redd for å ende opp alene?

[Gjest Gjest]

Er det noen her som begynner å bli redd for å ende opp alene?

Hvis noen virkelig er redd for å ende opp alene, er dere villige til å ta hvem som helst bare for å slippe å være alene? Dvs. være sammen med en dere ikke elsker, men som dere bare er glad i?

[Gjest Gjest]

Er ikke redd for det nå, men er redd jeg kanskje er redd for det når jeg er 40...

Til andre delen av spørsmålet ditt; nei, det tror jeg ikke. Jeg tror på den store kjærligheten; og at det finnes flere av de. Dukker det ikke opp flere så blir jeg alene.

[Gjest TomKrus]

Nei, jeg er ikke redd for å ende opp alene, men tror kanskje det er en form for panikkfølelse som oftere treffer jenter enn gutter.

Og nei, jeg hadde selvfølgelig aldri giddet å bli sammen med nest beste.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er ikke redd for å ende opp alene, men tror kanskje det er en form for panikkfølelse som oftere treffer jenter enn gutter.

←

Og ironisk nok er det jenter/kvinner som faktisk greier seg best alene...

[Gjest TomKrus]

Og ironisk nok er det jenter/kvinner som faktisk greier seg best alene...

←

Jepp, bare de har fått barn om de ønsker det.

[Gjest GreenSky]

Jeg tror de fleste tenker slik en gang i blant - og nei, jenter er ikke verre enn gutter, etter min oppfattning (etter fortrolige samtaler med kompiser)

[Cata]

Nix. Heller alene enn i et dårlig forhold.

Men jeg tror kanskje jeg kunne vært sammen med en jeg var "bare glad i" dersom vi hadde hatt det veldig bra sammen. Tror i mange tilfeller "glad i" varer lenger enn "elsker". I så fall hadde det vært fordi jeg ønsket det og ikke fordi jeg ikke ville/orket/torde være alene.

[Gjest Clueless]

Ende opp? Når ender man egentlig opp alene? Kjenner til mennesker som er ganske så nyforelsket, over sytti år gamle.

Man ender ikke opp alene om man ikke vil det selv.

[Gjest Gjest]

-Når jeg ser hvilke partnere enkelte desperate 40-50åringer "ender opp med", så må jeg si at jeg ser singellivet lystig i møte...................

Det er ikke en mann for enhver pris her i gården,nei.- Men skulle jeg ramle over en kjekkas så skal jeg heller vurdere det.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er ikke redd for å ende opp alene. Ikke fordi jeg er så brennsikker på at jeg finner en partner, men fordi det er mest sannsynlig at jeg gjør det;at vi alle gjør det. Det å ha en partner i dagens samfunn er en runddans,noen holder lenger enn andre, men sannsynligheten for at det ender i brudd er langt større enn det motsatte. Jeg satser på gode venner; partnere er mindre stabilt.

[Gjest Gjest]

en liten trykkfeil der

"Nei, jeg er ikke redd for å ende opp alene. Ikke fordi jeg er så brennsikker på at jeg finner en partner, men fordi det er mest sannsynlig at jeg IKKE gjør det;at vi alle gjør det. Det å ha en partner i dagens samfunn er en runddans,noen holder lenger enn andre, men sannsynligheten for at det ender i brudd er langt større enn det motsatte. Jeg satser på gode venner; partnere er mindre stabilt. "

[Gjest WildThing]

Jeg er vel ikke redd for det. Jeg er nok mer klar over at slik situasjonen er nå, så er det slik det kommer til å bli. Ser på en måte ingen annen utvei. Jeg klarer ikke å dyrke et nytt hjerte, liksom, gitt det bort en gang for mange.

[valentino]

Jeg klarer ikke å dyrke et nytt hjerte, liksom, gitt det bort en gang for mange.

←

Ikke vær så forbannet billig da vet du. Vær litt mer selektiv og gå etter kvalitet.

[Gjest Singel]

Jeg er ikke redd for å ende opp alene. Har tilbakelagt tre samboerforhold og synes det er greit å være singel i en alder av 43. Ingen panikk...

Om jeg vil ta til takke med en jeg "bare" blir glad i, uten den store lidenskapen, vet jeg ikke. Det kommer an på hvordan vi fungerer sammen. (Sexen må likevel være god...)

Den store lidenskapen har en tendens til å gå over etterhvert, og man er blind for hverandres feil i begynnelsen av forholdet. Det blir nesten som eventyrene som ender med: så levde de lykkelig resten av sine dager... og den tror jeg ikke helt på lenger.

[Gjest GreenSky]

Det blir nesten som eventyrene som ender med: så levde de lykkelig resten av sine dager... og den tror jeg ikke helt på lenger.

←

Eventyrene sier ingenting om oppvasken og tissedråper på do.

[Gjest Gjest]

Jeg ersingle kvinne på 33 og ja, jeg er redd for å ende opp som gammel og se tilbake på et liv uten barn og mann.

Samtidig liker jeg single-tilværelsen svært godt (selv om den ikke lønner seg økonomisk). Jeg kan ta en utdannelse til, omskolere meg og reise alene.

Det er en form for frihet i det.

Jeg kan si ganske sikkert at jeg ikke ville ha valgt en bare for å "ha en". Må jeg leve alene så må jeg. Jeg konser heller på jobb, karriere og en eventuell utdanning nr.2 samt fritidsinteresser.

Jeg ser jo en del kjedelige ekteskap og når jeg tenker tilbake på mitt tidligere samboerforhold var det endel hemmende begrensninger tilstede i det å bo sammen med en annen.

[Gjest Betty Boop]

Er det noen her som begynner å bli redd for å ende opp alene?

Hvis noen virkelig er redd for å ende opp alene, er dere villige til å ta hvem som helst bare for å slippe å være alene? Dvs. være sammen med en dere ikke elsker, men som dere bare er glad i?

←

Redd ja? Det er jeg. Vettskremt faktisk, men ikke for å ende opp alene. Selv om jeg synes det er en ganske trist fremtid å gå i møte. Har allerede tilbrakt mesteparten av mitt voksne liv alene. Jeg er langt mer redd for å ende opp i et forhold som er feil. Fordi den type forhold tapper deg for livsenergi. Jeg savner og være forelsket, selvfølgelig gjør jeg det. Men å gå inn i et forhold bare for å ha selskap eller noen å dele regninger med, det er virkelig å dø en for tidlig død. Kan det ikke være 100% så kan det heller være det samme med hele greia.

[Helene]

Og nei, jeg hadde selvfølgelig aldri giddet å bli sammen med nest beste.

←

Redd ja? Det er jeg. Vettskremt faktisk, men ikke for å ende opp alene.  Selv om jeg synes det er en ganske trist fremtid å gå i møte. Har allerede tilbrakt mesteparten av mitt voksne liv alene. Jeg er langt mer redd for å ende opp i et forhold som er feil. Fordi den type forhold tapper deg for livsenergi. Jeg savner og være forelsket, selvfølgelig gjør jeg det. Men å gå inn i et forhold bare for å ha selskap eller noen å dele regninger med, det er virkelig å dø en for tidlig død. Kan det ikke være 100% så kan det heller være det samme med hele greia.

←

Regner med at jeg ender opp alene, og har faktisk tenkt litt på hvordan jeg kan få en enkel men trivelig alderdom

Skulle det motsatte skje, kan det få bli en bonus...

[Gjest gjest1]

Jeg har vært alene i tolv år nå, og om jeg fortsetter å være alene...? Tja.. da gjør jeg vel det. Redd for det er jeg ikke - hadde jeg vært det, hadde jeg vært på sjekker'n istedet for å sitte her på en fredagskveld sikkert.

Nei, min lykke er ikke avhengig av noen mann, men en mann kan godt være en bonus. Aktiv leting bedriver jeg imidlertid ikke.

[Gjest heartbreak]

Neeeiii...kan vel egentlig ikke si at jeg er redd for det...nå har jeg jo vært i et stabilt forhold i snart 3 år, har kjøpt hus etc etc...men det er ikke hovedgrunnne. Jeg har aldri vært lenge singel...Prøvd å være det, men det har alltid dukket opp en kjekkas som var intr. i meg...har bare vært i stabile forhold frem til i dag...

Nei, kjærligheten har en tendens til å finne meg tror jeg; Er mer redd for at noe skal skje med dem jeg er glad i...DET er en tanke som får meg til å grøsse.....