Har lyst å gå fra mannen - men sliter med den endelige avgjørelsen

[AnonymBruker]

Har vært sammen i 22 år, gift i 13. Har to tenåringsbarn. 
Vi har opplevd mye sammen opp gjennom årene som har vært tøft, men samtidig knyttet oss tett sammen. 
 

Han bærer på mye psykisk som han aldri har fått bearbeid, og han nekter å gå i terapi for å få tatt tak i ting. 

Han bedriver psykisk vold, er sykelig sjalu. Han kan være sur i dagesvis over bagateller. Kan kalle meg stygge ting, forsøker å holde meg igjen med å komme med trusler om at det kommer til å bli stygt om vi går fra hverandre, jeg får ikke ha kontakt med hans familie og vi går fra hverandre osv. 

Jeg har vært på familievernkontoret. Han nekter å bli med. Terapeuten der sier at ut fra det jeg forteller så bedriver han psykisk vold (det har jeg jo også erkjent etter mange år at han driver med), og at han er livredd for å miste meg. 
 

Han prøver å kjøpe seg lykke i form av sykkel, bil, hytte osv (jeg holder igjen, ønsker ikke dette nå), og terapeuten tror at dette også er i underbevisstheten hans noe han gjør for å holde på meg, gjøre det vanskeligere for meg å gå. 
 

Jeg har gitt han en siste sjanse. Jeg angrer i det jeg sa det, men det er noe som holder meg igjen. Jeg har gitt beskjed om at det må en endring til for at vi skal han en sjans til å overleve, men jeg tror ikke han klarer å holde på denne endringen over lengre tid. 
 

Jeg tror noe av det som holder meg igjen, er redselen for hva han kan finne på den dagen at vi faktisk går fra hverandre. Jeg er redd for at han kan bli skikkelig ekkel mot meg, og at han kan finne på å gjøre livet mitt til et helvete.

Jeg tenker også på det økonomiske. Jeg har en veldig god inntekt og ønsker å sitte med huset. Jeg ser at ert kan bli tøft med de forestående renteøkningene, som er lettere å håndtere om man er to. Samtidig er det et eneste gnag om hvor lite penger han har, og at han aldri kjøper seg noe som helst. At alt går til fellesen (stemmer ikke). Ble stille en periode da jeg kommenterte hvor mye han faktisk hadde disponibelt hver mnd. 

Vi har nesten ikke omgangskrets lenger. Alle er idioter på grunn av et eller annet i følge han. Det er stort sett kun en kompis han har igjen, som kjenner han så godt at han klarer å se forbi alt det negative. 
 

Jeg vet at jeg må gå, og terapeuten sier at hun vet det er vanskelig, og at hun har sett mange i min situasjon. 
 

Akkurat nå er det overlevbart hjemme, men jeg ønsker likevel å gå. Jeg venter bare på neste nedtur. 
 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 5d79d...bab

[AnonymBruker]

Hva du skal gjøre? Det tror jeg du vet veldig godt. Det støtter jeg deg i. 
 

Start å planlegg, det økonomiske og praktiske. 

Anonymkode: d0ced...2e8

[AnonymBruker]

Du vet jo hva du må gjøre, du har jo skrevet det selv.

Les ditt eget innlegg og lat som at det er et av barna dine som har skrevet det. Hva ville du sagt til barnet ditt?

Anonymkode: 9884e...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva du skal gjøre? Det tror jeg du vet veldig godt. Det støtter jeg deg i. 
 

Start å planlegg, det økonomiske og praktiske. 

Anonymkode: d0ced...2e8

Ja, jeg vet det egentlig veldig godt, men det er ikke så lett. Når man har latt seg bli behandlet som dritt i perioder over lang lang tid og bare funnet seg i det, så er det nesten enda verre å bryte ut…

jeg holder på å planlegge. Betaler ned i full fart et forbrukslån som står i mitt navn og tenker å spare opp en del sånn at jeg har en god buffer. Dessuten har jeg holdt igjen på noe arv som kommer (utsatt fordelingen som vi er enig om). Jeg vet at jeg kan skjevdele dette, men jeg vet av erfaring at det kommer til å bli et gnag om å bruke det på noe han vil ha. Da er det like greit å vente med det. 
I tillegg har jeg avtalt med banken at jeg kan få 6 mnd avdragsfrihet for å kjøpe det jeg trenger av nye møbler og at jeg får sitte på huset.

Anonymkode: 5d79d...bab

[Nooni]

Lag en plan, snakk med noen få venner som kan støtte deg når det setter i gang, sett en dato også river du av plasteret. 
Husk å skift lås når han har flyttet ut. 
 

[AnonymBruker]

Nooni skrev (3 timer siden):

Lag en plan, snakk med noen få venner som kan støtte deg når det setter i gang, sett en dato også river du av plasteret. 
Husk å skift lås når han har flyttet ut. 
 

Ja, jeg må nok det. Men det er så mange ting jeg er usikker på. 
Jeg er livredd for at han skal finne på å gjøre alt for å ødelegge livet mitt mest mulig. Jeg håper at han har det mest i kjeften, men jeg vet ikke. 

Ellers holder det meg igjen at jeg da har ansvaret for alle praktiske ting selv. Eksempelvis måke snø, skifte dekk, vaske bil etc. Jeg vet at det ikke et et problem, for det meste kan kjøpes av tjenester, men jeg unnskylder meg med sånne ting (helt idiotisk, jeg vet det). 
 

Også er jeg redd for hva andre skal si. Jeg er redd for å bli den store stygge ulven, som kastet han ut. Samtidig som jeg i rasjonelle øyeblikk tenker at det ikke kan komme som en overraskelse. 
 

Jeg vet at jeg finner på unnskyldninger for meg selv, og at jeg bare finner på unnskyldninger for å utsette den kjipe avgjørelsen…..

Anonymkode: 5d79d...bab

[Nooni]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja, jeg må nok det. Men det er så mange ting jeg er usikker på. 
Jeg er livredd for at han skal finne på å gjøre alt for å ødelegge livet mitt mest mulig. Jeg håper at han har det mest i kjeften, men jeg vet ikke. 
 

Allier deg med noen venner. Sørg for at det meste av kommunikasjonen går via sms eller mail. Ta gjerne telefonen, men ikke svar på mas. 

Jeg forstår at du er bekymret, og det er naturlig, men du får ikke svar på disse tingene før du faktisk går.

At han bruker skremsels-taktikken er nok en grunn til å bare rive av plasteret. Hvis han truer med å gjøre livet ille for deg så er det hvert fall ikke en person du skal dele livet med. Tror du at han kan oppføre seg dårlig, begynn å skrive logg. Begynner han å true deg, slår du på lydopptak i skjul. Ikke for å dele med gudogenhvermann som bevis, men for å ha i tilfelle du kommer i en situasjon at du må anmelde. 

 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ellers holder det meg igjen at jeg da har ansvaret for alle praktiske ting selv. Eksempelvis måke snø, skifte dekk, vaske bil etc. Jeg vet at det ikke et et problem, for det meste kan kjøpes av tjenester, men jeg unnskylder meg med sånne ting (helt idiotisk, jeg vet det). 

Du kan ikke løse alle små utfordringer som kommer fremover, i dag. Du tar en dag av gangen. Det der er bagateller. 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Også er jeg redd for hva andre skal si. Jeg er redd for å bli den store stygge ulven, som kastet han ut. Samtidig som jeg i rasjonelle øyeblikk tenker at det ikke kan komme som en overraskelse. 
Jeg vet at jeg finner på unnskyldninger for meg selv, og at jeg bare finner på unnskyldninger for å utsette den kjipe avgjørelsen…..

 

Det er umulig å kontrollere hva andre sier og tenker, så det kan vel hende. Men herregud, du er ikke den første og kommer ikke til å bli den siste som initierer et samlivsbrudd og overtar boligen man bor i sånn at den andre må finne noe nytt. Det skjer hver dag og er ingen nyhet i den større sammenhengen. Rist av deg bekymringen og rett deg opp i ryggen. Du er verken slem, stygg, egoistisk eller fæl. Du har bare valgt å avslutte et forhold og det er helt fair. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har vært sammen i 22 år, gift i 13. Har to tenåringsbarn. 
Vi har opplevd mye sammen opp gjennom årene som har vært tøft, men samtidig knyttet oss tett sammen. 
 

Han bærer på mye psykisk som han aldri har fått bearbeid, og han nekter å gå i terapi for å få tatt tak i ting. 

Han bedriver psykisk vold, er sykelig sjalu. Han kan være sur i dagesvis over bagateller. Kan kalle meg stygge ting, forsøker å holde meg igjen med å komme med trusler om at det kommer til å bli stygt om vi går fra hverandre, jeg får ikke ha kontakt med hans familie og vi går fra hverandre osv. 

Jeg har vært på familievernkontoret. Han nekter å bli med. Terapeuten der sier at ut fra det jeg forteller så bedriver han psykisk vold (det har jeg jo også erkjent etter mange år at han driver med), og at han er livredd for å miste meg. 
 

Han prøver å kjøpe seg lykke i form av sykkel, bil, hytte osv (jeg holder igjen, ønsker ikke dette nå), og terapeuten tror at dette også er i underbevisstheten hans noe han gjør for å holde på meg, gjøre det vanskeligere for meg å gå. 
 

Jeg har gitt han en siste sjanse. Jeg angrer i det jeg sa det, men det er noe som holder meg igjen. Jeg har gitt beskjed om at det må en endring til for at vi skal han en sjans til å overleve, men jeg tror ikke han klarer å holde på denne endringen over lengre tid. 
 

Jeg tror noe av det som holder meg igjen, er redselen for hva han kan finne på den dagen at vi faktisk går fra hverandre. Jeg er redd for at han kan bli skikkelig ekkel mot meg, og at han kan finne på å gjøre livet mitt til et helvete.

Jeg tenker også på det økonomiske. Jeg har en veldig god inntekt og ønsker å sitte med huset. Jeg ser at ert kan bli tøft med de forestående renteøkningene, som er lettere å håndtere om man er to. Samtidig er det et eneste gnag om hvor lite penger han har, og at han aldri kjøper seg noe som helst. At alt går til fellesen (stemmer ikke). Ble stille en periode da jeg kommenterte hvor mye han faktisk hadde disponibelt hver mnd. 

Vi har nesten ikke omgangskrets lenger. Alle er idioter på grunn av et eller annet i følge han. Det er stort sett kun en kompis han har igjen, som kjenner han så godt at han klarer å se forbi alt det negative. 
 

Jeg vet at jeg må gå, og terapeuten sier at hun vet det er vanskelig, og at hun har sett mange i min situasjon. 
 

Akkurat nå er det overlevbart hjemme, men jeg ønsker likevel å gå. Jeg venter bare på neste nedtur. 
 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 5d79d...bab

Med tenåringsbarn I stedet for voksne barn så kan han finne på mye rart. Få dokumentert alt mulig, dra på krisesenter om du må. Bare ikke gi han lillefingeren for han vil ta for seg for å knuse deg. 

Jeg dro fra en slik med et lite barn og jeg ble knust i små biter gjennom flere år. 

Så du må få deg selv på beina så fort som mulig. Nå som du har så store barn så lærer de hva et forhold skal være ut fra deres. Mange sammenligner forholdet foreldrene har seg i mellom. Noen gjør motsatt, mens andre søker det som er kjent. 

Om du syns det er vanskelig å ta steget ut for din egen del så tenk på alt barna er vitne til. Det hjalp for meg. 

Anonymkode: 2982c...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eksempelvis måke snø, skifte dekk, vaske bil etc. Jeg vet at det ikke et et problem, for det meste kan kjøpes av tjenester, men jeg unnskylder meg med

Hei, 

Jeg er kvinne, 40 , som gikk fra samboer for to år siden. Jeg måker snø selv, jeg legger veggfornyer, pusser og maler kjøkkenfronter, legger tapet, maler møbler og setter opp modem, måler av vannstand, pusser trebenk og beiser osv osv. Dette er ikke vanskelig. Alt er på youtube.. ☺ dekk betaler jeg 500 kr for å få skiftet. Og eksen? Han har ikke skiftet sine dekk. 😂

Anonymkode: 82769...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

igjen, er redselen for hva han kan finne på den dagen at vi faktisk går fra hverandre. Jeg er redd for at han kan bli skikkelig ekkel mot meg, og at han kan finne på å gjøre livet mitt til et helvete.

Hva tror du han skal gjøre? Klage deg inn til barnevernet? Vel da må se sjekke han og. Og da kommer de til deg og ser hvor bra dere har det, og hvordan ting er hos han.  

Har ikke gått knirkefritt her da..han er en skrue som ikke liker at jeg gjør det bra. Vet han klagde til pub på meg.

Her endte jeg opp hos bup og de skulle filme meg i interaksjon m. Barnet. Og psykologen lurte på hvordan jeg hadde blitt så pedagogisk?  Jeg sa de kunne bruke klippene til hjelp for andre i samme situasjon og det var de veldig glad for. Og eksen ? nektet å bli filmet ja...

Anonymkode: 82769...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tror du han skal gjøre? Klage deg inn til barnevernet? Vel da må se sjekke han og. Og da kommer de til deg og ser hvor bra dere har det, og hvordan ting er hos han.  

Har ikke gått knirkefritt her da..han er en skrue som ikke liker at jeg gjør det bra. Vet han klagde til pub på meg.

Her endte jeg opp hos bup og de skulle filme meg i interaksjon m. Barnet. Og psykologen lurte på hvordan jeg hadde blitt så pedagogisk?  Jeg sa de kunne bruke klippene til hjelp for andre i samme situasjon og det var de veldig glad for. Og eksen ? nektet å bli filmet ja...

Anonymkode: 82769...16a

Han kan finne på å spre løgner om meg, ringe jobben min og lyve for å forsøke at jeg skal miste den osv. Det er det jeg er livredd for. Han kan være skikkelig fæl. Det jeg har sett sitter det kun i kjeften, og jeg vet ikke om han virkelig kan finne på å gjøre det han truer med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…… Jeg kan ikke miste jobben min, for da mister jeg alt!

Anonymkode: 5d79d...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

Jeg er kvinne, 40 , som gikk fra samboer for to år siden. Jeg måker snø selv, jeg legger veggfornyer, pusser og maler kjøkkenfronter, legger tapet, maler møbler og setter opp modem, måler av vannstand, pusser trebenk og beiser osv osv. Dette er ikke vanskelig. Alt er på youtube.. ☺ dekk betaler jeg 500 kr for å få skiftet. Og eksen? Han har ikke skiftet sine dekk. 😂

Anonymkode: 82769...16a

Jeg hadde sikkert fått til en del av det. Vi har nytt hus da, så er ikke så mye praktisk som må gjøres. Men jeg er ikke så sterk, og har en sykdom som gjør meg veldig utmattet ved anstrengelser. 
Samtidig som jeg mistenker at deler av min utmattelse skyldes at jeg er redd for hans reaksjoner i hverdagen.
 

Anonymkode: 5d79d...bab

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Han kan finne på å spre løgner om meg, ringe jobben min og lyve for å forsøke at jeg skal miste den osv. Det er det jeg er livredd for. Han kan være skikkelig fæl. Det jeg har sett sitter det kun i kjeften, og jeg vet ikke om han virkelig kan finne på å gjøre det han truer med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…… Jeg kan ikke miste jobben min, for da mister jeg alt!

Anonymkode: 5d79d...bab

Det skal veldig mye til for å miste jobben i Norge. Nesten umulig. Kan du snakke med sjefen din om at mannen truer med å ringe jobben din for å lyve om deg? Veldig spesielt dette her, tror du bør snakke mer med terapeuten din om hva som er reelle problemer du står overfor og hva du blåser opp i eget hode. Skjønner at det er vanskelig når man har stått i dette i mange år, men det er kanskje desto større grunn til å dra. Det er jo ikke greit at du er så redd for mannen din.

Anonymkode: 9884e...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har vært sammen i 22 år, gift i 13. Har to tenåringsbarn. 
Vi har opplevd mye sammen opp gjennom årene som har vært tøft, men samtidig knyttet oss tett sammen. 
 

Han bærer på mye psykisk som han aldri har fått bearbeid, og han nekter å gå i terapi for å få tatt tak i ting. 

Han bedriver psykisk vold, er sykelig sjalu. Han kan være sur i dagesvis over bagateller. Kan kalle meg stygge ting, forsøker å holde meg igjen med å komme med trusler om at det kommer til å bli stygt om vi går fra hverandre, jeg får ikke ha kontakt med hans familie og vi går fra hverandre osv. 

Jeg har vært på familievernkontoret. Han nekter å bli med. Terapeuten der sier at ut fra det jeg forteller så bedriver han psykisk vold (det har jeg jo også erkjent etter mange år at han driver med), og at han er livredd for å miste meg. 
 

Han prøver å kjøpe seg lykke i form av sykkel, bil, hytte osv (jeg holder igjen, ønsker ikke dette nå), og terapeuten tror at dette også er i underbevisstheten hans noe han gjør for å holde på meg, gjøre det vanskeligere for meg å gå. 
 

Jeg har gitt han en siste sjanse. Jeg angrer i det jeg sa det, men det er noe som holder meg igjen. Jeg har gitt beskjed om at det må en endring til for at vi skal han en sjans til å overleve, men jeg tror ikke han klarer å holde på denne endringen over lengre tid. 
 

Jeg tror noe av det som holder meg igjen, er redselen for hva han kan finne på den dagen at vi faktisk går fra hverandre. Jeg er redd for at han kan bli skikkelig ekkel mot meg, og at han kan finne på å gjøre livet mitt til et helvete.

Jeg tenker også på det økonomiske. Jeg har en veldig god inntekt og ønsker å sitte med huset. Jeg ser at ert kan bli tøft med de forestående renteøkningene, som er lettere å håndtere om man er to. Samtidig er det et eneste gnag om hvor lite penger han har, og at han aldri kjøper seg noe som helst. At alt går til fellesen (stemmer ikke). Ble stille en periode da jeg kommenterte hvor mye han faktisk hadde disponibelt hver mnd. 

Vi har nesten ikke omgangskrets lenger. Alle er idioter på grunn av et eller annet i følge han. Det er stort sett kun en kompis han har igjen, som kjenner han så godt at han klarer å se forbi alt det negative. 
 

Jeg vet at jeg må gå, og terapeuten sier at hun vet det er vanskelig, og at hun har sett mange i min situasjon. 
 

Akkurat nå er det overlevbart hjemme, men jeg ønsker likevel å gå. Jeg venter bare på neste nedtur. 
 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 5d79d...bab

Av ren nysgjerrighet.  Hva skjedde egentlig? Dere var sammen så lenge, fikk barn også plutselig ble han sånn? Eller fikk du barn med han til tross for en del problemer? 

Anonymkode: 7f8ad...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han kan finne på å spre løgner om meg, ringe jobben min og lyve for å forsøke at jeg skal miste den osv. Det er det jeg er livredd for. Han kan være skikkelig fæl. Det jeg har sett sitter det kun i kjeften, og jeg vet ikke om han virkelig kan finne på å gjøre det han truer med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…… Jeg kan ikke miste jobben min, for da mister jeg alt!

Anonymkode: 5d79d...bab

Akkurat dette gjorde min eks også. Ble ikke tatt seriøst ett sekund. Tror du sjefen din vil tro på en formsmodd eksmann du Akkurat har kastet ut?

Du mister ikke jobben. Min eks sa helt forferdelige ting om meg, typ ting som kunne blitt tatt seriøst av politiet ved anmeldelse.  Noe av det var det til og med et snev av sannhet i. Han ble allikevel ikke tatt det sopr seriøst.  

Anonymkode: c33ad...5a5

[AnonymBruker]

Hvis han ringer jobben din dummer han ikke ut andre enn seg selv. Folk gjennomskuer sånt.

Anonymkode: 3fc54...df3

[Helene]

Tenk, hvordan vil du ha hverdagen. Vet det er kjempetøft. Gå, du får mere støtte enn du har forventet. 

[AnonymBruker]

Du har bare ett liv. Gå! 

Få fikset det økonomiske mellom dere, og ha deretter så lite med ham å gjøre som mulig. 

Anonymkode: dec13...72e

[AnonymBruker]

Ts var redd for div greier som er enkle å fikse. Alt jeg har ordna er enkle ting. Null problem. Det var ikke skryt. 🤭 tilogmed dama på 70 år som bodde her før greide alt dette. Men leser nå at ts lider av utmattelse, og da kan jo snømåking være nyttig å sette bort til en arbeidsglad tenåring. 

Anonymkode: 82769...16a

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 21. juni 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han kan finne på å spre løgner om meg, ringe jobben min og lyve for å forsøke at jeg skal miste den osv. Det er det jeg er livredd for. Han kan være skikkelig fæl. Det jeg har sett sitter det kun i kjeften, og jeg vet ikke om han virkelig kan finne på å gjøre det han truer med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…… Jeg kan ikke miste jobben min, for da mister jeg alt!

Anonymkode: 5d79d...bab

Da kan du snakke med din sjef om at du er i er vanskelig situasjon med brudd, og at sin eks er bitter og litt "loose cannon", som kan finne på å ringe til jobben for å lage kvalme. Da vet sjefen det og kan håndtere det hele godt. 

Anonymkode: 82769...16a