Hvordan uttrykker du de mørke følelsene?

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at jeg har masse innestengte følelser. Har opplevd mye i livet. Har bearbeidet noe av det hos psykolog men det er blitt mine leveregler som jeg er oppvokst med at sinne, tristhet og argumentasjon er plagsomt for andre. Jeg er medgjørlig, kanskje for mye. Det har kommet til punktet der jeg ikke kjenner på følelsene mine, verken gode eller vonde. Jeg er voksen men helt uten identitet. Jeg prøver å tenke litt på det vonde og gråte litt men det er nesten umulig. Sinne vet jeg ikke hvordan man uttrykker. Har alltid rettet det innover. Så hvordan gjør dere det og hvordan kan jeg øve meg?

Anonymkode: b2703...091

[visp]

Jeg får endel ut gjennom musikk egentlig:) 

[AnonymBruker]

visp skrev (1 minutt siden):

Jeg får endel ut gjennom musikk egentlig:) 

Fremprovoserer musikken gråt eller hjelper deg å sette ord på følelser eller på hvilken måte?

Anonymkode: b2703...091

[visp]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fremprovoserer musikken gråt eller hjelper deg å sette ord på følelser eller på hvilken måte?

Anonymkode: b2703...091

Nå er jeg veldig glad i mye musikk da, men kjenner at det er godt for innestengt sinne å høre på endel hardere musikk.

[AnonymBruker]

ISTDP har hjulpet meg.

Anonymkode: 86bcd...4fd

[Gjest Ghostface]

Jeg setter meg på dem og later som ingenting. Nei da, enten hører jeg på veldig mørk musikk eller ser på grøssere/slashere.

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid rettet sinnet mitt innover. Etter jeg gikk i terapi har jeg rett og slett endret det til å gå i den retningen det burde, som regel utover. Jeg er mer direkte, setter klare grenser og tåler å si fra nå. Ikke alle liker det, men jeg får mer respekt nå og de som liker meg liker meg for den jeg er og ikke fordi jeg føyer meg hele tiden. 

Grensesetting er en fin ting å øve på. Sinne er ofte en følelse som kommer når noen tråkker over dine grenser, og det går an å si fra på en ok måte uten å skremme vedkommende. 

Anonymkode: bd3b3...b56

[AnonymBruker]

Jeg skriver. Enten i dagbok eller bare raser ut på tastaturet på PCen. Spesielt hvis jeg er sint er det tilfredsstillende å trykke ekstra hardt på keyboardet og skrive så fort at jeg ikke får med meg hva jeg egentlig skriver, bare tankene som raser like fort. Liker å skrive da jeg kan lese igjennom etterpå å reflektere over hva som skjedde og bli bedre kjent med følelsene på den måten. 

Lærte aldri å håndtere de dårlige følelsene og har slitt mye med det.

Anonymkode: 2fe0b...977

[AnonymBruker]

Er det letter for deg å uttrykke sinne enn å gråte?
Jo lengre man bærer på vonde ting jo mer endrer følelsene seg. Jeg leste et sted at sinne av og til bare er en annen for for sorg, som har vart for lenge og aldri fått lov til å uttrykkes.  Jeg merker det i meg selv ihvertfall. Ofte helt banalt, som at jeg kjefter og banker opp søppeldunken f.eks. Og like etter en slik sint handling så kan det noen ganger komme gråt. Som om man dro av den tørre snerken på en kasserolle av boblende følelser.

En annen ting som hjelper er å ta et glass vin eller to. Mens jeg tegner, skriver, hører på musikk. Det er som om vinen fjerner et lite filter, og følelsene kommer lettere til. Egentlig er jeg fullstendig motstander av alkohol og fyll, men en gang i blandt, kan det virkelig hjelpe.

Ellers tror jeg det beste man kan gjøre er å bare snakke om det. Man har jo masse følelser, selv om man ikke nødvendigvis uttrykker dem via gråt, latter, aggresjon. Det er sikkert en fin start for deg. Begynn med å sette ord på det du føler. Kanskje du har en god venn du kan snakke med. Jeg har en god venn som jeg kan snakke ganske åpent med, og det er virkelig virkelig godt. Jeg er også en person som vender mye innover og holder ting for meg selv. Men det er så deilig å snakke med noen. Noen som er en god lytter, og har empati. Det er det aller beste. Overgår alt annet.

Anonymkode: b6d2d...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det letter for deg å uttrykke sinne enn å gråte?
Jo lengre man bærer på vonde ting jo mer endrer følelsene seg. Jeg leste et sted at sinne av og til bare er en annen for for sorg, som har vart for lenge og aldri fått lov til å uttrykkes.  Jeg merker det i meg selv ihvertfall. Ofte helt banalt, som at jeg kjefter og banker opp søppeldunken f.eks. Og like etter en slik sint handling så kan det noen ganger komme gråt. Som om man dro av den tørre snerken på en kasserolle av boblende følelser.

En annen ting som hjelper er å ta et glass vin eller to. Mens jeg tegner, skriver, hører på musikk. Det er som om vinen fjerner et lite filter, og følelsene kommer lettere til. Egentlig er jeg fullstendig motstander av alkohol og fyll, men en gang i blandt, kan det virkelig hjelpe.

Ellers tror jeg det beste man kan gjøre er å bare snakke om det. Man har jo masse følelser, selv om man ikke nødvendigvis uttrykker dem via gråt, latter, aggresjon. Det er sikkert en fin start for deg. Begynn med å sette ord på det du føler. Kanskje du har en god venn du kan snakke med. Jeg har en god venn som jeg kan snakke ganske åpent med, og det er virkelig virkelig godt. Jeg er også en person som vender mye innover og holder ting for meg selv. Men det er så deilig å snakke med noen. Noen som er en god lytter, og har empati. Det er det aller beste. Overgår alt annet.

Anonymkode: b6d2d...565

Sinne og sorg er to forskjellige følelser, men de er hos mange forvekslet med hverandre. Noen som undertrykker sorg kan ende opp med a reagere med sinne istede eller omvendt. 

Anonymkode: bd3b3...b56

[AnonymBruker]

Jeg er likedan og er oppvokst med å ikke kunne få lov til å uttrykke mine negative følelser. Jeg er fortsatt i en prosess der jeg prøver å bli bedre på det så håper at erfaringene her kan hjelpe meg. Det er ganske slitsomt å alltid skulle være medgjørlig og kunne si min mening. Føler ofte skam fordi jeg har sagt min mening og blir bekymret for at folk skal bli sinte på meg og hate meg.

Det er litt irriterende for jeg ønsker å kunne uttrykke meg uten at det skal føles så vanskelig og ta det ut på meg selv.

Anonymkode: 311bf...42d

[AnonymBruker]

Kampsport baby 

Litt lyst å prøvet et sånt rage-room også

Anonymkode: d66c0...372

[AnonymBruker]

Jeg har selv vikke lett for å uttrykke tristhet og sinne. Men merker som den over at jeg får alt det ut gjennom trening. Eller trening framprovoserer de følelsene som ligger der, fordi trening er hardt, og da blir det at å presse seg til aktivitet som man gjerne ikke har lyst til å gjøre blir en forløsning når økten er i gang. Vanskelig å forklare, men jeg har grått på løpetur, og vært sint på kampsport og CrossFit. Og etterpå er jeg 10 kg lettere i sjelen. 

Anonymkode: 249d7...8ab

[Purple_Pixiedust]

Alt fra trening, samtale med behandler til destruktive og selvskadende handlinger på ulike måter. 

Endret 19. juni 2022 av Purple_Pixiedust

[Perelandra]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2022 den 21.07):

ISTDP har hjulpet meg.

Anonymkode: 86bcd...4fd

Dette. For alltid. Hver dag. 
 

kan ikke få anbefalt ISTDP nok, jeg har fått et nytt u-dysfunksjonelt liv etter denne terapiformen. 

Anonymkode: a85bf...a3f

[AnonymBruker]

Jeg hører på heavy metal. Denne uttrykker de mørke, vonde følelsene på en god måte og snakker til meg i tekstene. Det er sint musikk med mye brøling, harde gitarer og intense trommer. Dette forløser mine følelser på en god måte. Jeg føler ofte at vokalisten sier hva jeg tenker innerst inne. Heavy metal-tekster er undervurdert! 

Anonymkode: 5965d...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette. For alltid. Hver dag. 
 

kan ikke få anbefalt ISTDP nok, jeg har fått et nytt u-dysfunksjonelt liv etter denne terapiformen. 

Anonymkode: a85bf...a3f

Går dere privat ? Hvor mye koster det ?

Anonymkode: feb9a...9d9

[AnonymBruker]

On 6/18/2022 at 9:17 PM, AnonymBruker said:

En annen ting som hjelper er å ta et glass vin eller to. Mens jeg tegner, skriver, hører på musikk. Det er som om vinen fjerner et lite filter, og følelsene kommer lettere til. Egentlig er jeg fullstendig motstander av alkohol og fyll, men en gang i blandt, kan det virkelig hjelpe.

Anonymkode: b6d2d...565

Innlegget ditt var ellers bra, men jeg klippet ut akkurat dette fordi det er et skummelt råd å gi. Utallige alkoholikere har begynt sin karriere med "et glass eller to en gang i blant". Å få alkoholproblemer på toppen av alt annet, er svært nedbrytende.

Anonymkode: f21c0...75b

[AnonymBruker]

Jeg ser skrekkfilmer, hører på brutal metal med høyt volum.. har ikke satt det i sammenheng med manglende uttrykk for følelser. Men det er kanskje litt ubevisst. Musikken "overdøver" tankekjør ihvertfall.

Jeg har uttrykket og følt ganske lite sinne. Kunne føle meg sint før, men ble på gråten istedet for å vise sinne.

Jo mer jeg utrykker sinne nå, jo sintere blir jeg. Så det føles ikke helt bra..

Anonymkode: 69a80...bd1