Hvordan skal man reagerer på dette ? er så ufattelig dårlig på følelser , alltid vert det,men merker disse følelsene spiser meg opp

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venninne som jeg har hatt siden barndommen, vert venner i snart 30 år. For en stund tilbake mistet hun barnet sitt som var 15 år, barnet tok liv av seg. Jeg synes det er så vanskelig og kontakte henne, vet liksom ikke hva jeg skal si , er jo ingen ord som gjør dette bedre, men føler meg helt elendig og som en sikkelig dårlig venn som tar avstand i steden.

Jeg sover veldig dårlig pga dette , max 2-4 timer hver natt, Jeg tenker mye på henne, og på barnet som var mitt fadderbarn, Føler meg helt tom , Koser meg med familien min ,men når barna er lagt, sitter jeg bare og griner.  Er alenemor til 4 der minste er snart 1 år, så jeg må jo bare leve og være blid på dagtid, de andre er 10,13 og 15 og de merker nok at mamma er lei seg, føler meg ubrukelig på kveldene og i alle fall 13 og 15 åring som er litt lengre oppe, prøver og holde meg,men er vanskelig.

noen som har noe råd ,hvordan jeg skal få det bedre ? dødsfallet skjedde i Mars og har ikke hatt så mye kontakt med henne siden Begravelsen i April. Jeg synes det er kjempe vanskelig. For ingenting jeg gjør eller sier hjelper, jeg har jo selv en på 15 år , hadde jeg mistet hn hadde jeg blitt helt sønderknust

Anonymkode: 4c530...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har en veldig god venninne som jeg har hatt siden barndommen, vert venner i snart 30 år. For en stund tilbake mistet hun barnet sitt som var 15 år, barnet tok liv av seg. Jeg synes det er så vanskelig og kontakte henne, vet liksom ikke hva jeg skal si , er jo ingen ord som gjør dette bedre, men føler meg helt elendig og som en sikkelig dårlig venn som tar avstand i steden.

Jeg sover veldig dårlig pga dette , max 2-4 timer hver natt, Jeg tenker mye på henne, og på barnet som var mitt fadderbarn, Føler meg helt tom , Koser meg med familien min ,men når barna er lagt, sitter jeg bare og griner.  Er alenemor til 4 der minste er snart 1 år, så jeg må jo bare leve og være blid på dagtid, de andre er 10,13 og 15 og de merker nok at mamma er lei seg, føler meg ubrukelig på kveldene og i alle fall 13 og 15 åring som er litt lengre oppe, prøver og holde meg,men er vanskelig.

noen som har noe råd ,hvordan jeg skal få det bedre ? dødsfallet skjedde i Mars og har ikke hatt så mye kontakt med henne siden Begravelsen i April. Jeg synes det er kjempe vanskelig. For ingenting jeg gjør eller sier hjelper, jeg har jo selv en på 15 år , hadde jeg mistet hn hadde jeg blitt helt sønderknust

Anonymkode: 4c530...8d0

Det er ikke lett Har ven god venninne som mast moren. Jeg hadde lyst å være tilstede og hjelpe og trøste og alt som skulle være. Dukke opp uanmeldt og være der for henne. Men hun vil ikke det , kjenner henne. Men jeg sa at jeg er her om du trenger meg. Og det vet hun. Når og om hun er klar for det så er jeg her. Alle sørger forskjellig og trenger forskjellig. Ikke alltid du trenger å si så mye. Fortell hun at du er her om det er noe. Vær ærlig og si du ikke vet hvordan du skal forholde deg til dette. Og si hun må gi beskjed så er du der.

Anonymkode: ad8a5...cf2

[AnonymBruker]

Det finnes ingen riktig eller feil måte å ta kontakt på, det eneste som er nærmest garantert feil er å ta avstand. Folk som er i sorg forstår at andre ikke vet hvordan de skal forholde seg til det, men en gjenganger er at de opplever det som vondt når det hindrer folk i å ta kontakt. Du kan bare si det som det er, at du ikke aner hvordan du skal trø her, men at du gjerne vil være der for henne. Ring henne i dag.

Anonymkode: d4401...cce

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir veldig lei meg på hennes vegne når du sier at du har tatt avstand. Mulig det ikke er det du har ment, men det er det resultatet er.

Man vet aldri hva man skal si i sånne situasjoner. Men man må være der. Man må ta kontakt allikevel. 

Gjør det nå!

Anonymkode: 6ca2c...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en veldig god venninne som jeg har hatt siden barndommen, vert venner i snart 30 år. For en stund tilbake mistet hun barnet sitt som var 15 år, barnet tok liv av seg. Jeg synes det er så vanskelig og kontakte henne, vet liksom ikke hva jeg skal si , er jo ingen ord som gjør dette bedre, men føler meg helt elendig og som en sikkelig dårlig venn som tar avstand i steden.

Jeg sover veldig dårlig pga dette , max 2-4 timer hver natt, Jeg tenker mye på henne, og på barnet som var mitt fadderbarn, Føler meg helt tom , Koser meg med familien min ,men når barna er lagt, sitter jeg bare og griner.  Er alenemor til 4 der minste er snart 1 år, så jeg må jo bare leve og være blid på dagtid, de andre er 10,13 og 15 og de merker nok at mamma er lei seg, føler meg ubrukelig på kveldene og i alle fall 13 og 15 åring som er litt lengre oppe, prøver og holde meg,men er vanskelig.

noen som har noe råd ,hvordan jeg skal få det bedre ? dødsfallet skjedde i Mars og har ikke hatt så mye kontakt med henne siden Begravelsen i April. Jeg synes det er kjempe vanskelig. For ingenting jeg gjør eller sier hjelper, jeg har jo selv en på 15 år , hadde jeg mistet hn hadde jeg blitt helt sønderknust

Anonymkode: 4c530...8d0

Jeg synes mye av det du skriver her kan du skrive om til henne. At du føler deg tom, at det oppleves vanskelig å ta kontakt, du vet ikke hva du skal si eller gjøre, for uansett så er det ikke noe du kunne gjort eller sagt som ville hjulpet eller redusert sorgen og smerten. At du tenker så på henne. Etc etc. 

Og foreslå dag og tid om det passer å ringe, da får hun forbredt seg litt. Og vil hun ikke prate så har du strekt ut en hånd. Så kan du høre om igjen litt senere. 

Anonymkode: 90b79...a90

[AnonymBruker]

Skriv en mld til henne: har dårlig samvittighet, kan jeg ringe deg nå?

Anonymkode: 660b9...f41

[AnonymBruker]

Jobben din er ikke å gjøre det bedre, for det kan du ikke. Det du skal gjøre er å være der for henne. Ring, dra på besøk.  Snakk om datteren hennes om hun er klar for det og ta ett glass vin. Snakk om alt annet. Gråt sammen, inviter henne hjem til deg.

Forklar hvorfor du har reagert som du har gjort. Det viktigste er nok bare at hun har gode venner og familie rundt seg.

Anonymkode: 660c0...e22

[AnonymBruker]

Takk for fine råd

Skal prøve og sende en melding og se om hun vil snakke, så får vi ta det derfra. Mener ikke og ta avstand,men det er dessverre slik jeg gjør når jeg ikke takler følelsene

Anonymkode: 4c530...8d0