Lurer på om tillitsbrudd har gitt lett PTSD

[AnonymBruker]

Kjæresten min har bommet endel ganger, han forstår ikke helt det sosiale samspillet. Han har gjort mange ting som har grenset mot hva jeg har ansett som utroskap, men som han ikke har ment som og forstått som det. Det er mange episoder der han har såret meg. Jeg har lært ham opp i hvordan oppføre seg, hvordan man faktisk er i et forhold osv. så mange ting er mye bedre nå. 
Men gjennom det første 1-2 årene så gjorde han mye rart og sårende. Det sol var det verste er at han var så konfliktsky og unnvikende. Så han har såret meg mange, mange ganger, men når jeg er såret så bare går han sin vei, han kan le det bort, fnyse av det, snakke om noe annet, avfeie det, minimere det, forsvare seg… Alt annet enn å validere meg, lytte til meg, støtte meg, berolige meg. 
 

Jeg har følt meg så alene og sviktet så utrolig mange ganger. Kjæresten er egentlig snill, og jeg har på en måte skjønt at han ikke har ment det sårende. Men alle disse episodene og særlig alle disse gangene der han har sviktet meg i etterkant. Han har ikke blitt helt bra, men han har sluttet med de sårende episodene og han er flinkere til å ikke avvise meg sånn. 
Men jeg føler nesten en form for PTSD. Jeg er kvalm. Særlig når jeg nærmer meg huset hans blir jeg helt kvalm og får hjertebank. Jeg våkner på natten og føler at hjertet hamrer. Jeg kan ikke slappe av, dersom jeg ikke har noe å gjøre så driver jeg hvileløst rundt. Jeg er kjempebevisst på alt han gjør og ikke gjør og jeg reagerer ofte overdrevent sterkt på kanskje uskyldige ting. Om jeg tenker for mye, så kan jeg fort begynne å gråte masse. Har konsentrasjonsvansker på jobb. 

Jeg har lært ham en hel masse ting, han har blitt så mye flinkere. Og om ting var «normalt» ville jeg vel sikkert ikke reagert på de tingene jeg reagerer på i dag. Men den gamle historien gjør jo at jeg sliter mye i dag. 
 

Kan ting bli bra igjen tro? 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjæresten min har bommet endel ganger, han forstår ikke helt det sosiale samspillet. Han har gjort mange ting som har grenset mot hva jeg har ansett som utroskap, men som han ikke har ment som og forstått som det. Det er mange episoder der han har såret meg. Jeg har lært ham opp i hvordan oppføre seg, hvordan man faktisk er i et forhold osv. så mange ting er mye bedre nå. 
Men gjennom det første 1-2 årene så gjorde han mye rart og sårende. Det sol var det verste er at han var så konfliktsky og unnvikende. Så han har såret meg mange, mange ganger, men når jeg er såret så bare går han sin vei, han kan le det bort, fnyse av det, snakke om noe annet, avfeie det, minimere det, forsvare seg… Alt annet enn å validere meg, lytte til meg, støtte meg, berolige meg. 
 

Jeg har følt meg så alene og sviktet så utrolig mange ganger. Kjæresten er egentlig snill, og jeg har på en måte skjønt at han ikke har ment det sårende. Men alle disse episodene og særlig alle disse gangene der han har sviktet meg i etterkant. Han har ikke blitt helt bra, men han har sluttet med de sårende episodene og han er flinkere til å ikke avvise meg sånn. 
Men jeg føler nesten en form for PTSD. Jeg er kvalm. Særlig når jeg nærmer meg huset hans blir jeg helt kvalm og får hjertebank. Jeg våkner på natten og føler at hjertet hamrer. Jeg kan ikke slappe av, dersom jeg ikke har noe å gjøre så driver jeg hvileløst rundt. Jeg er kjempebevisst på alt han gjør og ikke gjør og jeg reagerer ofte overdrevent sterkt på kanskje uskyldige ting. Om jeg tenker for mye, så kan jeg fort begynne å gråte masse. Har konsentrasjonsvansker på jobb. 

Jeg har lært ham en hel masse ting, han har blitt så mye flinkere. Og om ting var «normalt» ville jeg vel sikkert ikke reagert på de tingene jeg reagerer på i dag. Men den gamle historien gjør jo at jeg sliter mye i dag. 
 

Kan ting bli bra igjen tro? 

Anonymkode: deb22...b7f

Det skal mere til for å oppfylle alvorlighetskriterier for PTSD.

Anonymkode: 6d91f...340

[AnonymBruker]

Høres ut som du ser på kjæresten din som en bikkje du må oppdra som du er helt besatt av.

"Forholdet" deres virker bare usunt for begge parter og du virker å trenge psykolog, mer enn kjæreste. 

Anonymkode: 16728...621

[AnonymBruker]

Meld deg ut av Klubb Langsint for Noe som Skjedde i 2014 og kom deg ned fra pidestallen din. Du høres ut som du trenger litt opplæring selv. 

Anonymkode: 4cab2...5e8

[Trolltunge]

I motsetning til ptsd har vel egentlig dette en kvick- fix; Brudd og en kjærlighetssorg, og så kan du begynne med temmelig blanke kort med en ny. Iallefall om du tar deg tid til å bearbeide dette forholdet litt. 

Du har gått tom, og har mistet tillit. Det er ubehagelig nok det, men ptsd er det nok ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Høres ut som du ser på kjæresten din som en bikkje du må oppdra som du er helt besatt av.

"Forholdet" deres virker bare usunt for begge parter og du virker å trenge psykolog, mer enn kjæreste. 

Anonymkode: 16728...621

Jeg har forsøkt å «oppdra» han til at han ikke må lyve, at det ikke er normalt å dra på middagsavtaler med andre damer osv osv. Det var ikke helt tema for tråden, men parterapeuten har også «oppdratt» han til hva som er «normalt eller ikke normalt». Det er bare ting han rett og slett ikke har forstått. De er ganske normale ting jeg har reagert på, han har bare ikke hatt kompetanse på do’s and don’ts i et forhold. Men som sagt, det var ikke helt det jeg forsøkte å ta opp som tema for tråden 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Meld deg ut av Klubb Langsint for Noe som Skjedde i 2014 og kom deg ned fra pidestallen din. Du høres ut som du trenger litt opplæring selv. 

Anonymkode: 4cab2...5e8

Pidestall det å ønske at han ikke lyver, går bak ryggen, svikter osv? Har du opplevd utroskap siden du kan skrive slik? Når han har en rekke ganger over et par år gjort ting som har grenset til utroskap og andre former for tillitsbrudd, så er det liksom ikke bare å komme seg ut av det. Ikke så lenge han ikke tar ansvar for ting han har gjort. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (11 minutter siden):

I motsetning til ptsd har vel egentlig dette en kvick- fix; Brudd og en kjærlighetssorg, og så kan du begynne med temmelig blanke kort med en ny. Iallefall om du tar deg tid til å bearbeide dette forholdet litt. 

Du har gått tom, og har mistet tillit. Det er ubehagelig nok det, men ptsd er det nok ikke. 

Jeg har ikke lyst på brudd. Kjæresten er snill. Han hadde bare veldig lav forholdskompetanse. Han har lært veldig mye hva som er forventet og ikke forventet i et forhold. Så nå er ting veldig mye bedre, nå er han trofast og til å stole på. Men jeg er skikkelig preget av alle tillitsbruddene. Godt mulig at PTSD er å overdrive, men uansett så oppleves det stadige flashback, og jeg har svært lite trygghet. 
Jeg hadde håpet vi over tid kunne klare å bygge opp tilliten igjen. Jeg vet innerst inne at han ikke vil gjøre de tingene igjen, for nå har han forstått at det er ting som er ugreit i et forhold. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det skal mere til for å oppfylle alvorlighetskriterier for PTSD.

Anonymkode: 6d91f...340

Ja, det er mulig det. Men det oppleves i hver fall som noe tilsvarende. Regelmessig svik over flere år har gjort meg ekstremt utrygg. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

Lett PTSD? Hva er det for no?

Aldri hørt om… enten så har du PTSD eller så har du det ikke. 
 

Trodde diagnosen ble satt på folk som har alvorlige traumer fra krig, flukt og ulykker, misbruk og voldtekt, eller folk som har levd en tid i langvarig frykt, ofte for eget liv. Mishandlede mennesker, mobbeofre og folk som har vært i konsentrasjonsleir. 
 

 

Anonymkode: b4bdd...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min har bommet endel ganger, han forstår ikke helt det sosiale samspillet. Han har gjort mange ting som har grenset mot hva jeg har ansett som utroskap, men som han ikke har ment som og forstått som det. Det er mange episoder der han har såret meg. Jeg har lært ham opp i hvordan oppføre seg, hvordan man faktisk er i et forhold osv. så mange ting er mye bedre nå. 
Men gjennom det første 1-2 årene så gjorde han mye rart og sårende. Det sol var det verste er at han var så konfliktsky og unnvikende. Så han har såret meg mange, mange ganger, men når jeg er såret så bare går han sin vei, han kan le det bort, fnyse av det, snakke om noe annet, avfeie det, minimere det, forsvare seg… Alt annet enn å validere meg, lytte til meg, støtte meg, berolige meg. 
 

Jeg har følt meg så alene og sviktet så utrolig mange ganger. Kjæresten er egentlig snill, og jeg har på en måte skjønt at han ikke har ment det sårende. Men alle disse episodene og særlig alle disse gangene der han har sviktet meg i etterkant. Han har ikke blitt helt bra, men han har sluttet med de sårende episodene og han er flinkere til å ikke avvise meg sånn. 
Men jeg føler nesten en form for PTSD. Jeg er kvalm. Særlig når jeg nærmer meg huset hans blir jeg helt kvalm og får hjertebank. Jeg våkner på natten og føler at hjertet hamrer. Jeg kan ikke slappe av, dersom jeg ikke har noe å gjøre så driver jeg hvileløst rundt. Jeg er kjempebevisst på alt han gjør og ikke gjør og jeg reagerer ofte overdrevent sterkt på kanskje uskyldige ting. Om jeg tenker for mye, så kan jeg fort begynne å gråte masse. Har konsentrasjonsvansker på jobb. 

Jeg har lært ham en hel masse ting, han har blitt så mye flinkere. Og om ting var «normalt» ville jeg vel sikkert ikke reagert på de tingene jeg reagerer på i dag. Men den gamle historien gjør jo at jeg sliter mye i dag. 
 

Kan ting bli bra igjen tro? 

Anonymkode: deb22...b7f

Han er ikke ansvarlig for dine følelser. Her virker det som om at han har får skylda for hvordan du har følt deg. Du sier at du har blitt såret mange mange ganger. Han både sårer deg og skal validere deg? du sier at dine følelser er slik det er, han har sviktet deg, såret deg og ikke validert deg? har du noen konkrete eksempler på hva han har gjort som har såret det eller hvordan han har sviktet deg?

Det virker som at du reagerer, (overreagerer?) På meg så virker det som at du har problemer og han prøver å tilpasse seg deg, og lære hvordan du er. Ting kan bli bra igjen, men her virker det mer som at du må ta tak selv i dine reaksjonsmønster.

 

Anonymkode: 5fb30...df7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som driver deg, men du minner meg om folk som har sine issues fra før og prøver å takle dem med å finne et renoveringsprosjekt av en person: "Hvis jeg kan få ham/henne til å bli slik jeg vil, kommer jeg til å bli lykkelig." Det høres ut som det er slik her. Du ble sammen med en som virker helt blåst når det gjelder å være i forhold, og så har du brukt år på å forsøke å lære ham til å bli normal, mens du har blitt såret gang på gang.

Så mye har han såret deg og oppskaket deg at du nå er blitt følelsesmessig utmattet, men du har likevel vært helt innbitt på å fortsette. Hvorfor? "Han er egentlig snill" - hvordan er han egentlig snill? Jeg kan ikke se noe som viser at han er snill, alt du forteller vitner om det stikk motsatte.

Det er bortkastet å gå inn i forhold med noen som "må fikses". Da er det langt bedre å finne noen som allerede fungerer normalt, og skape et normalt forhold sammen med dem.

 

Anonymkode: daba5...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er ikke ansvarlig for dine følelser. Her virker det som om at han har får skylda for hvordan du har følt deg. Du sier at du har blitt såret mange mange ganger. Han både sårer deg og skal validere deg? du sier at dine følelser er slik det er, han har sviktet deg, såret deg og ikke validert deg? har du noen konkrete eksempler på hva han har gjort som har såret det eller hvordan han har sviktet deg?

Det virker som at du reagerer, (overreagerer?) På meg så virker det som at du har problemer og han prøver å tilpasse seg deg, og lære hvordan du er. Ting kan bli bra igjen, men her virker det mer som at du må ta tak selv i dine reaksjonsmønster.

 

Anonymkode: 5fb30...df7

Hvis han har vært tilnærmet utro (løyet for meg for å treffe andre damer, blant annet eksen dro han på helgetur med) så er han vel ansvarlig for mine følelser? Det er bare ett eksempel. Jeg vil ikke gå inn på flere eksempler, men parterapeuten har også korrigert hans oppførsel, for han har gjort en rekke ting som ikke er ok i et forhold. 

Og når jeg er lei meg for at han har løyet og bedratt meg, og han da står og ler av meg, det er vel naturlig å være lei seg for det? Eller om jeg forteller at jeg er lei meg, gråter og ber han om å gjøre meg trygg på at han ikke skal gjøre det igjen, så er det ugreit at han enten trekker på skuldrene og går eller at han legger på telefonen og ikke lar høre fra seg på en halv dag. Før han kommer tilbake og later som ingenting?

Mener du at jeg må ta tak i mine reaksjonsmønstre? Er det ikke naturlig at dersom han gjør den type ting mot meg, så bør han lære at det er ugreit. Og at når han har gjort den type ting, så er det naturlig å trøste meg og støtte meg, ikke le av meg eller gå sin vei?

Heldigvis er parterapeuten enig. Og kjæresten har også skjønt at de tingene han har gjort er ting man ikke gjør i forhold. Så han har sluttet med de tingene. Og han har sluttet å le av meg eller sluttet å gå sin vei om jeg er lei meg. 
 

Han oppfører seg nå som regel sånn som det er å forvente av en voksen i et parforhold, selv om han fortsatt innimellom bommer litt. 
 

Så han har skjønt. Men jeg sliter fortsatt med mye av det gamle. Jeg vet at han ikke har gjort ting for å såre, eller fordi han emosjonelt sett har gjort noe galt. Han har bare ikke lært hvordan være i et forhold. Men nå har han lært. Og nå er han en perfekt kjæreste. Men jeg sliter fortsatt med alle de gamle tillitsbruddene. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lett PTSD? Hva er det for no?

Aldri hørt om… enten så har du PTSD eller så har du det ikke. 
 

Trodde diagnosen ble satt på folk som har alvorlige traumer fra krig, flukt og ulykker, misbruk og voldtekt, eller folk som har levd en tid i langvarig frykt, ofte for eget liv. Mishandlede mennesker, mobbeofre og folk som har vært i konsentrasjonsleir. 
 

 

Anonymkode: b4bdd...4c6

Mulig jeg har brukt begrepet helt feil. 
Jeg leste, men finner ikke igjen, en klassifisering av ulike nivåer av PTSD. 
Så godt mulig det ikke er det. 

Men jeg sitter igjen med mye sår, sover dårlig, våkner og er redd om natten, er kvalm når jeg nærmer meg enkelte bestemte steder, har konsentrasjonsvansker og er svært sensitiv for alle tegn på at dette skal skje igjen, føler meg totalt verdiløs, følger med og passer på alt hele tiden. 
 

Jeg var ikke sånn. Jeg har hatt langvarige forhold, jeg hadde relativt god selvtillit, var svært trygg i relasjonen, ikke sjalu, hadde masse venner og er ansett som en veldig positiv person. Så jeg har jo ikke vært sånn som jeg er nå før. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mulig jeg har brukt begrepet helt feil. 
Jeg leste, men finner ikke igjen, en klassifisering av ulike nivåer av PTSD. 
Så godt mulig det ikke er det. 

Men jeg sitter igjen med mye sår, sover dårlig, våkner og er redd om natten, er kvalm når jeg nærmer meg enkelte bestemte steder, har konsentrasjonsvansker og er svært sensitiv for alle tegn på at dette skal skje igjen, føler meg totalt verdiløs, følger med og passer på alt hele tiden. 
 

Jeg var ikke sånn. Jeg har hatt langvarige forhold, jeg hadde relativt god selvtillit, var svært trygg i relasjonen, ikke sjalu, hadde masse venner og er ansett som en veldig positiv person. Så jeg har jo ikke vært sånn som jeg er nå før. 

Anonymkode: deb22...b7f

Sjalusi heter det. 

Anonymkode: 30fca...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva som driver deg, men du minner meg om folk som har sine issues fra før og prøver å takle dem med å finne et renoveringsprosjekt av en person: "Hvis jeg kan få ham/henne til å bli slik jeg vil, kommer jeg til å bli lykkelig." Det høres ut som det er slik her. Du ble sammen med en som virker helt blåst når det gjelder å være i forhold, og så har du brukt år på å forsøke å lære ham til å bli normal, mens du har blitt såret gang på gang.

Så mye har han såret deg og oppskaket deg at du nå er blitt følelsesmessig utmattet, men du har likevel vært helt innbitt på å fortsette. Hvorfor? "Han er egentlig snill" - hvordan er han egentlig snill? Jeg kan ikke se noe som viser at han er snill, alt du forteller vitner om det stikk motsatte.

Det er bortkastet å gå inn i forhold med noen som "må fikses". Da er det langt bedre å finne noen som allerede fungerer normalt, og skape et normalt forhold sammen med dem.

 

Anonymkode: daba5...f06

Mulig jeg ikke hadde gått inn i det om jeg da visste hva jeg vet nå. Men sånn er det vel med mange i dårlige forhold.

Han er virkelig bra på alle andre måter. Vi passer svært bra sammen, på alle andre måter. Han er snill og ønsker egentlig bare godt. Han bare hadde dessverre lav kompetanse på forhold. Han har gjort mange rare ting, men vi har snakket sammen og jeg forstår ham og tilgir ham de rare tingene. Han er snill, ting han har gjort har vært gjort med gode intensjoner. Nå har han skjønt at det ikke er riktig, så nå har han sluttet å gjøre de tingene.  
 

Men det jeg sliter med ettervirkninger av er hvor lite støtte jeg fikk av ham når jeg var lei meg for alle de tingene han har gjort. Han har blitt så mye flinkere på å støtte meg, men han har fortsatt litt igjen å lære. Men han var perfekt bortsett fra akkurat dette her. Nå er han perfekt pluss at han har blitt så mye bedre på det her. 

Nå tror jeg egentlig størstedelen ligger på meg. Jeg må klare å legge det gamle bak meg og jeg må møte ham bedre også. Derfor trenger jeg å klare og legge fra meg historien. 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sjalusi heter det. 

Anonymkode: 30fca...836

Sjalusi når han lyver og møter andre damer bak min rygg? Sjalusi fordi jeg er lei meg over dette? Sjalusi fordi jeg blir såret av at han ler av meg når jeg er lei meg for handlingene hans? Sjalusi fordi jeg blir lei meg over at han går når jeg er lei meg over handlingene hans? 

Anonymkode: deb22...b7f

[AnonymBruker]

Ikke frekt ment men hva er greia med at du skal lære han, oppdra han , forklare han?

Er han mentalt tilbakestående? Er det en diagnose som gjør han så har lite empati,  og er nesten litt sadistisk? 

Spør virkelig av nysgjerrighet og ment å være noe spydig. 

Anonymkode: d960b...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke frekt ment men hva er greia med at du skal lære han, oppdra han , forklare han?

Er han mentalt tilbakestående? Er det en diagnose som gjør han så har lite empati,  og er nesten litt sadistisk? 

Spør virkelig av nysgjerrighet og ment å være noe spydig. 

Anonymkode: d960b...5b8

Ikke ment *

Anonymkode: d960b...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sjalusi heter det. 

Anonymkode: 30fca...836

Nei det gjør det ikke. 

 

Anonymkode: d960b...5b8