Kun venninner pga barna

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere mennesker dere aldri hadde giddet å omgås hvis dere ikke hadde hatt barn.? Jenta mi har ei bestevenninne og de har vært tett som erteris helt siden første dag i barnehagen. De to deler også interesse for en sport som er ganske sjelden her til lands, dvs de som driver med det må omgås en del og vi foreldre må samarbeide mye sammen mtp kjøring, overnatting osv. 

Utenom idretten er de mye med hverandre ellers også, på besøk hos hverandre hele tiden. Dermed har jeg jo fått en slags venninne i moren i og med at vi ses hele tiden, samarbeider og er i bursdager sammen osv. 

Problemet er at jeg kan ikke fordra henne. Jeg blir sliten av henne, hun er høylydt, suger ut all energi av andre og hun skal alltid ha hovedrollen i alle sosiale settinger. Sjefene er hun også. Jeg har prøvd å ta litt avstand men det går ikke over lengre tid pga det tette forholdet døtrene våres har. 

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: f59c7...f10

[AnonymBruker]

Må du absolutt se på henne som en venninne? Tenk at dere er samarbeidspartnere pga barna deres og vær en god rollemodell for barnet ditt. Utover dette så kan du selv velge hvem du vil ha som venninner. I arbeidslivet må man bruke mye tid med kollegaer man gjerne aldri ville valgt som venner, men man tåler det og kaller de for kollegaer og ikke venninner.

Anonymkode: a3101...5b9

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de? Jeg får det ikke helt til å rime at de er på overnattinger i forbindelse med en idrett, samtidig som de har foreldre med i bursdager. 😛

Her har det i alle fall blitt sånn at foreldre har blitt mindre og mindre involvert etter hvert som barna har blitt eldre, og da har jeg bare fortsatt å omgås de få jeg virkelig har klikket med (som ikke nødvendigvis er foreldre til mitt barns beste venner). De andre samarbeider jeg jo fortsatt med, men det går mest på meldinger for å avtale kjøring osv. Vi holder en god tone og tar opp ting hvis det er noe, men treffes sjelden.

Anonymkode: 9c0aa...9d7

[Jytte]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan takler dere mennesker dere aldri hadde giddet å omgås hvis dere ikke hadde hatt barn.? Jenta mi har ei bestevenninne og de har vært tett som erteris helt siden første dag i barnehagen. De to deler også interesse for en sport som er ganske sjelden her til lands, dvs de som driver med det må omgås en del og vi foreldre må samarbeide mye sammen mtp kjøring, overnatting osv. 

Utenom idretten er de mye med hverandre ellers også, på besøk hos hverandre hele tiden. Dermed har jeg jo fått en slags venninne i moren i og med at vi ses hele tiden, samarbeider og er i bursdager sammen osv. 

Problemet er at jeg kan ikke fordra henne. Jeg blir sliten av henne, hun er høylydt, suger ut all energi av andre og hun skal alltid ha hovedrollen i alle sosiale settinger. Sjefene er hun også. Jeg har prøvd å ta litt avstand men det går ikke over lengre tid pga det tette forholdet døtrene våres har. 

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: f59c7...f10

Husk at du ikke kan forandre andre, bare din egen holdning. Google sinnsrobønnen. Jeg hadde en venninne (ikke nær) som hadde barn i samme barnehage, vi var vidt forskjellige. Jeg en vimsekopp, hun i overkant ryddig (i følge meg, men hun var det). Lett å si siden jeg mente det og fremdeles er vimsete. 

Politisk var vi også på hver vår kant, derfor snakket vi aldri om politikk. Vi brukte spise middag hos hverandre to dager i uka når barna gikk i barnehagen, en dag  hos meg og en dag hos henne. Hun flyttet dessverre, men året etter fikk jeg kjæreste som ble samboer etter 1,5 år.

Hvis noen er høylytte, ber jeg dem dempe seg. Jeg sier bare rett ut at vet du at du snakker veldig høyt nå. Men sier det ikke i et stygt tonefall. På hvilken måte er hun sjefete? Vi kommer alle opp i sånne situasjoner og må lære oss å sette grenser uten å forklare hvorfor. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvordan takler dere mennesker dere aldri hadde giddet å omgås hvis dere ikke hadde hatt barn.? Jenta mi har ei bestevenninne og de har vært tett som erteris helt siden første dag i barnehagen. De to deler også interesse for en sport som er ganske sjelden her til lands, dvs de som driver med det må omgås en del og vi foreldre må samarbeide mye sammen mtp kjøring, overnatting osv. 

Utenom idretten er de mye med hverandre ellers også, på besøk hos hverandre hele tiden. Dermed har jeg jo fått en slags venninne i moren i og med at vi ses hele tiden, samarbeider og er i bursdager sammen osv. 

Problemet er at jeg kan ikke fordra henne. Jeg blir sliten av henne, hun er høylydt, suger ut all energi av andre og hun skal alltid ha hovedrollen i alle sosiale settinger. Sjefene er hun også. Jeg har prøvd å ta litt avstand men det går ikke over lengre tid pga det tette forholdet døtrene våres har. 

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: f59c7...f10

Dess eldre døtrene blir , desto mindre må dere omgås . Se på henne som en kollega, å beskytt deg mentalt mot dramaet hennes . Det spiller da vel ingen rolle at hun tar hovedrolle i sosiale settinger , sånt tenker jeg bare er behagelig 😂

[AnonymBruker]

Jytte skrev (2 timer siden):

Husk at du ikke kan forandre andre, bare din egen holdning. Google sinnsrobønnen. Jeg hadde en venninne (ikke nær) som hadde barn i samme barnehage, vi var vidt forskjellige. Jeg en vimsekopp, hun i overkant ryddig (i følge meg, men hun var det). Lett å si siden jeg mente det og fremdeles er vimsete. 

Politisk var vi også på hver vår kant, derfor snakket vi aldri om politikk. Vi brukte spise middag hos hverandre to dager i uka når barna gikk i barnehagen, en dag  hos meg og en dag hos henne. Hun flyttet dessverre, men året etter fikk jeg kjæreste som ble samboer etter 1,5 år.

Hvis noen er høylytte, ber jeg dem dempe seg. Jeg sier bare rett ut at vet du at du snakker veldig høyt nå. Men sier det ikke i et stygt tonefall. På hvilken måte er hun sjefete? Vi kommer alle opp i sånne situasjoner og må lære oss å sette grenser uten å forklare hvorfor. 

Er du virkelig så frek? 

Anonymkode: e8399...2c5

[Jytte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du virkelig så frek? 

Anonymkode: e8399...2c5

Frekk? Hvis noen prater så det skjærer i ørene så sier jeg i fra ja. 

Hva er frekt med det? Jeg sier det på en pen måte med et lite smil. 

Det er jo du som kanskje er frekk eller trangsynt som mener jeg er frekk. For en påstand. 

Du vet ingenting om meg, kanskje jeg bruker høreapparat og at enkelte lyder for meg = ille. Klart man må si fra, nesten uansett hva det gjelder. At venninnen er sjefete hadde jeg oversett, bare svart nei hvis det ikke passer. Som jeg sa, man trenger ikke oppgi grunn. Nei, beklager, det passer dessverre ikke holder. 

T r o ll?

Endret 18. juni 2022 av Jytte

[AnonymBruker]

Jytte skrev (4 timer siden):

Frekk? Hvis noen prater så det skjærer i ørene så sier jeg i fra ja. 

Hva er frekt med det? Jeg sier det på en pen måte med et lite smil. 

Det er jo du som kanskje er frekk eller trangsynt som mener jeg er frekk. For en påstand. 

Du vet ingenting om meg, kanskje jeg bruker høreapparat og at enkelte lyder for meg = ille. Klart man må si fra, nesten uansett hva det gjelder. At venninnen er sjefete hadde jeg oversett, bare svart nei hvis det ikke passer. Som jeg sa, man trenger ikke oppgi grunn. Nei, beklager, det passer dessverre ikke holder. 

T r o ll?

For ett svar på et enkelt spørsmål. 

Anonymkode: e8399...2c5

[AnonymBruker]

Jytte skrev (4 timer siden):

Frekk? Hvis noen prater så det skjærer i ørene så sier jeg i fra ja. 

Hva er frekt med det? Jeg sier det på en pen måte med et lite smil. 

Det er jo du som kanskje er frekk eller trangsynt som mener jeg er frekk. For en påstand. 

Du vet ingenting om meg, kanskje jeg bruker høreapparat og at enkelte lyder for meg = ille. Klart man må si fra, nesten uansett hva det gjelder. At venninnen er sjefete hadde jeg oversett, bare svart nei hvis det ikke passer. Som jeg sa, man trenger ikke oppgi grunn. Nei, beklager, det passer dessverre ikke holder. 

T r o ll?

Frekk du ja, kanskje noen hører dårlig og derfor snakker høyt 

Anonymkode: f0ec7...6c7

[Jytte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Frekk du ja, kanskje noen hører dårlig og derfor snakker høyt 

Anonymkode: f0ec7...6c7

Takk, jeg hører dårlig selv og bruker høreapparater noen ganger. Men lærte meg tidlig å tilpasse stemmeleiet. Hører man dårlig er det ingen unnskyldning for å snakke høyt, da er det bare bra at noen sier fra så man blir oppmerksom på det. Kanskje en tur til ØNH er nødvendig? 

[AnonymBruker]

Jytte skrev (33 minutter siden):

Takk, jeg hører dårlig selv og bruker høreapparater noen ganger. Men lærte meg tidlig å tilpasse stemmeleiet. Hører man dårlig er det ingen unnskyldning for å snakke høyt, da er det bare bra at noen sier fra så man blir oppmerksom på det. Kanskje en tur til ØNH er nødvendig? 

Men det blir noe annet, du klarer å forstå det? Sier man pent ifra om det og om dempe seg er noe annet enn å be noen å dempe seg eller holde kjeft uansett tonefall. De aller fleste vil ha synes det. Tar du med forklaring not so much anymore 

Anonymkode: e8399...2c5

[Jytte]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det blir noe annet, du klarer å forstå det? Sier man pent ifra om det og om dempe seg er noe annet enn å be noen å dempe seg eller holde kjeft uansett tonefall. De aller fleste vil ha synes det. Tar du med forklaring not so much anymore 

Anonymkode: e8399...2c5

Nei, jeg forklarer meg ikke. Og ja, jeg sier pent i fra. 

[AnonymBruker]

Jytte skrev (1 time siden):

Nei, jeg forklarer meg ikke. Og ja, jeg sier pent i fra. 

Da synes jeg du er frekk. Er vel ikke nødvendig å gjøre folk ukomfortabel vel..? Eller.. 

Anonymkode: e8399...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvor gamle er de? Jeg får det ikke helt til å rime at de er på overnattinger i forbindelse med en idrett, samtidig som de har foreldre med i bursdager. 😛

Her har det i alle fall blitt sånn at foreldre har blitt mindre og mindre involvert etter hvert som barna har blitt eldre, og da har jeg bare fortsatt å omgås de få jeg virkelig har klikket med (som ikke nødvendigvis er foreldre til mitt barns beste venner). De andre samarbeider jeg jo fortsatt med, men det går mest på meldinger for å avtale kjøring osv. Vi holder en god tone og tar opp ting hvis det er noe, men treffes sjelden.

Anonymkode: 9c0aa...9d7

Enig! Lurer også på alderen her…

Anonymkode: 20398...f97

[AnonymBruker]

Jytte skrev (14 timer siden):

Takk, jeg hører dårlig selv og bruker høreapparater noen ganger. Men lærte meg tidlig å tilpasse stemmeleiet. Hører man dårlig er det ingen unnskyldning for å snakke høyt, da er det bare bra at noen sier fra så man blir oppmerksom på det. Kanskje en tur til ØNH er nødvendig? 

Jeg må ikke ha høreapparat men har mye nedsatt hørsel likevel 

Anonymkode: f0ec7...6c7