Kose med søsken og familie

[AnonymBruker]

Jeg traff en fyr på sensommer/høst i fjor.  Har møtt noe av hans familie og han har møtt noe av min.

Men én ting som virkelig forbauser med og jeg ikke vet om jeg kan takle er hvor nær han er familien sin. 

Jeg har alltid tenkt at det var en fin ting men dette begynner å bli litt mye. 

Hele familie, foreldre, søsken, kusiner, tante, onkler osv bor alle i gåavstand til hverandre. Det er slik at man kan gå ned å ta noen øl sammen for å tusle hjem. Men det skjer jo ikke fordi de overnatter alltid hos hverandre. 

De besøker hverandre ukentlig, og gjerne flere ganger i uken. Sender bilder, meldinger, snapper osv ofte så de er alle oppdatert på hva alle gjør til enhver tid. Ønsker lykke til med det ene og det andre. Når man feirer en bursdag gjøres det ikke med venner, men at familien kommer på middag, kaffe og kake. 

Familien vet alt alltid og hele tiden. Legger seg oppi hvem som har betalt for ting, hva vi skal gjøre og valg han tar. 

Det har føltes litt kvelende ut og jeg har stussa litt tidligere men nå ble jeg litt satt ut her.

Det viser seg at de sitter inntil hverandre i sofaen og koser. De stryker og koser på hverandre. Søsken, foreldre, kusiner, tanter osv. Jeg fant det ganske absurd og nesten litt frastøtende. Å sitte i sofakroken og stryke på hverandre er i min verden helt merkelig. Han mener det er normalt og fordi dem er nære.

Overreagerer jeg?

Anonymkode: fbed0...97e

[AnonymBruker]

Nei, måtte selv gi opp ei dame som hadde usunn familiebinding, så jeg skjønner deg godt. "Stryke og kose" på hverandre...??  begynner nesten å gå over i galskap.  KOm deg unna.

Anonymkode: 892ad...d38

[AnonymBruker]

Hadde løpt som faen, ja.

Anonymkode: e3236...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg traff en fyr på sensommer/høst i fjor.  Har møtt noe av hans familie og han har møtt noe av min.

Men én ting som virkelig forbauser med og jeg ikke vet om jeg kan takle er hvor nær han er familien sin. 

Jeg har alltid tenkt at det var en fin ting men dette begynner å bli litt mye. 

Hele familie, foreldre, søsken, kusiner, tante, onkler osv bor alle i gåavstand til hverandre. Det er slik at man kan gå ned å ta noen øl sammen for å tusle hjem. Men det skjer jo ikke fordi de overnatter alltid hos hverandre. 

De besøker hverandre ukentlig, og gjerne flere ganger i uken. Sender bilder, meldinger, snapper osv ofte så de er alle oppdatert på hva alle gjør til enhver tid. Ønsker lykke til med det ene og det andre. Når man feirer en bursdag gjøres det ikke med venner, men at familien kommer på middag, kaffe og kake. 

Familien vet alt alltid og hele tiden. Legger seg oppi hvem som har betalt for ting, hva vi skal gjøre og valg han tar. 

Det har føltes litt kvelende ut og jeg har stussa litt tidligere men nå ble jeg litt satt ut her.

Det viser seg at de sitter inntil hverandre i sofaen og koser. De stryker og koser på hverandre. Søsken, foreldre, kusiner, tanter osv. Jeg fant det ganske absurd og nesten litt frastøtende. Å sitte i sofakroken og stryke på hverandre er i min verden helt merkelig. Han mener det er normalt og fordi dem er nære.

Overreagerer jeg?

Anonymkode: fbed0...97e

Er familien norsk?

Anonymkode: e125b...7dd

[AnonymBruker]

Mannens familie er sånn. Jeg synes det er koselig. Definitivt sunt for mental helse med mer fysisk kontakt. Stort pluss i mitt liv at han kommer fra en nær og god familie i hvert fall. Så får heller jeg jobbe med at jeg synes det er unaturlig. Det er veldig koselig for barna våre å få så mye fysisk nærhet også, de er veldig trygge og har det veldig fint. Så absolutt pluss i mitt liv, selv om jeg også ble overrasket i starten.

Anonymkode: 21a59...c96

[AnonymBruker]

Synes det der hørtes utrolig slitsomt ut.

Fint med et godt forhold til familie og slekt, men det kan bli "over the top" med konstante besøk, sitte og kline seg inntil hverandre i sofaen og what not. Jeg liker å ha litt avstand. Hva om det oppstår uenigheter, hvordan blir det da... Og hva skjer når dere får barn, skal hele storfamilien bli med på oppdragelsen? Kan tenke meg kranglene når den ene mener noe er feil, mens noen andre mener noe helt annet. Alle skal med... og så står du midt oppe i samrøret.

Anonymkode: 79e2e...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er familien norsk?

Anonymkode: e125b...7dd

Ja, de er norske..

Aldri hørt eller sett tidligere to søsken som kan sitte inntil hverandre i sofaen og stryke og kose på hverandre. Så jeg forstår godt du spør.. 

Må ærlig innrømme at jeg nesten vurderer å droppe hele fyren nå. Det høres ganske banalt ut å skulle droppe noen pga.dette men samtidig så er det enda tidlig i relasjonen og jeg tenker litt fremover. 

Jeg får litt nok kjenner jeg. Det blir for mye.. 

 

 

TS

Anonymkode: fbed0...97e

[Diskusjon69]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg traff en fyr på sensommer/høst i fjor.  Har møtt noe av hans familie og han har møtt noe av min.

Men én ting som virkelig forbauser med og jeg ikke vet om jeg kan takle er hvor nær han er familien sin. 

Jeg har alltid tenkt at det var en fin ting men dette begynner å bli litt mye. 

Hele familie, foreldre, søsken, kusiner, tante, onkler osv bor alle i gåavstand til hverandre. Det er slik at man kan gå ned å ta noen øl sammen for å tusle hjem. Men det skjer jo ikke fordi de overnatter alltid hos hverandre. 

De besøker hverandre ukentlig, og gjerne flere ganger i uken. Sender bilder, meldinger, snapper osv ofte så de er alle oppdatert på hva alle gjør til enhver tid. Ønsker lykke til med det ene og det andre. Når man feirer en bursdag gjøres det ikke med venner, men at familien kommer på middag, kaffe og kake. 

Familien vet alt alltid og hele tiden. Legger seg oppi hvem som har betalt for ting, hva vi skal gjøre og valg han tar. 

Det har føltes litt kvelende ut og jeg har stussa litt tidligere men nå ble jeg litt satt ut her.

Det viser seg at de sitter inntil hverandre i sofaen og koser. De stryker og koser på hverandre. Søsken, foreldre, kusiner, tanter osv. Jeg fant det ganske absurd og nesten litt frastøtende. Å sitte i sofakroken og stryke på hverandre er i min verden helt merkelig. Han mener det er normalt og fordi dem er nære.

Overreagerer jeg?

Anonymkode: fbed0...97e

Jeg synes du gjør det, for en heldig kar som har et slikt forhold til sin famillie, stikk motsatt av hva jeg vokste opp med.

Endret 19. juni 2022 av Fridiskusjon.no

[AnonymBruker]

Hver sin smak. Personlig hadde jeg ikke involvert meg med en sånn mann, da jeg aldri hadde orket å ha andre en kjæreste og evt. barn i intimsfæren min. 

Anonymkode: 49496...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg traff en fyr på sensommer/høst i fjor.  Har møtt noe av hans familie og han har møtt noe av min.

Men én ting som virkelig forbauser med og jeg ikke vet om jeg kan takle er hvor nær han er familien sin. 

Jeg har alltid tenkt at det var en fin ting men dette begynner å bli litt mye. 

Hele familie, foreldre, søsken, kusiner, tante, onkler osv bor alle i gåavstand til hverandre. Det er slik at man kan gå ned å ta noen øl sammen for å tusle hjem. Men det skjer jo ikke fordi de overnatter alltid hos hverandre. 

De besøker hverandre ukentlig, og gjerne flere ganger i uken. Sender bilder, meldinger, snapper osv ofte så de er alle oppdatert på hva alle gjør til enhver tid. Ønsker lykke til med det ene og det andre. Når man feirer en bursdag gjøres det ikke med venner, men at familien kommer på middag, kaffe og kake. 

Familien vet alt alltid og hele tiden. Legger seg oppi hvem som har betalt for ting, hva vi skal gjøre og valg han tar. 

Det har føltes litt kvelende ut og jeg har stussa litt tidligere men nå ble jeg litt satt ut her.

Det viser seg at de sitter inntil hverandre i sofaen og koser. De stryker og koser på hverandre. Søsken, foreldre, kusiner, tanter osv. Jeg fant det ganske absurd og nesten litt frastøtende. Å sitte i sofakroken og stryke på hverandre er i min verden helt merkelig. Han mener det er normalt og fordi dem er nære.

Overreagerer jeg?

Anonymkode: fbed0...97e

Du kan i det minste trøste deg med at de er nære og positive. I min manns familie er de nære, men legger seg oppi ting på en veldig negativ måte. Feks jeg bytta gardinstenger og ble rama skrik. Vi skulle bytte gulv, og det skjedde ikke fordi alle hadde forskjellig mening og mente de hadde mer rett til å bestemme enn oss. Min mann var litt fjott, og turte ikke pga familiebråk å ta er valg. Så gjorde det slutt, vi ble sammen igjen. Men da var jeg raskt til å sette grenser iht å gidde å prøve på nytt. Nå går det bra, bortsett fra halve hans familie har kutta oss ut da og snakker stygt om oss. Men de er også de værste så ikke noe tap egentlig 

Anonymkode: 06773...4a3