Jeg er singel, har det forfordelig og dør av misunnelse på kompiser og broren min.

[AnonymBruker]

Jeg er en ung mann på 26 som ikke helt får til livet. Jeg bor hjemme fortiden, er utdannet sivilingeniør, har nesten en millionlønn, fordi jeg har byttet jobb allerede to ganger i karrieren min og hver gang krevd en solid lønnsøkning samt gode muligheter for OT-arbeide som gir god betaling og som jeg benytter meg av hver gang jeg får sjansen. Jeg har ingen egen bolig, fordi jeg har noen problemer med min nåværende bolig (i en annen by) som jeg må få ordnet først før jeg kan kjøpe i Oslo. Jeg er en singel og nesten jomfru (ble bare litt sex med en koreansk dame da jeg var på utveksling), men aldri hatt et samboerskap eller langvarig forhold, og skulle så gjerne ha det. Mine kompiser har nesten alle sammen uten unntak fått seg dame, leilighet mv., det samme gjelder lillebroren min på 21, han har dame på 19, og de er av og til på middag e.l hjemme hos oss, og hun er skikkelig pen og utadvendt, mao en dame jeg aldri hadde hatt sjansen på. Jeg er introvert og litt sjenert, og dermed er det helt utelukket å få noe til med damer her, jeg vet det..... 

 

Jeg ser hver eneste dag lykkelige, vakre unge par som har fått alt de peker på og som lever bekymringsløse liv på T-banen, på treningssenteret, i parken mv, mens jeg selv får lov til å alene eller henge med noen av mine uføre kompiser fra barnekorpset som også er singel og ensomme. Jeg føler meg hengt ut hver gang samtalen ved lunsjbordet i kantinen går på familielivet, kjærlighetslivet mv, og ordene føles som bormaskiner i ørene mine. for få år siden var jeg livredd for å spørre norske damer ut på date, i dag gjør jeg det uten redsler, men det blir som regel blankt nei fra de damene jeg liker og synes er attraktive..... Jeg har spurt kolleger også, men ikke overraskende får jeg avslag fra den kanten også, selv fra damer som er i midten/slutten av 20-årene og egentlig er i etableringsalderen, og påstår at de vil ha en mann med fast jobb og fast inntekt som ikke er utro eller har rusproblemer.

 

Jeg er til orientering 185 cm høy, over snittet pen og etnisk norsk, og skjønner hva jeg gjør feil....

Anonymkode: 50532...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er en ung mann på 26 som ikke helt får til livet. Jeg bor hjemme fortiden, er utdannet sivilingeniør, har nesten en millionlønn, fordi jeg har byttet jobb allerede to ganger i karrieren min og hver gang krevd en solid lønnsøkning samt gode muligheter for OT-arbeide som gir god betaling og som jeg benytter meg av hver gang jeg får sjansen. Jeg har ingen egen bolig, fordi jeg har noen problemer med min nåværende bolig (i en annen by) som jeg må få ordnet først før jeg kan kjøpe i Oslo. Jeg er en singel og nesten jomfru (ble bare litt sex med en koreansk dame da jeg var på utveksling), men aldri hatt et samboerskap eller langvarig forhold, og skulle så gjerne ha det. Mine kompiser har nesten alle sammen uten unntak fått seg dame, leilighet mv., det samme gjelder lillebroren min på 21, han har dame på 19, og de er av og til på middag e.l hjemme hos oss, og hun er skikkelig pen og utadvendt, mao en dame jeg aldri hadde hatt sjansen på. Jeg er introvert og litt sjenert, og dermed er det helt utelukket å få noe til med damer her, jeg vet det..... 

 

Jeg ser hver eneste dag lykkelige, vakre unge par som har fått alt de peker på og som lever bekymringsløse liv på T-banen, på treningssenteret, i parken mv, mens jeg selv får lov til å alene eller henge med noen av mine uføre kompiser fra barnekorpset som også er singel og ensomme. Jeg føler meg hengt ut hver gang samtalen ved lunsjbordet i kantinen går på familielivet, kjærlighetslivet mv, og ordene føles som bormaskiner i ørene mine. for få år siden var jeg livredd for å spørre norske damer ut på date, i dag gjør jeg det uten redsler, men det blir som regel blankt nei fra de damene jeg liker og synes er attraktive..... Jeg har spurt kolleger også, men ikke overraskende får jeg avslag fra den kanten også, selv fra damer som er i midten/slutten av 20-årene og egentlig er i etableringsalderen, og påstår at de vil ha en mann med fast jobb og fast inntekt som ikke er utro eller har rusproblemer.

 

Jeg er til orientering 185 cm høy, over snittet pen og etnisk norsk, og skjønner hva jeg gjør feil....

Anonymkode: 50532...beb

Det er fordi du er så redd for damene. Bli mer trygg. 

Anonymkode: 98528...559

[AnonymBruker]

Hvis det du sier om deg selv stemmer, så tror jeg problemet er at du er så introvert. Man kan bli sett på som rar og lite attraktiv (som kjæreste, i hvert fall) hvis man kommuniserer dårlig med andre og har et avvisende kroppsspråk. Jeg har sett eksempler på det fra begge kjønn oppgjennom; at vedkommende har pene trekk og egentlig ser bra ut, men er ekstremt introvert eller har annen avvikende oppførsel (ekstremt religiøs, f.eks) som gjør at vedkommende ikke blir attraktiv. Personlighet har mest å si, selv om det ikke er noen hemmelighet at et godt utseende hjelper.

Mange jenter/damer, meg selv inkludert, liker rolige og litt sjenerte gutter/men. MEN det er viktig at du har blikkontakt, smiler og lytter, og ikke fremstår som om du helst vil være et annet sted. Du kan altså fint klare seg med å ikke være den mest utadvendte typen, men du må ha et mer åpent kroppsspråk og vise interesse for andre med kroppsspråket ditt. 

Kjæresten min er veldig sjenert, så han sa ikke stort til meg i begynnelsen, men han smilte og hadde et kroppsspråk som viste at han hadde lyst til å være der. Han smilte også mye, selv om han hadde litt forsiktige smil. Jeg syns i hvert fall han var kjempesjarmerende.

Anonymkode: f92e1...840

[AnonymBruker]

"Ingen" vil ha en hjemmeboende "mann" som er utrygg på seg selv og spør kollegaer på date (eller hva enn du spør dem om).

Dessverre. Slutt å sammenligne deg selv med andre hele tiden, og slutt å synes så forbannade synd på deg selv, så kanskje du kommer opp fra den teite gropen du har havnet i.

Anonymkode: 1d576...079

[AnonymBruker]

Det er utrolig lite sjarmerende med menn som er full i selvmedlidenhet og tror alle får alt de peker på og har perfekte liv. Du må selv gjøre en innsats for å få det livet du ønsker, det er ingenting som kommer rekende på en fjøl. 26 år er ikke gammelt på noe vis, mange møter ikke sin livspartner før de er over 30. Du utstråler nok den misnøyen du beskriver her, i tillegg er det å bo hos mor i en alder av 26 totalt dealbreaker for mange, uavhengig av årsak. Du må flytte ut, du må bo for deg selv, du må skape en hverdag du trives i. Finn deg noen hobbier som er sosiale møteplasser der du kan treffe mennesker, meld deg på kurs, finn nye interesser. Ikke gå etter damer på jobb, de færreste ønsker å involvere seg med en kollega (og spesielt en som bor med mamma, sorry men det bare skriker "løøøøp!") Så må du grave frem en trygghet på hvem du er og at du er fornøyd med den du er. Hvis ikke du er fornøyd, hvorfor skal noen annen være det?

Anonymkode: 019d2...fdd

[ops2]

Siden du har så bra økonomi, trenger du ikke å gå til en lege og søke om psykologisk behandling. Og vente i månedsvis, for så å få avslag.

Jeg tror samtaler med en psykolog ville hjelpe deg. Finn noen privatpraktiserende, så får du time fort.

Du trenger å vite hva som blokker deg, for jeg tror også at du har dårlig selvtillit. Hvis du får bedre selvtillit så blir du mer interessant. Stygge fyrer som oser selvtillit kan få dame.

Og så burde du få hjelp til å bearbeide misunnelsen du føler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er utrolig lite sjarmerende med menn som er full i selvmedlidenhet og tror alle får alt de peker på og har perfekte liv. Du må selv gjøre en innsats for å få det livet du ønsker, det er ingenting som kommer rekende på en fjøl. 26 år er ikke gammelt på noe vis, mange møter ikke sin livspartner før de er over 30. Du utstråler nok den misnøyen du beskriver her, i tillegg er det å bo hos mor i en alder av 26 totalt dealbreaker for mange, uavhengig av årsak. Du må flytte ut, du må bo for deg selv, du må skape en hverdag du trives i. Finn deg noen hobbier som er sosiale møteplasser der du kan treffe mennesker, meld deg på kurs, finn nye interesser. Ikke gå etter damer på jobb, de færreste ønsker å involvere seg med en kollega (og spesielt en som bor med mamma, sorry men det bare skriker "løøøøp!") Så må du grave frem en trygghet på hvem du er og at du er fornøyd med den du er. Hvis ikke du er fornøyd, hvorfor skal noen annen være det?

Anonymkode: 019d2...fdd

Skal på ferie i juli, og flytter for meg selv fra 1.8, så ja, det er ordnet.

Anonymkode: 50532...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Ingen" vil ha en hjemmeboende "mann" som er utrygg på seg selv og spør kollegaer på date (eller hva enn du spør dem om).

Dessverre. Slutt å sammenligne deg selv med andre hele tiden, og slutt å synes så forbannade synd på deg selv, så kanskje du kommer opp fra den teite gropen du har havnet i.

Anonymkode: 1d576...079

Hva er galt med å spørre kollegaer ut? Forskningen viser at de fleste møter partneren sin på jobb. 

Anonymkode: 50532...beb

[AnonymBruker]

Hvis du rakker deg selv ned eller på en eller annen måte føler at du ikke er god nok for personen du dater, så utstråler du nettopp dette. Noe som i seg selv ikke er så sjarmerende.

Spør deg selv hva som er bra med nettopp deg. Hvilken holdninger og verdier har du til andre rundt deg? Hva er positivt ved deg, og fordelen med å velge deg å gå sammen med resten av livet?

Kanskje må du finne svar på dette, før du utstråler den tryggheten en kvinne er ute etter.

Pass også på å ikke virk desperat etter å finne noen. Du virker kanskje litt ukritisk, siden du ber ut kollegaer. Det kan fort virke litt desperat. Og desperasjon, DET ønsker man seg helst ikke. Da føler man seg ikke spesiell, men mer som ei som kunne vært hvem som helst.

Anonymkode: 2bbd2...ab8

[AnonymBruker]

Forhold er overrated. Man kan fint kose seg og nyte livet singel 😃

Anonymkode: 4c411...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva er galt med å spørre kollegaer ut? Forskningen viser at de fleste møter partneren sin på jobb. 

Anonymkode: 50532...beb

Det må komme mer naturlig. Dere må ha en god tone, gjerne flørte litt under lønningspilsen og julebordet.

Og når du spør alle så virker du bare desperat. Folk prater sammen og det at du spør alle er ikke til din fordel akkurat.

Anonymkode: 7404f...5ef

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Forhold er overrated. Man kan fint kose seg og nyte livet singel 😃

Anonymkode: 4c411...a2f

enig spesielt for menn

Anonymkode: b5ce4...071

[AnonymBruker]

Du har lav selvtillit og selvbilde. De fleste damer merker slikt. Jobber de med det blir du nok uimotståelig med den millionlønningen i tillegg. 

Anonymkode: 4f756...6fc

[got2go]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva er galt med å spørre kollegaer ut? Forskningen viser at de fleste møter partneren sin på jobb. 

Anonymkode: 50532...beb

Har du link til den forskningen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hva er galt med å spørre kollegaer ut? Forskningen viser at de fleste møter partneren sin på jobb. 

Anonymkode: 50532...beb

Men du har tydeligvis veldig dårlige antenner på hvem og når det er ok å spørre, siden du har spurt flere og fått nei av alle. Da blir du bare han ekle slimålen på jobb som har bedte ut "alle" - da føler heller ikke den du spør seg spesielt utvalgt. Skal du be noen på jobb ut på date bør dere allerede ha flørtet en del ugh du bør være 90% sikker på at vedkommende er interessert i deg før du spør.

 

Anonymkode: 17df6...88f

[AnonymBruker]

Damer liker vinnere. Så det sier seg selv at ikke alle kan få dame. Det er rett og slett ikke nok damer til alle, så konkurransen er beinhard. Du må bestemme deg for å enten satse 100% eller finne på noe annet å bruke livet ditt på. Halveis innsats fører deg ingen steder.

Anonymkode: 3dd85...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er til orientering 185 cm høy, over snittet pen og etnisk norsk, og skjønner hva jeg gjør feil....

Anonymkode: 50532...beb

Over snittet pen? I følge hvem??

Da er det helt klart noe med holdningene dine å gjøre som gjør at damer sier nei til deg.

Men du vet hva du gjør feil. Det er jo en start.

Anonymkode: e8b3b...f21

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en mann på 27 nå. Han bor hjemme, holder på med ny utdanning, lite erfaring med damer, er veldig introvert og sjenert. Vi kom i snakk pga felles musikkinteressert og jeg falt veldig fort for han. Det å være introvert anser jeg som en positiv ting. 

Forskjellen på dere er nok at han ikke stresser og at han ikke føler at han har rett på en partner. 

Anonymkode: 15ab5...897

[AnonymBruker]

Det er rett og slett for mange bra menn på kjøttmarkedet. Du er en av svært mange som kvinner kan velge mellom og om valget havner på deg er egentlig litt flaks/ uflaks. 

Hver fjerde mann blir enslig og barnløs. Mange av dem er kjekke og vellykkede. Til og med en som har skaffet barn alene via surrogati. Han tjente bra og så kjekk ut. Det er 7% flere menn enn kvinner her. Så oddene er reelle for at du forblir singel og barnløs. Menn må jobbe sabla hardt med seg selv for å bli attraktiv og sikre seg kone. De som tenker de har all tid i verden sitter fort med skjegget i postkassa…

Det blir litt som en «tiurleik» der det er viktigere at du imponerer på damene enn har masse kompiser du dyrker vennskap med. 

Anonymkode: db41f...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er en ung mann på 26 som ikke helt får til livet.

Du har fått til utdanning, du har en yrkeskarriere, du har god lønn, og snart ordner deg seg med eget bostad. Bare det er å få til ting i livet, så ikke se ned på deg selv.

Når det gjelder damer/kjærester så kan du gå samme vei som meg. Jeg var sjenert i begynnelsen av 20-årene + at jeg var usikker. Min vei ble å bli kjent med noen damer, altså som venn. Finner du ei du prater godt med, så ikke tenk umiddelbart på sex. Tenk på om det er ei du kan henge sammen med. På den måten lærte jeg meg mye om hvordan damer tenker, og fikk et naturlig forhold til det å prate med damer. I dagens porno-samfunn så tenker mange menn (og sikkert mange damer om menn) på damer som mulig sex-partner, det blir veldig snevert, se på damer som et annet menneske du kan bli glad i som venn, kollega eller kjæreste. For meg ført denne endringen i hvordan jeg så på damer, til at jeg tilnærmet meg de på en helt annen måte. Bli kjent med de, snakk om vanlige og dagligdagse ting, og vips har du noen som blir interessert i mer. Blir du kjent med damer på denne måten, så øker også sjansen for bra sex. Trygge omgivelser gir mye mindre stress, og man kan utforske ting på en helt annen måte. Et slik forhold eller to, og du får plutselig en helt annen selvtillit, og da ruller det der av seg selv. 

Slutt å være så opptatt om du ser bra ut og om det derfor skulle nesten være uforståelig at du ikke kommer deg videre med noen. Konsentrer deg heller om hvem du skal være som person og menneske, og konsentrer deg om det samme med henne. 

Anonymkode: 93781...4fe