Jeg liker å styre andre mennesker og situasjoner.

[AnonymBruker]

Gidder ikke å skrive så langt akkurat nå, men jeg liker å kontrollere situasjoner og narrativer. Hvis jeg vet hvordan en person vil reagere, kan jeg finne på å bruke dette, hvis jeg kan øke min popularitet eller få andre fordeler. Jeg er i mot mobbing og psykisk nedbrytning av andre mennesker, men jeg setter alltid meg selv først. Litt vanskelig å forklare, men i en samtale kan jeg ofte, ut fra hva den andre sier, vite hva jeg skal si for å kontrollere hva hun/han skal vite om det og det, hvis dere forstår. Jeg mener at sannheten er det man bestemmer seg for i en gitt samtale med andre mennesker.

Den kan virkelig bøyes og strekkes, og jeg kan gå inn i modus der det jeg sier er sannheten. Jeg lager virkeligheten, jeg later ikke som, jeg lager den der og da. Jeg mener vi lager vår egen virkelighet, og velger hvilken av dem vi presenterer til andre mennesker.

Er det andre som har tenkt lignende tanker om verden? Jeg misliker ikke andre mennesker, men jeg ser dem mer som nyttige for meg i forskjellige situasjoner. 

Anonymkode: cbdc0...7fa

[AnonymBruker]

Du trives altså godt med å manipulere de rundt deg. Sjarmerende.

 

Anonymkode: 9e54f...2aa

[AnonymBruker]

Har en på jobben som er slik som du. Ingen liker han, og må nok snart gå. 
Folk er ikke dumme, du blir gjennomskuet

Anonymkode: bd59c...44e

[AnonymBruker]

Narsisissme er dette  og det er ikke gode egenskaper. Folk kan faktisk lese deg selv om du selv tror du er verdens beste skuespiller la dette være et rødt flagg og en advarsel sånn du ikke ødelegger for deg selv i fremtiden og ender opp ensom.

Anonymkode: 9f133...914

[Gjest Gratinara]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gidder ikke å skrive så langt akkurat nå, men jeg liker å kontrollere situasjoner og narrativer. Hvis jeg vet hvordan en person vil reagere, kan jeg finne på å bruke dette, hvis jeg kan øke min popularitet eller få andre fordeler. Jeg er i mot mobbing og psykisk nedbrytning av andre mennesker, men jeg setter alltid meg selv først. Litt vanskelig å forklare, men i en samtale kan jeg ofte, ut fra hva den andre sier, vite hva jeg skal si for å kontrollere hva hun/han skal vite om det og det, hvis dere forstår. Jeg mener at sannheten er det man bestemmer seg for i en gitt samtale med andre mennesker.

Den kan virkelig bøyes og strekkes, og jeg kan gå inn i modus der det jeg sier er sannheten. Jeg lager virkeligheten, jeg later ikke som, jeg lager den der og da. Jeg mener vi lager vår egen virkelighet, og velger hvilken av dem vi presenterer til andre mennesker.

Er det andre som har tenkt lignende tanker om verden? Jeg misliker ikke andre mennesker, men jeg ser dem mer som nyttige for meg i forskjellige situasjoner. 

Anonymkode: cbdc0...7fa

Høres ut som du er veldig manipulerende. Kanskje folk jatter med deg også, og spiller spillet ditt tilbake for å overleve samværet med deg. Styrer samtalen fordi de vet hvordan du er innerst inne. Som man reder ligger man. Sånne som deg snuser man fort ut, du får nok mye begrenset og tilpasset informasjon når du snakker med folk. Folk holder nok tilbake de mere personlige og dype fasettene når de er sammen med deg for å holde relasjonen til deg levbar og gi deg det du vil ha uten å gi for mye. Mens de koser seg og kan slappe av med andre som er mindre kontrollerende og ikke ønsker å leke med psyken til folk. Sjelden man får en avslappet og fin relasjon der man vil dele av seg selv med sånne som deg...

[Helene1982]

Alle tilpasser seg til sine omgivelser, men sannheten kan ikke bøyes og tøyes. Løgner kan nesten alltid motbevises.. På et tidspunkt kan du ikke kontrollere løgnene dine lenger.

Endret 19. juni 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

Ekstremt narsisistiske trekk, utifra det du skriver. 

Har du mange gode venner som du har beholdt i lang tid, eller har du en tendens til å bytte vennesirkel? 

Anonymkode: 4cd7d...c8c

[AnonymBruker]

Dette er vel mere sosiopatiske trekk enn noe annet.

Anonymkode: 44300...935

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Gidder ikke å skrive så langt akkurat nå, men jeg liker å kontrollere situasjoner og narrativer. Hvis jeg vet hvordan en person vil reagere, kan jeg finne på å bruke dette, hvis jeg kan øke min popularitet eller få andre fordeler. Jeg er i mot mobbing og psykisk nedbrytning av andre mennesker, men jeg setter alltid meg selv først. Litt vanskelig å forklare, men i en samtale kan jeg ofte, ut fra hva den andre sier, vite hva jeg skal si for å kontrollere hva hun/han skal vite om det og det, hvis dere forstår. Jeg mener at sannheten er det man bestemmer seg for i en gitt samtale med andre mennesker.

Den kan virkelig bøyes og strekkes, og jeg kan gå inn i modus der det jeg sier er sannheten. Jeg lager virkeligheten, jeg later ikke som, jeg lager den der og da. Jeg mener vi lager vår egen virkelighet, og velger hvilken av dem vi presenterer til andre mennesker.

Er det andre som har tenkt lignende tanker om verden? Jeg misliker ikke andre mennesker, men jeg ser dem mer som nyttige for meg i forskjellige situasjoner. 

Anonymkode: cbdc0...7fa

Hvordan var oppveksten din TS?

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (19 minutter siden):

Alle tilpasser seg til sine omgivelser, men sannheten kan ikke bøyes og tøyes. Løgner kan nesten alltid motbevises.. På et tidspungt kan du ikke kontrollere løgnene dine lenger.

Jeg lyver ikke direkte til andre mennesker, det er mer at jeg forteller deler og bruddstykker, og av og til kan det være gunstig å velge bare noen av informasjonsbitene. Det er mer å dosere budskapet riktig, føler jeg. Kommunikasjon for meg er mer justering.. Det er også mye som er litt sant, men som kan fremheves veldig, eller vise versa. Men jeg vet ofte hvor jeg vil ha personene i samtalen.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du mange gode venner som du har beholdt i lang tid, eller har du en tendens til å bytte vennesirkel? 

 

Har to nære og faste, og to "litt nærme." Men jeg kan gå inn i en hvilken sirkel eller miljø, men danner ekstremt sjelden nærhet til andre. Jeg har en sosial personlighet, og en helt annen når jeg f.eks går i skogen, eller i fjellet alene.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lyver ikke direkte til andre mennesker, det er mer at jeg forteller deler og bruddstykker, og av og til kan det være gunstig å velge bare noen av informasjonsbitene. Det er mer å dosere budskapet riktig, føler jeg. Kommunikasjon for meg er mer justering.. Det er også mye som er litt sant, men som kan fremheves veldig, eller vise versa. Men jeg vet ofte hvor jeg vil ha personene i samtalen.

Anonymkode: cbdc0...7fa

ok. Du lyver ikke, men er ikke opptatt av at mottakeren forstår sannheten? Men historien du ønsker å fortelle? Det var veldig mange ord for å fortelle at du lyver? eller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har to nære og faste, og to "litt nærme."

Dvs, de kjenner først og fremst min sosiale person. De er veldig tilvennet meg. Jeg kan både være veldig ekstrovert, og veldig introvert.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg kan gå inn i en hvilken

*hvilken som helst mener jeg.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg lyver ikke direkte til andre mennesker, det er mer at jeg forteller deler og bruddstykker, og av og til kan det være gunstig å velge bare noen av informasjonsbitene. Det er mer å dosere budskapet riktig, føler jeg. Kommunikasjon for meg er mer justering.. Det er også mye som er litt sant, men som kan fremheves veldig, eller vise versa. Men jeg vet ofte hvor jeg vil ha personene i samtalen.

Anonymkode: cbdc0...7fa

Jeg hører du sier det, men når du sier" jeg gidder ikke skrive så langt akkurat nå" betyr det at du ikke uttrkker deg så sterkt som du skulle ønske. Du er ikke stolt av teksten din. Vennene dine … er det sånn at de to som du definerer som nære og faste er venner du har hatt i lengre tid og som du ser på som svake og de som du definerer som nærmere, er nyere bekjentskaper som du opplever er likere deg?

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (17 minutter siden):

ok. Du lyver ikke, men er ikke opptatt av at mottakeren forstår sannheten? Men historien du ønsker å fortelle? Det var veldig mange ord for å fortelle at du lyver? eller?

Jeg ser egentlig ikke på sannhet og løgn som to biter som er sorte og hvite. Tenk heller prosenter. Vil jeg ha personen på 80% i en dialog/ inne i et narrativ, eller kanskje på 22% i et annet narrativ? Dvs, jeg opererer ikke på det nivået at jeg forteller noe som rett og slett ikke stemmer, det er mer hvordan jeg styrer situasjonen. Det er mange måter å fortelle noe på, og mange inntrykk å fremkalle etter situasjonen. Handler mer om hvordan jeg vil folk skal se meg. Det er helt umulig å forklare det helt nøyaktig, men det avhenger veldig av situasjonen.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser egentlig ikke på sannhet og løgn som to biter som er sorte og hvite. Tenk heller prosenter. Vil jeg ha personen på 80% i en dialog/ inne i et narrativ, eller kanskje på 22% i et annet narrativ? Dvs, jeg opererer ikke på det nivået at jeg forteller noe som rett og slett ikke stemmer, det er mer hvordan jeg styrer situasjonen. Det er mange måter å fortelle noe på, og mange inntrykk å fremkalle etter situasjonen. Handler mer om hvordan jeg vil folk skal se meg. Det er helt umulig å forklare det helt nøyaktig, men det avhenger veldig av situasjonen.

Anonymkode: cbdc0...7fa

Mange fargelegger historiene sine. Si at du tok på deg en grå joggebukse, gikk ut i skogen og traff en bjørn som angrep deg og det endte med at du drepte den med en termos. rar historie, jeg vet. Sier du at du tok på deg en grå joggebukse, gikk ut i skogen, traff en bjørn som angrep deg men du kjempet med bjørnen med dine bare hender, pynter du på historien. Er sannheten at du tok på deg en grå joggebukse og dro på treningssenteret, er historien om bjørnen en løgn da narrativet i historien din er oppdiktet. Jeg er enig med deg i at ingen ting er svart hvitt, men det betyr ikke at du strekker sannheten om bare 22 % av historien din er sann.

[AnonymBruker]

hvis du er mann, hvordan ser du på kvinner? Og hvordan ser du på menn hvis du er kvinne?

Anonymkode: c9c9d...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hvis du er mann, hvordan ser du på kvinner? Og hvordan ser du på menn hvis du er kvinne?

Anonymkode: c9c9d...07e

Skal innrømme at jeg tenker status når det gjelder kvinner. Jeg ønsker å bli sett av kvinnen, men også av folk som observerer oss ute, f.eks på nattklubb. Jeg er ikke noen forholdsperson, mer "der og da." Men jeg er veldig opptatt av øyeblikket, og hvordan vi tar oss ut sammen. Hvis jeg interagerer positivt med en nydelig kvinne (ja, jeg går etter utseende), tenker jeg oss to innhyllet i et postkort, gjerne fotografert tusenvis av ganger av andre, og foreviget.

Hva hun jobber med hjemme i Norge (hvis vi f.eks er i syden), er ikke så ekstremt viktig for meg, vi lever i øyeblikket. Det eksisterer bilder av meg i slike festsituasjoner, som venner har tatt, på nattklubb i utlandet for noen år siden, og jeg kan fint sitte og se på slike bilder av meg selv og forskjellige kvinner hele dagen. Jeg kan drømme meg helt inn i øyeblikket som var, og forestille meg andres persepsjon av oss to. Så gjenlever jeg øyeblikket igjen og igjen.

Kan også sitte og se på andre bilder av meg selv og bare la tankene vandre i timesvis, det må ikke bare omhandle meg og kvinner.

men nå er det leggetid.

Anonymkode: cbdc0...7fa

[Niven]

TS sine innlegg i denne tråden er noe av det merkeligste jeg har lest. 😃