Hva gjør man dersom man har en voldelig forelder som har dødd og du vet ikke helt om du vil dra i begravelsen?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en voldelig mor (både psykisk og fysisk) som gjorde at jeg i tenårene slet ekstremt mye psykisk. Jeg flyttet ut da jeg gikk på videregående, og nå i voksen alder har jeg ikke hatt noe kontakt med henne i flere år. Familien har også hatt liten til ikke-eksisterende kontakt med henne, da hun ikke bare oppførte seg dårlig mot meg men egentlig alle sammen. Viktig å påpeke at vi innblandet fagfolk som ikke fikk orden på situasjonen, og vi så det best å kutte kontakten med henne da hun var sta og skulle ikke forandre seg. 

Nå er jeg voksen, og begravelsen til min mor er om ikke snart. Jeg lurer på om noen her har noen mening om jeg burde gå eller ikke? Jeg vet at dersom jeg ikke går, kommer mange til å undre seg over hvorfor jeg ikke er der. Jeg vet også at dersom jeg går, kommer mange til å undre seg over hvorfor jeg ikke holder noen tale, og hvorfor søsknene mine ikke holder noen tale. De eneste som kommer til å holde tale er den ene tanten min, ellers har ingen vært innblandet i begravelsen. En annen ting jeg gruer meg litt til er om hennes kjæreste kommer til å snakke om hvor slemme min familie har vært mot min mor. Søsknene mine vet ikke helt om de ønsker å dra, men føler seg litt presset siden folk forventer at vi kommer. Forresten, det er veldig få utenfor familien som vet hvor mye drama det har vært i vår familie grunnet min mor, men vil tro at mange vet at ikke alt har vært en dans på roser ihvertfall. Så mange vil vel forundre seg om hvorfor familien bare sitter og ser på i begravelsen, og ikke deltar.

Er det noen som har noen mening om dette, kanskje noen har egne erfaringer å dele? Jeg kjenner bare jeg gruer meg sånn og vet ikke om jeg bør stille opp i begravelsen. Og dersom jeg kommer på begravelsen vil vel mange spørre meg om hvorfor jeg ikke holder noen tale. Hva skal jeg si liksom? Skal jeg lyve og si at det bare blir for vanskelig, eller skal jeg si sannheten som er at hun slo, spente, og var psykisk voldelig mot meg og mine søsken?

Anonymkode: ef5fc...f5d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele innlegget ditt (var så detaljert), men svarer likevel. Jeg gikk absolutt ikke i begravelse til min far, og av mine tre halvsøsken var det kun én som stilte (vedkommende har litt Stockholm-syndrom). Vi hadde kuttet kontakten med ham lenge før han døde og han prøvde selvfølgelig å få tilbake sympati da han fikk kreft.

Ikke, på noen måte, gå i begravelsen hvis du kjenner på ambivalente følelser. Han er uansett død så for ham spiller det ingen rolle. Du skal heller ikke gå på kompromiss med deg selv for å tekkes øvrig familie eller opprettholde fasade.

 

Anonymkode: b6ea2...42d

[AnonymBruker]

Merker på måten du skriver at du er veldig usikker på deg selv. Du tenker mye på hva andre vil si og tro. Du står ikke støtt i deg selv. Om du bør gå er det ingen som kan råde deg fra eller til for vi kjenner deg ikke. Kanskje vil det gjøre vondt verre for deg å gå? Eller det vil avunde en traumatisk fortid. Du kjenner deg selv best 

Verken jeg eller mine søsken holdt tale i pappas begravelse. Søstrene mine fordi de var knust av sorg. Men jeg visste på forhånd at jeg ikke ville greie det. Det ble for sårt. Min sorg er min og jeg vil ikke dele den. Er privat av meg og er ikke typen som er glad i å snakke om følelser offentlig. Ingen spurte hvorfor vi ikke holdt tale! Jeg har tenkt at noen sikkert synes det er rart. Men et dødsfall er veldig personlig. Jeg var ikke i begravelsen for alle andres skyld, jeg var der for pappa. De som synes det var rart vi ikke holdt tale får bare synes det, jeg lever ikke for å tekkes andre.  

 Det tok meg et helt liv å lære meg. Jeg tror du er meg i en yngre versjon! 

 

Anonymkode: 1f2ad...09e

[Gjest Adobyen]

Det er bedre med begravelse «i stillhet etter avdødes ønske» der bare de aller nærmeste kommer. Dødsannonsen etter begravelsen.

[AnonymBruker]

Har vært i flere begravelser der barna ikke holder tale. Har aldri tenkt at det er så rart? 
 

Må man virkelig holde tale i sine foreldres begravelse? Betyr det at man mislikte sin forelder om man ikke holder tale?

Det er i såfall helt nytt for meg!

Anonymkode: 881d7...78c

[AnonymBruker]

I en begravelse er alle preget av situasjonen de er i. Man oppfører seg rolig og respektfullt. Jeg har aldri i mitt liv vært i en begravelse hvor noen begynner å stille spørsmål av typen 'hvorfor holdt ikke X tale?'. Eller at noen spør hva vedkommede døde av hvis det ikke er opplyst fra før. Det meste som blir sagt mellom folk i en begravelse er uttrykk som kondolerer og sånn, gjerne prate litt om noen minner fra barndommen, gråte litt sammen, si hvor forferdelig tris dette er. Har aldri opplevd at det var plassen å si noe negativt om hverken avdøde eller familien. Tror ikke du skal være så redd for at noen spør hvorfor du ikke holder tale. Det er som regel 1 person (kanskje prest også) som holder tale, og alt etter hva familien orker selv så kan det være ektefelle, barn, svigerinne, kollega eller venninne. Det er ikke automatisk at den nærmeste familien holder tale, for de er som regel så preget at de ikke klarer snakke skikkelig uten  gråte. 

Jeg forstår at du er redd for at noen skal spørre deg om sånne ting, men jeg tviler veldig på at sånne spørsmål kommer i selve begravelsen.

Anonymkode: 0f8f1...1d1

[AnonymBruker]

Jeg ville nok reist, men ikke holdt noe tale. 

Se på det som en avslutning på hennes terror mot deg. Gi deg selv lov til å sørge for den moren hun ikke var for deg, all sviket. 

Og det er kanskje fint for dere søsken å møtes? 

Anonymkode: 3779f...e1f

[AnonymBruker]

Hei du❤ Du bestemmer helt selv.

Min venninne er prest og hun har hatt noen begravelser hvor det var vanskelige relasjoner. I de tilfellene så står hun ikke der og lyver og sier at den avdøde var en høyt elsket forelder, alltid snill og god, blabla. Men holder det saklig og respektfullt uten å rosemale den avdøde.

Kanskje du kan ringe til presten som skal forrette og høre litt hva vedkommende tenker og hvordan det skal foregå?

Anonymkode: 8c73c...e84

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har vært i flere begravelser der barna ikke holder tale. Har aldri tenkt at det er så rart? 
 

Må man virkelig holde tale i sine foreldres begravelse? Betyr det at man mislikte sin forelder om man ikke holder tale?

Det er i såfall helt nytt for meg!

Anonymkode: 881d7...78c

Nei, det er ikke noen skreven eller uskreven regel at barn skal holde tale i begravelsen. For mange har man nok med å holde seg noenlunde sammen i en slik situasjon, tap av ens egne foreldre er såpass tungt at man ikke kan forvente at noen reiser seg opp og holder tale som om det var en runddag. Derimot er det ganske stor trøst at andre sier noe hyggelig om forelderen, men dette er gjerne litt fjernere slektninger eller venner.

[AnonymBruker]

Jeg har et super godt forhold til pappa, jeg ville likevel ikke holdt tale - det faller ikke i min natur å stå sørgende foran mange mennesker, det står generelt ikke i min natur å stå å snakke foran mange mennesker..

Det er normalt, ikke unormalt!

Jeg vil anbefale deg å gå, du får ikke gjort om på det om du skulle angre senere. Men du kan gjøre minst mulig ut av det og deg, du må ikke være med på «kaffe og kaker» feks, ikke holde tale eller stå å ta imot kondolanser. Ingen vil reagere negativt på dine valg

Anonymkode: 3d885...bb7

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at kun presten holder tale. Ingen kommer til å reagere på det.

Med mindre du gruer deg til å møte andre i familien din, så kan det jo være ok å dra i begravelsen og treffe dem. Moren din er død og kan ikke plage dere mer. Kun i tankene dine. Og det kan hun selv om du ikke er fysisk i kirken.

Anonymkode: d664b...5b4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd som forteller deg hvorvidt du skal gå, men jeg vil råde deg til å lytte til deg selv, og ikke til andres forventninger. Du skal få lov til å ha din egen prosess for å bearbeide din mors død, og gjøre det som føles riktig for deg. Som du sier, utenforstående vet ikke detaljene i din og din mors relasjon. Du har heller ingen plikt til å møte opp for å opprettholde en fasade. Om det kjennes rett for deg, og hjelper deg med å bearbeide hennes død, synes jeg du skal dra.

Anonymkode: 6a3f6...203

[AnonymBruker]

Det helt vanlig at barn eller andre ikke taler i kirken/kapellet. Og skal det virkelig være minnestund etterpå? I så fall, hils på folk med et nikk, drikk en kopp kaffe og spis en snitte, dra hjem. Alle er avmålte i begravelser uansett, det er ikke rart å ikke tale, ikke skravle, ikke orke small-talke. Det er frekt å stille private spørsmål. Bare la være å svare og snakk om været hvis du må.

Anonymkode: 80a3f...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vokste opp med en voldelig mor (både psykisk og fysisk) som gjorde at jeg i tenårene slet ekstremt mye psykisk. Jeg flyttet ut da jeg gikk på videregående, og nå i voksen alder har jeg ikke hatt noe kontakt med henne i flere år. Familien har også hatt liten til ikke-eksisterende kontakt med henne, da hun ikke bare oppførte seg dårlig mot meg men egentlig alle sammen. Viktig å påpeke at vi innblandet fagfolk som ikke fikk orden på situasjonen, og vi så det best å kutte kontakten med henne da hun var sta og skulle ikke forandre seg. 

Nå er jeg voksen, og begravelsen til min mor er om ikke snart. Jeg lurer på om noen her har noen mening om jeg burde gå eller ikke? Jeg vet at dersom jeg ikke går, kommer mange til å undre seg over hvorfor jeg ikke er der. Jeg vet også at dersom jeg går, kommer mange til å undre seg over hvorfor jeg ikke holder noen tale, og hvorfor søsknene mine ikke holder noen tale. De eneste som kommer til å holde tale er den ene tanten min, ellers har ingen vært innblandet i begravelsen. En annen ting jeg gruer meg litt til er om hennes kjæreste kommer til å snakke om hvor slemme min familie har vært mot min mor. Søsknene mine vet ikke helt om de ønsker å dra, men føler seg litt presset siden folk forventer at vi kommer. Forresten, det er veldig få utenfor familien som vet hvor mye drama det har vært i vår familie grunnet min mor, men vil tro at mange vet at ikke alt har vært en dans på roser ihvertfall. Så mange vil vel forundre seg om hvorfor familien bare sitter og ser på i begravelsen, og ikke deltar.

Er det noen som har noen mening om dette, kanskje noen har egne erfaringer å dele? Jeg kjenner bare jeg gruer meg sånn og vet ikke om jeg bør stille opp i begravelsen. Og dersom jeg kommer på begravelsen vil vel mange spørre meg om hvorfor jeg ikke holder noen tale. Hva skal jeg si liksom? Skal jeg lyve og si at det bare blir for vanskelig, eller skal jeg si sannheten som er at hun slo, spente, og var psykisk voldelig mot meg og mine søsken?

Anonymkode: ef5fc...f5d

Drit i hva andre mener og syns. Jeg hadde egen begravelse for å si hadet til det vonde, presten tok på seg det også. Og ja jeg ville vært åpen om det om noen spør. 

Anonymkode: 6db26...f13

[Bacteria]

Holde tale? Jeg holdt ikke noen tale i begravelsen til mamma, det gjorde ikke mitt søsken heller. Selv om vi hadde et godt forhold. 
I ditt sted ville jeg gått, håper du kan få gå sammen med dine søsken slik at dere har støtte i hverandre. Hold en lav profil, ville ikke tatt opp din mors dårlige oppførsel. 
Tviler på at noen kommer til å spørre hvorfor dere ikke «deltar», det er ikke noe aktivitetskrav i en begravelse. Om nødvendig (om noen går deg på klingen og spør på en aggressiv måte (lite trolig og sier mest om dem) ville jeg personlig blitt så provosert at jeg hadde sagt sannheten om hvordan hun egentlig var. Høres ikke ut som det er noen hemmelighet heller. 
Kan være godt for deg å få gjennomført begravelsen. En begravelse er en avslutning, et rituale for å markere at et liv er endt. Alle mennesker har rett på en verdig begravelse, uansett hvor jævlige de har vært. Derfor syns jeg drama bør holdes unna begravelsen. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hei du❤ Du bestemmer helt selv.

Min venninne er prest og hun har hatt noen begravelser hvor det var vanskelige relasjoner. I de tilfellene så står hun ikke der og lyver og sier at den avdøde var en høyt elsket forelder, alltid snill og god, blabla. Men holder det saklig og respektfullt uten å rosemale den avdøde.

Kanskje du kan ringe til presten som skal forrette og høre litt hva vedkommende tenker og hvordan det skal foregå?

Anonymkode: 8c73c...e84

Godt forslag

[AnonymBruker]

Syns rådene her om å gå og ikke ta opp oppførselen om noen spør er helt merkelig! Syns en skal være åpen og gjøre hva man føler for. Hvis det er å ikke gå i begravelsen, gå i begravelsen, ha egen begravelse eller rømme til Afrika så er det helt ok. Det beste som skjedde meg var å endelig være åpen. «Nei jeg skal ikke i begravelsen han var pedofil og utsatte oss for er helvete så jeg må deale med dette på egenhånd.» Noen trakk seg unna andre har blitt nærmere. 

Anonymkode: 6db26...f13

[Gjest Athena Catalina]

For meg hadde det ikke vært et spørsmål  om å dra eller ikke, jeg hadde ikke dratt i begravelsen. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste er at du gjør det du har lyst til. 

Men som noen nevner her så er det jo en måte å få en avslutning. 

Jeg hadde aldri holdt tale selv, uansett om det va en god relasjon eller ei. Jeg er ikke bygd slik at jeg er egnet for det, jeg reagerer aldri på om andre gjør det eller ei. Vi er alle forskjellige. 

Om du går og om du får en kommentar fra en annen om for eksempel hvor god og snill hun var så kan du alltids bare si at det er godt å høre at vedkommende opplevde henne på den måten. Du trenger ikke gå innpå at du ikke hadde den opplevelsen av henne selv, men går du innpå det så er det også lov. Din opplevelse kan ingen ta i fra deg. 

Anonymkode: d4048...cad

[Kalevala]

Hvis du går i den begravelsen, bør det bare være fordi det er viktig for DEG.  Du har gjennomlevd så mye vondt, at det er utrolig viktig at du tar vare på deg selv nå.  Du må gi deg selv massevis av egenomsorg i årene fremover.