden min på å lese sakprosa, lytte til podkaster som Dagsnytt18 og Verdibørsen, leser tidsskrifter fremfor kvinnebladet, går på foredrag fremfor på kino etc. så når jeg snakker om sånt, så er det vel fordi det er «min» verden. Jeg føler meg som Bambi på isen om jeg skal begynne å snakke om klærne til Maja på jobb, restaurantene i byen, hva som er trendene i år eller hvilken butikk man kan kjøpe ditt og datt i, for eksempel. Såå.. om noen møter på meg og jeg er sånn, så er det i alle fall ikke et forsøk på å virke hverken smart eller oppvakt, det er rett og slett bare det som er komfortsonen min. 

Ts her. Hvis du går på foredrag fremfor kino, og leser tidsskrifter fremfor kvinnemagasin så er du nok ikke sånn som jeg tenker på  Det jeg tenker på er jo typisk sånne kvinnemagasin-temaer med konklusjonen «dette må vi ha mer åpenhet om!». Og det er ikke feil å diskutere dagsaktuelle ting, det kan være veldig spennende, men det er noe med å velge tid og sted, og ikke dra enhver betraktning inn i en større sammenheng. Sånn du beskriver deg selv, ville du nok ikke stått og uoppfordret gitt folk «parforholdsråd» ut av det blå bare fordi de sa de skulle på en restaurant.

Folk må for øvrig gå både på foredrag, kongresser og blogger-lunsjer for min del, sålenge de klarer å holde bena godt plantet på jorden i en samtale.

Anonymkode: 74b9f...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg for min del synes det er mye mer interessant å diskutere de store linjene i samfunnet enn folks hverdagspjatt.

Anonymkode: 384fc...5d2

SÅ enig!!!

Anonymkode: 6f3b4...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. Hvis du går på foredrag fremfor kino, og leser tidsskrifter fremfor kvinnemagasin så er du nok ikke sånn som jeg tenker på  Det jeg tenker på er jo typisk sånne kvinnemagasin-temaer med konklusjonen «dette må vi ha mer åpenhet om!». Og det er ikke feil å diskutere dagsaktuelle ting, det kan være veldig spennende, men det er noe med å velge tid og sted, og ikke dra enhver betraktning inn i en større sammenheng. Sånn du beskriver deg selv, ville du nok ikke stått og uoppfordret gitt folk «parforholdsråd» ut av det blå bare fordi de sa de skulle på en restaurant.

Folk må for øvrig gå både på foredrag, kongresser og blogger-lunsjer for min del, sålenge de klarer å holde bena godt plantet på jorden i en samtale.

Anonymkode: 74b9f...394

Man har jo beina på jorda når man snakker om aktuelle problemer i samfunnet. Feks:

"Vi skal ut på resturant neste Søndag, barna blir passet"

Meg: "Så hyggelig! I disse dager er det jo vanskeligere å skille familieliv og parliv, fint å kunne unne seg litt en gang i blant"

Jeg ser ikke på denne samtalen som irriterende. Det å ta opp et tema og bruke det til sin fordel i samtalen synes jeg vitner om høy sosial IQ. 

Pjatting om at baby er søt synes jeg blir overfladisk. 

Anonymkode: 4aec1...e9f