Foreldre som favorittiserer, nå er jeg sykmeldt

[AnonymBruker]

Hei

jeg sitter her hjemme og er lei meg og fortvilet. Foreldrene mine har i lang tid favorittisert min søster ovenfor meg. Vi har barn på samme alder, så blir veldig tydelig når de gjør forskjell. Jeg er alene, men hun har kjæreste, allikevel er det hun det er synd på ol.

 

nå har jeg blitt sykmeldt pga utbrenthet og tenkte at nå vil de vel se at jeg trenger de og at jeg har det tøft. Men neida, ikke hørt noe fra de på 5 dager. Møtte de tilfeldigvis på tur første dagen(da de sa de skulle ringe meg), men da fikk vi ikke snakket om situasjonen. Jeg hadde ihvertfall trodd de skulle sende en mld og spurt hvordan har det. Og er fremdeles søsteren min som får ekstra hjelp. Jeg er som sagt så trist og lei meg over hvordan de er ovenfor meg og som sagt merker jeg at det nå sliter veldig på meg. Har snakket med de om dette før, men hjelper ikke. Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg si? 
 

vil jeg kunne klare å drite i hvordan de behandler meg? Er det mulig å kunne unngå å føle noe ang dette?

jeg står helt fast her og skulle så ønske jeg var født inn i en annen familie, en som er varm og kjærlig der man viser at man bryr seg. 
 

 

Anonymkode: c7aea...7a0

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen råd, men kjenner meg godt igjen.

følger tråden i håp om at andre har råd!

alt etter hvor du bor så prøv å sliter deg med andre enn familien. Venner, hjelp oss og hjelpe, rødekors …. Ha sterke rutiner og bruk tidsbesparende muligheter der det trengst ❤️

Anonymkode: 1ad8b...765

[AnonymBruker]

Favoriserer. Men jeg forstår ikke helt, som voksen må man da klare jobben sin uavhengig av hjelp fra foreldre?

Anonymkode: 02229...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Favoriserer. Men jeg forstår ikke helt, som voksen må man da klare jobben sin uavhengig av hjelp fra foreldre?

Anonymkode: 02229...de3

Ikke det dette handler om. Det handler om relasjoner til de aller nærmeste som er sårbart, da det sliter på ts at hennes foreldre favoriserer hennes søsken. Ikke vanskelig å forstå at det er sårt. 
men det er jo ikke derfor ts er sykmeldt. Det kan være slitasje over tid og andre livshendelser som kan føre til utbrenthet, og når en først har havnet der trenger en støtte fra de nærmeste

Anonymkode: 559e8...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Favoriserer. Men jeg forstår ikke helt, som voksen må man da klare jobben sin uavhengig av hjelp fra foreldre?

Anonymkode: 02229...de3

Ts her

 

er vel ingen som har sagt at man ikke klarer jobben alene. Har faktisk klart jobben alene helt siden fødsel nesten, dvs i 12 år, så er ikke det som er problemet her. 

Anonymkode: c7aea...7a0

[Capazitet]

Det er dessverre slik at foreldre har en favoritt om en har mer enn ett barn...forskning bekrefter dette. Ikke dermed sagt at det er greit. 

[AnonymBruker]

Hvordan har relasjonen vært mellom deg og foreldrene dine vs din søster og dem? Sånn opp igjennom da? 

Anonymkode: 14387...144

[AnonymBruker]

Jeg er i liknende situasjon. Har alltid brukt mye tid og energi på å opprettholde et forhold med foreldrene mine. Det endte med at jeg sluttet å ta kontakt med mindre det var noe veldig viktig. De har tatt kontakt et par ganger det siste året og så har jeg møtt opp på familiemiddager (er ikke ofte). 

Det er trist å oppleve at de ikke ønsker mer kontakt, men jeg har det best sånn uansett. Og har sagt ifra om at det barnet som får mest får være den som passer på dem når de blir gamle. 

Det er ikke snakk om småting i min situasjon, men grov skjevfordeling både følelsesmessig og økonomisk.

Anonymkode: 07a41...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts her

 

er vel ingen som har sagt at man ikke klarer jobben alene. Har faktisk klart jobben alene helt siden fødsel nesten, dvs i 12 år, så er ikke det som er problemet her. 

Anonymkode: c7aea...7a0

Prøv å tenk at det dine foreldre gjør er feil, og det du føler er riktig. Om de velger å favorisere din søster er det de som har feilet som foreldre. 
prøv så godt du kan å stå stødig i deg selv, og støtt deg til andre rundt deg. 
Jeg har to barn og de har fått likt hele veien. De er ungdommer nå. 
Jeg er ekstremt obs på dette, da jeg selv har en mor som har foretrekk søsteren min mer enn meg. Det er ikke slik nå lenger, fordi jeg trakk meg tilbake og brukte mannen, hans familie og venner rundt meg. Nå er mamma mye mer «på» enn noen gang 

Anonymkode: 559e8...e22

[Helene]

Ta avstand fra foreldrene. Aksepter at det er som det er. 
 

Mine foreldre har gjort skikkelig forskjell i 20 år. Jeg hadde ikke eget gjesterom til dem, så de dro til min søster. Jeg har nå hatt gjesterom i 12 år, og de drar fortsatt til min søster. 
 

De har skikkelig skjevfordeling, men ser det ikke selv.  I dag, jeg ønsker ikke at de skal bo hos meg. Når de er hos min søster, møter opp og setter pris på det. Etter alle år, de bestemmer selv hvem de vil besøke, og det er ikke meg. heldigvis har jeg god relasjon med min søster 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Capazitet said:

Det er dessverre slik at foreldre har en favoritt om en har mer enn ett barn...forskning bekrefter dette. Ikke dermed sagt at det er greit. 

Ja, det er slik, og det er helt menneskelig.

Den som sier at de liker og elsker to personer akkurat like mye, lever i en drømmeverden. Sånn er det, dessverre.

Anonymkode: 17514...96b

[AnonymBruker]

Har din søster ekstra utfordringer siden hun får så mye hjelp og det er så synd på henne, som du skriver? 

Kan det ha noe med forskjell i personligheten til dere søstre som gjør at hun framstår som mer hjelpeløs, og du som en som alltid ønsker å klare deg selv? 

Hvordan var forholdet deres til foreldrene deres i oppveksten? Og hvordan var det mellom dere søsken? Har søsteren din hatt ekstra problemer i oppveksten, kanskje? At hun har hatt behov for ekstra oppfølging? Og hvem er eldst? 

Anonymkode: 28b4e...8cf

[AnonymBruker]

Helene skrev (4 minutter siden):

Ta avstand fra foreldrene. Aksepter at det er som det er. 
 

Mine foreldre har gjort skikkelig forskjell i 20 år. Jeg hadde ikke eget gjesterom til dem, så de dro til min søster. Jeg har nå hatt gjesterom i 12 år, og de drar fortsatt til min søster. 
 

De har skikkelig skjevfordeling, men ser det ikke selv.  I dag, jeg ønsker ikke at de skal bo hos meg. Når de er hos min søster, møter opp og setter pris på det. Etter alle år, de bestemmer selv hvem de vil besøke, og det er ikke meg. heldigvis har jeg god relasjon med min søster 

 

Ts her

 

dessverre bor vi så nærme både mine foreldre og søster. Prøver å holde avstand fra de alle når jeg kan, men pga sønnen min og hans fettere kan jeg ikke droppe all kontakt. 

Anonymkode: c7aea...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har din søster ekstra utfordringer siden hun får så mye hjelp og det er så synd på henne, som du skriver? 

Kan det ha noe med forskjell i personligheten til dere søstre som gjør at hun framstår som mer hjelpeløs, og du som en som alltid ønsker å klare deg selv? 

Hvordan var forholdet deres til foreldrene deres i oppveksten? Og hvordan var det mellom dere søsken? Har søsteren din hatt ekstra problemer i oppveksten, kanskje? At hun har hatt behov for ekstra oppfølging? Og hvem er eldst? 

Anonymkode: 28b4e...8cf

Eneste forskjellen på oss er at hun klager og syter og ber oftere om hjelp. Hun utnytter alle for å få sin vilje. Ser kun seg selv. Mamma og pappa hopper når hum sier hopp. Så de er alle like ille. 
 

Som ung var hun mer stille og jeg mer selvstendig. Men det har jevnet seg ut. Men jeg virker nok utad som en person som er selvstendig og har kyr. Men det gjør hun pga, bortsett fra klagingen og sytingen. Hun prøver alltid å få andre til å føle seg dårlig så hun kan få mest mulig hjelp. 
jeg er størst, og en følelsesperson som stiller opp for andre. Hun er følelsesløs (som mine foreldrr) ser kun seg selv og ikke en som stiller opp tilbake. 

Anonymkode: c7aea...7a0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at man kan endre på det og om man sier ifra så vil de neppe se det selv.

Jeg og min søster har alltid blitt forskjellsbehandlet og nå mener jeg ikke naturlig forskjellsbehandling fordi man har ulike behov, men sånn at andre også merker det. Ikke økonomisk, men på andre områder og det er verre for min del. Min søster har alltid fått mer oppfølging og det har alltid vært mer synd på henne. For eksempel så ble vi begge mobbet, men det fremstilles som verre for henne og hun fikk støtte. Jeg ble ikke trodd og måtte håndtere det selv. De bare bagatelliserte det. Det og mange andre ting.

Når det er sånn at de egentlig liker ett barn bedre og ikke ser det selv så er det lite man kan gjøre med det. Jeg har endt opp med dårlig selvtillit og dårlig selvbilde siden de ofte bare har gitt meg negative tilbakemeldinger. Så har endt opp med å ha lite kontakt med dem.

Jeg tenker at man heller må få den støtten og hjelpen andre steder, men litt lett å si om man ikke har det. Ikke alle foreldre er gode foreldre dessverre.

Anonymkode: b6106...334

[AnonymBruker]

Er dine foreldre skyld i at du er sykemeldt? Neppe. Som voksen er vi ansvarlige for eget liv, sånn misunnelig sutring som du drivere med hører ingen steds hjemme. Din søster ber om hjelp, du kaller det å klage, syte og utnytte folk. Ber du om hjelp? hvis du ikke ber om hjelp så er det ingen som kan se at du på magisk vis trenger det heller. Du er voksen, sitt liv -ditt ansvar. 

Anonymkode: 9f1b1...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er dine foreldre skyld i at du er sykemeldt? Neppe. Som voksen er vi ansvarlige for eget liv, sånn misunnelig sutring som du drivere med hører ingen steds hjemme. Din søster ber om hjelp, du kaller det å klage, syte og utnytte folk. Ber du om hjelp? hvis du ikke ber om hjelp så er det ingen som kan se at du på magisk vis trenger det heller. Du er voksen, sitt liv -ditt ansvar. 

Anonymkode: 9f1b1...617

Ts her

 

Ja jeg har også bedt om hjelp, men fikk det ikke. Jeg var da alene med min sønn. Hun fikk heller den hjelpen med sin sønn, selvom hun var gift og de var to. Så du mener at det er ok? 

og ja, hun syter og klager og bruker alle for å få sin vilje. Er ikke bare jeg som ser dette. Men dessverre ser ikke mine foreldre dette

Anonymkode: c7aea...7a0

[AnonymBruker]

life sucks, and then you die! 

Anonymkode: 93c14...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

life sucks, and then you die! 

Anonymkode: 93c14...1d3

Oi, noen som har en dårlig dag. 

Anonymkode: c7aea...7a0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i liknende situasjon. Har alltid brukt mye tid og energi på å opprettholde et forhold med foreldrene mine. Det endte med at jeg sluttet å ta kontakt med mindre det var noe veldig viktig. De har tatt kontakt et par ganger det siste året og så har jeg møtt opp på familiemiddager (er ikke ofte). 

Det er trist å oppleve at de ikke ønsker mer kontakt, men jeg har det best sånn uansett. Og har sagt ifra om at det barnet som får mest får være den som passer på dem når de blir gamle. 

Det er ikke snakk om småting i min situasjon, men grov skjevfordeling både følelsesmessig og økonomisk.

Anonymkode: 07a41...99c

Sier dere ifra om hva disse tingene signaliserer - når dere demper kontakt?