Om å kjefte på andres barr..

[Gjest Gjest]

Forrige helg hadde vi besøk, det var endel voksne og endel barn tilstede. Det tok litt av for å si det sånn, og jeg synes det blei litt for mye. Jeg pleier aldri å kjefte på andres barn, men denne gangen måtte jeg bare gjøre det. Så nå har jeg litt dårlig samvittighet da, for all kjefinga. Kjefta på mine egne også da, selvfølgelig. De var ikke noe bedre de heller.

Hva gjør dere når dere synes unger som er på besøk ikke oppfører seg, etter gjentatte ganger med tilsnakk på en fin og forsiktig måte??

Jeg synes det er litt flaut overfor foreldrene for å si det sånn. Og med kjefting så mener jeg ikke skikkelig skriking eller noe sånt, men jeg snakket til dem på en litt "hardere måte" enn de første gangene..

Bør jeg be foreldrene om unnskyldning?

[Gjest Gjesta]

Jeg synes foreldrene burde ha vett til selv å snakke til barna sine, men hvis det ikke skjer, synes jeg ikke det er noe galt i at du gjorde det, så lenge det ble gjort på en grei måte.

[Gjest Gjest]

I ditt hjem gjelder dine regler. Synes ikke du har noen grunn til å ha dårlig samvittighet...

[Gjest gjesten]

Selvsagt skal du ikke be om unnskyldning. Fra mitt ståsted er det positivt at voksne generelt sier i fra når ting går over styr, og det må både barn og andre voksne (foreldre) lære seg å respektere.

Fra min egen barndom gjaldt det at alle voksne hadde lov til å reagere dersom ungene gjorde noe som de ikke skulle uansett om dette var i personens hjem eller på gata. Synd at det er på vei bort.

[Frida Frosk]

Jeg har ikke barn sjøl, men hadde ikke hatt noen problemer med at noen sa fra til mine barn på den måten. Da snakker jeg heller ikke om hyling og skriking, men å si fra på en bestemt måte at slik gjør man ikke feks.

Jeg sier også fra til venners og families barn hvis jeg mener de gjør noe galt.

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes heller ikke du skal ha dårlig samvittighet. Så lenge foreldrene ikke sier noe selv, så gir også jeg beskjed om hva som ikke er lov i mitt eget hjem.

[Gjest Varg-Menja]

Fra min egen barndom gjaldt det at alle voksne hadde lov til å reagere dersom ungene gjorde noe som de ikke skulle uansett om dette var i personens hjem eller på gata. Synd at det er på vei bort.

←

Enig, synes det er synd at dette kollektive ansvaret er på vei ut i samfunnet vårt. Jeg kjefter på barn jeg ser gjør noe galt, uansett om det er på gata eller hjemme. Hjemme hos en selv setter en selvsagt sine egne regler, det skal man ikke be om unskyldning for.

[Ottine]

IKKE ha dårlig samvittighet!! Når foreldre ikke har vett til å prate med ungene sine selv, så må jo andre gjøre det. Det er ditt hjem!

Stå på!

[Gjest LoisLane]

Jeg kjefter ikke på andres barn, men jeg sier fra ganske klart hva jeg mener. Hadde synes det var helt greit om noen sa fra til mine unger om de var borte og ikke oppførte seg noe ålreit.

[Gjest gjesta]

Jeg mener foreldrene er de eneste som kan kjefte på sine egne barn.

men om noen passer ungene, UTEN foreldrene der, da må de ha lov.

[Gjest Melk]

Jeg mener foreldrene er de eneste som kan kjefte på sine egne barn.

men om noen passer ungene, UTEN foreldrene der, da må de ha lov.

←

Så om barn herjer rundt og foreldrene driter i det, så skal man være nødt til å akseptere det i eget hus? Aldri i verden!!

[Gjest lilletroll]

IKKE ha dårlig samvittighet!! Når foreldre ikke har vett til å prate med ungene sine selv, så må jo andre gjøre det.

←

Nemlig!!

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er misforstått barneoppdragelse å ikke gi barn tydelige grenser for hva som aksepteres. Og i mitt eget hjem bestemmer jeg hvor grensene går. Jeg forholder meg til helt normal folkeskikk, og om andre voksne foreldre ikke vil praktisere vanlig folkeskikk så blir de ikke invitert hit (ikke mer enn en gang i hvert fall!).

Ikke undervurder barn! De er ikke dumme! De kan fint rette seg etter at jeg har noen regler hos meg, og foreldrene har andre regler hjemme. Fælt å se at enkelte foreldre ikke bryr seg.

[Gjest Gjest]

Jeg har laaaaang tålmodighet når det gjelder andres barn; men jeg har kjeftet dersom jeg synes det går for langt. Eller, kanskje ikke KJEFTET, men sagt i fra i en tone som vanskelig kan forklares som mild...

[Gjest Hilde]

Forrige helg hadde vi besøk, det var endel voksne og endel barn tilstede. Det tok litt av for å si det sånn, og jeg synes det blei litt for mye. Jeg pleier aldri å kjefte på andres barn, men denne gangen måtte jeg bare gjøre det. Så nå har jeg litt dårlig samvittighet da, for all kjefinga. Kjefta på mine egne også da, selvfølgelig. De var ikke noe bedre de heller.

Hva gjør dere når dere synes unger som er på besøk ikke oppfører seg, etter gjentatte ganger med tilsnakk på en fin og forsiktig måte??

Jeg synes det er litt flaut overfor foreldrene for å si det sånn. Og med kjefting så mener jeg ikke skikkelig skriking eller noe sånt, men jeg snakket til dem på en litt "hardere måte" enn de første gangene..

Bør jeg be foreldrene om unnskyldning?

←

Det TAR ofte av når mange barn samles. Det skulle vært veldig alvorlig hvis jeg skulle begynne å kjefte på andres unger når foreldrene er tilstede. Det tok ofte litt av når ungene var små, synes jeg ... barn må få være barn uten å få kjeft. Regelrett herjing er noe helt annet ...

[la Flaca]

Om jeg hadde kjeftet på andres unger i deres eget hjem er jeg usikker på, kommer an på situasjonen men kan godt hende. Om jeg kjefter på andres unger i mitt eget hjem? SELVFØLGELIG! Det er selvfølgelig flaut, men jeg tolererer ikke at det hoppes i sofaen min og ropes så en ikke kan føre en samtale for eksempel.

[Gjest gjest (Amalie)]

Mange sier at det er ok å kjefte på andres unger, spesielt i sitt eget hjem. Og det er sikkert greit nok det, men jeg mener det er forskjell på kjeft og kjeft. Litt streng stemme og stregt blikk er ok, men å ta fysisk i andres unger med sint stemme synes jeg ikke er ok.

Det opplevde hjem mot mitt barn på en hyttetur. I en krangel om leker der to barn dro i samme leke slo mitt barn mot det andre barnet. Jeg skulle til å fortelle henne at man ikke slår, men da føk faren til hun andre opp og løftet jenta mi i armen og sa høyt at man ikke får lov å slå og satt henne kontant ned i sofaen. Jenta mi gråt veldig og var redd og jeg syntes det var vanskelig å si til han at han kanskje reagerte litt vel hardt men jeg måtte jo trøste jenta mi som gråt "mamma-mamma". Ubehagelig situasjon. Han burde latt meg gi henne beskjed om at å slå er forbudt!

Hva synes dere om sånne situasjoner?

[Gjest Gjest]

Er selvsagt stor forskjell på sinte stemmer og fysisk bruk!

[Gjest Clueless]

Mange sier at det er ok å kjefte på andres unger, spesielt i sitt eget hjem. Og det er sikkert greit nok det, men jeg mener det er forskjell på kjeft og kjeft. Litt streng stemme og stregt blikk er ok, men å ta fysisk i andres unger med sint stemme synes jeg ikke er ok.

Det opplevde hjem mot mitt barn på en hyttetur. I en krangel om leker der to barn dro i samme leke slo mitt barn mot det andre barnet. Jeg skulle til å fortelle henne at man ikke slår, men da føk faren til hun andre opp og løftet jenta mi i armen og  sa høyt at man ikke får lov å slå og satt henne kontant ned i sofaen. Jenta mi gråt veldig og var redd og jeg syntes det var vanskelig å si til han at han kanskje reagerte litt vel hardt men jeg måtte jo trøste jenta mi som gråt "mamma-mamma". Ubehagelig situasjon. Han burde latt meg gi henne beskjed om at å slå er forbudt!

Hva synes dere om sånne situasjoner?

←

Av det lærte vel barnet at voksne har lov å bruke fysisk makt. Fullstendig uholdbart, jeg hadde sagt kraftig fra til denne mannen at slik tillater jeg ikke at noen behandler mitt barn!

Man må ha lov til å si fra, men man skal ikke bruke slike metoder hverken mot egne eller andres barn.

[Gjest Miloine]

Hvorfor skal du be om unnskyldning?

Ble foreldrene fornærmet på deg eller noe, ettersom du er usikker på om du skal gjøre dette?

Det er jo de andre foreldrene som bør be om unnskyldning til deg!

Det er jo de som i utgangspunktet burde ha snakket til sine barn.

...og som du sier, du KJEFTET ikke - du snakket hardt til dem etter x-antall forsøk

Hva jeg ville ha gjort? Det kommer kanskje ann på hvem de andre foreldrene er!

Er det familiemedlem, eller ei nær venninne sine barn, ville jeg ha bedt dem om å snakke til barna sine!

Ellers ville jeg ha gjor som deg, det er ditt hjem og dine regler som gjelder.

Endret 14. november 2005 av Miloine