Søke samvær etter 10 år?

[AnonymBruker]

Har kommet opp i en litt merking situasjon som er nytt territorie for meg. Har hatt en samboer i et år og han har en sønn på 10 år han ikke har kontakt med og heller aldri har hatt kontakt med. Han forklarte det med at barnemor er *gæren* og jeg tenkte først at dette bare var en enkel dårlig unnskyldning og «glemte» hele saken en stund.
 

Litt mer kontekst: barnemor fortalte ikke om sønnen før etter at han var født til tross for at de bodde på samme sted og hun var klar over hvem som var faren. Hun tok kontakt med barnefar 10 mnd etter fødsel og da var han i nytt forhold. Dette likte hun dårlig og sa at han fikk null samvær så lenge han var sammen med ny dame, hun fikk ikke holde han osv. Jeg vet at de var på ca 10 meklingssamtaler før samboeren min kastet inn håndkle fordi han ikke orket å forholde seg til henne. Dette er på en måte feigt men jeg kan skjønne «hatet» hans. Han har en eske i garasjen med brev og bilder hun har sendt han de siste 10 årene, hvor hun feks har fått tak i nye bilder av han fra felles bekjentes Facebookprofiler og photoshoppet familiebilder av de. Hun har også senest for et år siden ringt politiet etter at vi så de på matbutikken og sagt at han slo henne ned, noe som selvfølgelig blir henlagt. Etter at hun fant ut om meg har hun også sendt meg smser med «Den måten du stod og skrek til meg i dag er helt uaktuelt, skal anmelde deg for trakassering» uten at vi har vært i samme by en gang. Poenget er uansett at hun er så psyk at det er nærmest livsfarlig å ha noe med henne å gjøre. 
 

Det jeg lurer på (bare av nysjerrighet og det er ikke noe vi har diskutert heller) men hvordan hadde det foregått å søkt om samvær nå? Er det i det hele tatt mulig etter så mange år? Jeg blir uansett bekymret for et uskyldig barn som kanskje ikke har det bra hjemme, og jeg vet det er flere som har sendt bekymringsmelding til barnevernet om henne (hun har 3 andre barn som også har 0 kontakt med barnefedre). Jeg syns også at et barn fortjener å bli kjent med begge foreldrene sine og at denne «konflikten» bør holdes mellom voksne. 

innspill? 

Anonymkode: 217cd...4a8

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon, men får til min sønn tok kontakt når sønnen vår 8 år og ville bygge opp en relasjon, han tok valget selv om å ikke ville ha kontakt med barnet den gang han ble født.. I starten gikk det fint, men ca 2 år etterpå ønsket ikke min sønn noe kontakt med faren sin mer, nå er gutten 11 år og har svært sporadisk kontakt med far.. Jeg tenker på en måte at det er godt for han å vite hvem faren sin er og at faren står klar med åpne armer om han skulle endre mening 😊 men å vokse opp uten far har virkelig satt sine spor...

Anonymkode: ddce9...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har kommet opp i en litt merking situasjon som er nytt territorie for meg. Har hatt en samboer i et år og han har en sønn på 10 år han ikke har kontakt med og heller aldri har hatt kontakt med. Han forklarte det med at barnemor er *gæren* og jeg tenkte først at dette bare var en enkel dårlig unnskyldning og «glemte» hele saken en stund.
 

Litt mer kontekst: barnemor fortalte ikke om sønnen før etter at han var født til tross for at de bodde på samme sted og hun var klar over hvem som var faren. Hun tok kontakt med barnefar 10 mnd etter fødsel og da var han i nytt forhold. Dette likte hun dårlig og sa at han fikk null samvær så lenge han var sammen med ny dame, hun fikk ikke holde han osv. Jeg vet at de var på ca 10 meklingssamtaler før samboeren min kastet inn håndkle fordi han ikke orket å forholde seg til henne. Dette er på en måte feigt men jeg kan skjønne «hatet» hans. Han har en eske i garasjen med brev og bilder hun har sendt han de siste 10 årene, hvor hun feks har fått tak i nye bilder av han fra felles bekjentes Facebookprofiler og photoshoppet familiebilder av de. Hun har også senest for et år siden ringt politiet etter at vi så de på matbutikken og sagt at han slo henne ned, noe som selvfølgelig blir henlagt. Etter at hun fant ut om meg har hun også sendt meg smser med «Den måten du stod og skrek til meg i dag er helt uaktuelt, skal anmelde deg for trakassering» uten at vi har vært i samme by en gang. Poenget er uansett at hun er så psyk at det er nærmest livsfarlig å ha noe med henne å gjøre. 
 

Det jeg lurer på (bare av nysjerrighet og det er ikke noe vi har diskutert heller) men hvordan hadde det foregått å søkt om samvær nå? Er det i det hele tatt mulig etter så mange år? Jeg blir uansett bekymret for et uskyldig barn som kanskje ikke har det bra hjemme, og jeg vet det er flere som har sendt bekymringsmelding til barnevernet om henne (hun har 3 andre barn som også har 0 kontakt med barnefedre). Jeg syns også at et barn fortjener å bli kjent med begge foreldrene sine og at denne «konflikten» bør holdes mellom voksne. 

innspill? 

Anonymkode: 217cd...4a8

Ville kontaktet barnevernet og tatt med den kassen og vist til de. Hun kan ikke være riktig klok og bør virkelkg ikke ha barn..! Hun trrnger hjelp og barna fortjener en far i livet!

Anonymkode: 55f30...77f

[GammelKaktus]

Hvis det er så ille og dama er så ustabil så synes jeg ikke at han/dere har noe annet valg enn å be om samvær for å få innsikt i denne situasjonen. Uansett så har han/dere et ansvar her.

Synes det er helt horribelt hvordan noen menn bare løper av gårde med halen mellom beina med en gang mor gjør seg vanskelig når det kommer til samvær. En ting er i gamle dager men i dag så har man ingen unnskyldning for ikke å stå opp for seg selv og barnas rettigheter, spesielt hvis den ene forelderen ikke er i vater så har man et ansvar.

Uansett, hvis hun er så "ute og kjøre" så har hun allerede et rykte på seg innad hos politi og barnevern, er hun slik mot dere så er hun nok slike mot de andre "fedrene" og. Er han oppført som far? Betaler han bidrag eller er det slik at han må begynne fra start og forlange blodprøve? Har han del i foreldreansvaret? Hvis ikke så må dere starte hos en advokat. Er ingen vits i å starte med mor og familievernkontoret er ikke vits i for de har ingenting de skulle ha sagt uansett. Flott at han har samlet opp all dritten han har mottatt og, kanskje politianmelde dama?

Så håper jeg dere gjør noe med situasjonen, du har jo strengt tatt ikke noe ansvar her du har jo bare ramlet opp i en bedriten sitasjon. men allikevel, tror ikke verken barnet hans eller de andra barna har det noe greit og din samboer, det ene barnets far må faktisk manne seg opp å ta ansvar.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 timer siden):

Hvis det er så ille og dama er så ustabil så synes jeg ikke at han/dere har noe annet valg enn å be om samvær for å få innsikt i denne situasjonen. Uansett så har han/dere et ansvar her.

Synes det er helt horribelt hvordan noen menn bare løper av gårde med halen mellom beina med en gang mor gjør seg vanskelig når det kommer til samvær. En ting er i gamle dager men i dag så har man ingen unnskyldning for ikke å stå opp for seg selv og barnas rettigheter, spesielt hvis den ene forelderen ikke er i vater så har man et ansvar.

Uansett, hvis hun er så "ute og kjøre" så har hun allerede et rykte på seg innad hos politi og barnevern, er hun slik mot dere så er hun nok slike mot de andre "fedrene" og. Er han oppført som far? Betaler han bidrag eller er det slik at han må begynne fra start og forlange blodprøve? Har han del i foreldreansvaret? Hvis ikke så må dere starte hos en advokat. Er ingen vits i å starte med mor og familievernkontoret er ikke vits i for de har ingenting de skulle ha sagt uansett. Flott at han har samlet opp all dritten han har mottatt og, kanskje politianmelde dama?

Så håper jeg dere gjør noe med situasjonen, du har jo strengt tatt ikke noe ansvar her du har jo bare ramlet opp i en bedriten sitasjon. men allikevel, tror ikke verken barnet hans eller de andra barna har det noe greit og din samboer, det ene barnets far må faktisk manne seg opp å ta ansvar.

Ts her. Ja, han er oppført som far og betaler 7100 hver måned i bidrag og har alltid betalt maks beløp. Siste gang han så noe til henne og barnet var etter en meklingssamtale når barnet var baby hvor hun på vei til bilen etter møtet spyttet seg i hånda og gnei det i sitt eget ansikt og løp skrikende tilbake til kontoret for å si at han hadde spyttet på henne, og der og da bestemte han seg for å Skåne seg selv og familien sin ved å kutte all kontakt

Anonymkode: 217cd...4a8

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ts her. Ja, han er oppført som far og betaler 7100 hver måned i bidrag og har alltid betalt maks beløp. Siste gang han så noe til henne og barnet var etter en meklingssamtale når barnet var baby hvor hun på vei til bilen etter møtet spyttet seg i hånda og gnei det i sitt eget ansikt og løp skrikende tilbake til kontoret for å si at han hadde spyttet på henne, og der og da bestemte han seg for å Skåne seg selv og familien sin ved å kutte all kontakt

Anonymkode: 217cd...4a8

Ja, skåne seg selv og familien men hva med barnet da? Har han virkelig tenkt at alt fungerer fint på hjemmebane? Synes det er litt spesielt at hvis han nå er en normal og oppegående fyr ikke har tenkt over konsekvensene en slik oppvekst har for et barn. Er hun så fucka i hodet utenfor hjemmets fire vegger så er det nok ikke bedre innenfor, der han har latt sitt eget barn være med sin mor, uten å forlange noe samvær. Så viser det seg at mor er blitt anmeldt til barnevernet og, ved flere anledninger, og ennå i tenkeboksen? Eller er det bare du som tenker her og han gjør som han har gjort til nå, ingenting? Dette er uansett advokatmat om han finner ut at han skal gjøre noe.