Vurderer å gå fra samboer, har jeg god nok grunn?

[AnonymBruker]

Hei dere. Har en samboer jeg har vært sammen med i 16 år, og vi har 4 barn sammen. Vi har hatt våre oppturer og nedturer som alle andre, nå er det for min del mer ned enn opp. Jeg har flere ganger opp gjennom årene vurdert å flytte, men alltid tenkt at jeg overdriver og at det går nok bedre. Så er fint en stund og tilbake til det samme.

Han er mye borte, både på jobb og private ting. Drar som oftest før barnas leggetid og hjemme igjen sent på kveld. Er han hjemme, er han ikke særlig deltakende, sitter helst i sofaen med mobilen og spiller/surfer. Jeg kjører alle barna på alle fritidsaktiviteter, deltar på foreldremøter og generelt alle oppgaver som omhandler dem. Det var for eksempel skoleavslutning for de tre eldste denne uka, det synes han var et ork og helt unødvendig så da måtte jeg dra alene med de og 1,5 åringen. Sånn er det også om jeg spør om vi skal gjøre noe sammen med ungene i helgene. Han svarer alltid med at de må kunne finne på ting selv.
Forrige uke hadde vi en hendelse der en av de mellomste lagde ulyd ved matbordet, og han bannet høyt og sa; "dere kan gjøre hva faen dere vil i sommer, jeg gidder faen ikke reise på ferie med dere." Men jeg ønsker jo bare at vi skal gjøre ting sammen som en familie. 
I tillegg er han også veldig sur og sint på barna, har nå ved flere anledninger kalt de for drittunger (dette har barna fortalt meg gråtende). Har også kalt datteren min for skadd i hodet da hun stilte oss et spørsmål hun lurte på, om et tema de hadde snakket om på skolen. Jeg ble rasende på han og spurte hva i alle dager han holdt på med. Det er liksom mange slike småting som nå jeg synes er helt uakseptabelt, og vil egentlig ikke at barna skal bo oppi dette hvor de føler seg i veien og blir snakket til på denne måten. 
Når han oppfører seg sånn, og behandler barna våre slik føler jeg ikke noe kjærlighet mot denne mannen. 

er jeg helt på bærtur, eller? Jeg er redd for at barna skal bli utrygg og ikke føle seg vel i sitt eget hjem. Barna betyr alt for meg, og  de kommer først!

Anonymkode: 1fe1a...e04

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du boende? Er det økonomiske grunner?

Tviler på at ungene får det særlig verre enn det de har det nå, høres ikke veldig hyggelig ut i heimen.

 

 

Anonymkode: 1b453...9a1

[petterm]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

er jeg helt på bærtur, eller? Jeg er redd for at barna skal bli utrygg og ikke føle seg vel i sitt eget hjem. Barna betyr alt for meg, og  de kommer først!

Du er ikke på bærtur!

Hva har barna og du igjen for å dele bolig med han?

Man oppfører seg ikke sånn mot barn og partner!

Jeg skjønner at du drømmer om å ha ferie sammen som en familie, men det høres ut som om det toget har gått!

For barna sin del må du avslutte forholdet!

[AnonymBruker]

Siden dette tydeligvis er en problemstilling som har vedvart over flere år, antar jeg du har tatt denne adferden opp med ham flere ganger. Han viser ingen vilje til å endre seg, så det er nok det beste å spare barna for dette, og flytte.

Anonymkode: 4736e...31f

[AnonymBruker]

Du trenger strengt tatt ingen annen grunn enn at du ikke har lyst til å bo med ham. Man bør kanskje strekke seg litt lenger når det er barn involvert enn uten barn, men det høres ikke ut som at de har det særlig bra sånn som det er nå uansett. Tror det vil bli en befrielse for deg å bare ha deg selv og fire barn å tenke på, istedenfor å I tillegg ha en mannebaby.

Husk at du ikke skylder ham eller noen andre noen unnskyldning til å gjøre det slutt. Hvis du ønsker å begrunne det for ham så sier du det du har skrevet her, men du skylder ham ingenting.

Anonymkode: 37d4b...a38

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du får det noe vanskeligere alene hvertfall, da vet du at det er deg og barna, og kan planlegge ut ifra det. Han ønsker kanskje heller ikke 50/50 hvis du går fra han? Og hvis han ønsker det, ville jeg stilt krav om endring av væremåte mot barna, for hvis de skal være alene med han, så vil jeg tro de hadde blitt redde osv. 1,5 åringen må uansett bo hos deg. 

Anonymkode: af315...241

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei dere. Har en samboer jeg har vært sammen med i 16 år, og vi har 4 barn sammen. Vi har hatt våre oppturer og nedturer som alle andre, nå er det for min del mer ned enn opp. Jeg har flere ganger opp gjennom årene vurdert å flytte, men alltid tenkt at jeg overdriver og at det går nok bedre. Så er fint en stund og tilbake til det samme.

Han er mye borte, både på jobb og private ting. Drar som oftest før barnas leggetid og hjemme igjen sent på kveld. Er han hjemme, er han ikke særlig deltakende, sitter helst i sofaen med mobilen og spiller/surfer. Jeg kjører alle barna på alle fritidsaktiviteter, deltar på foreldremøter og generelt alle oppgaver som omhandler dem. Det var for eksempel skoleavslutning for de tre eldste denne uka, det synes han var et ork og helt unødvendig så da måtte jeg dra alene med de og 1,5 åringen. Sånn er det også om jeg spør om vi skal gjøre noe sammen med ungene i helgene. Han svarer alltid med at de må kunne finne på ting selv.
Forrige uke hadde vi en hendelse der en av de mellomste lagde ulyd ved matbordet, og han bannet høyt og sa; "dere kan gjøre hva faen dere vil i sommer, jeg gidder faen ikke reise på ferie med dere." Men jeg ønsker jo bare at vi skal gjøre ting sammen som en familie. 
I tillegg er han også veldig sur og sint på barna, har nå ved flere anledninger kalt de for drittunger (dette har barna fortalt meg gråtende). Har også kalt datteren min for skadd i hodet da hun stilte oss et spørsmål hun lurte på, om et tema de hadde snakket om på skolen. Jeg ble rasende på han og spurte hva i alle dager han holdt på med. Det er liksom mange slike småting som nå jeg synes er helt uakseptabelt, og vil egentlig ikke at barna skal bo oppi dette hvor de føler seg i veien og blir snakket til på denne måten. 
Når han oppfører seg sånn, og behandler barna våre slik føler jeg ikke noe kjærlighet mot denne mannen. 

er jeg helt på bærtur, eller? Jeg er redd for at barna skal bli utrygg og ikke føle seg vel i sitt eget hjem. Barna betyr alt for meg, og  de kommer først!

Anonymkode: 1fe1a...e04

Det du beskriver er definitivt god grunn for å forlate ham.

Men det viktige er at "god nok grunn" faktisk er subjektivt. Det er noe du må vurdere, ut fra spørsmål om hva du faktisk ønsker (og er villig til) å ha som livet for deg og barna dine.

Så er dette en situasjon du vil ha?

[AnonymBruker]

Mange har diffuse samlivsproblemer, men dette er jo at han rett og slett er slem. 

Synes han skal få oppfylt ønsket sitt om å ikke ha ferie med ungene. Høres ikke ut som han skal bo med dem med det første, heller.

Anonymkode: 54bdc...bc4

[truedreamer]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor blir du boende? Er det økonomiske grunner?

Tviler på at ungene får det særlig verre enn det de har det nå, høres ikke veldig hyggelig ut i heimen.

 

 

Anonymkode: 1b453...9a1

innerst inne er det nok økonomi som stiller sterkt i hvorfor jeg har blitt. Men jeg har undersøkt litt den siste uka, og skal greie meg alene. Får ikke kjøpt noe bolig da, eier ikke i huset, men betalt bolig og alt hele veien. Veldig lite smart, men for sent å tenke på det nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Siden dette tydeligvis er en problemstilling som har vedvart over flere år, antar jeg du har tatt denne adferden opp med ham flere ganger. Han viser ingen vilje til å endre seg, så det er nok det beste å spare barna for dette, og flytte.

Anonymkode: 4736e...31f

Det har jeg gjort ja. Prøvd å forklare han at man oppfører seg ikke slik, men det er bra en uke, så sklir det ut i samme gamle.

Anonymkode: 1fe1a...e04

[AnonymBruker]

God nok grunn? Er det noen som har god nok grunn så må det være deg. For en jævla fyr!! 
Du får det ikke verre om du er alene med barna. Kanskje økonomisk, men det fikser du helt sikkert!

Anonymkode: 98630...120

[AnonymBruker]

Han kaller datteren sin skadd i hodet??? Kan du snakke med helsesøster om dette? Dette ser jeg på som psykisk vold. Ta opp hvordan dere har det hjemme. Når mor tar det videre, så tolkes det gjerne som en krigshandling mot far. Men en helsesøster kan sammen med deg guide deg videre, og sammen kan dere bli tatt seriøst. Barna kan ikke leve oppi dette. Du må ut av dette forholdet, og han kan ikke ha noe stort samvære når han snakker sånn til ungene!!

Anonymkode: ae527...c0d

[AnonymBruker]

Hvis du har tenkt å gå fra han i flere år, hvordan har det seg at du har fått 4 barn med han, hvor minste er 1,5 år?

Glad i å knulle? Klarer ikke la være å knulle denne mannen du har tenkt å gå fra i mange år? 

Anonymkode: 07738...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange har diffuse samlivsproblemer, men dette er jo at han rett og slett er slem. 

Synes han skal få oppfylt ønsket sitt om å ikke ha ferie med ungene. Høres ikke ut som han skal bo med dem med det første, heller.

Anonymkode: 54bdc...bc4

Ja det skal jeg sørge for. Jeg har bestilt tur for meg og ungene alene, så kan han sitte hjemme alene.

Anonymkode: 1fe1a...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du har tenkt å gå fra han i flere år, hvordan har det seg at du har fått 4 barn med han, hvor minste er 1,5 år?

Glad i å knulle? Klarer ikke la være å knulle denne mannen du har tenkt å gå fra i mange år? 

Anonymkode: 07738...caa

Haha, ja sikkert! Nå har jeg ikke tenkt på å gå fra han hver bidige dag i flere år, vi har hatt våre opp og nedturer. Og dette barnet kom da vi hadde det fint. Men takk for konstruktivt svar da!

Anonymkode: 1fe1a...e04

[AnonymBruker]

truedreamer skrev (7 minutter siden):

innerst inne er det nok økonomi som stiller sterkt i hvorfor jeg har blitt. Men jeg har undersøkt litt den siste uka, og skal greie meg alene. Får ikke kjøpt noe bolig da, eier ikke i huset, men betalt bolig og alt hele veien. Veldig lite smart, men for sent å tenke på det nå.

Kontakt advokat. Har du betalt fast for bolig har du også rett på deler tilbake. 

Anonymkode: c95e4...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han kaller datteren sin skadd i hodet??? Kan du snakke med helsesøster om dette? Dette ser jeg på som psykisk vold. Ta opp hvordan dere har det hjemme. Når mor tar det videre, så tolkes det gjerne som en krigshandling mot far. Men en helsesøster kan sammen med deg guide deg videre, og sammen kan dere bli tatt seriøst. Barna kan ikke leve oppi dette. Du må ut av dette forholdet, og han kan ikke ha noe stort samvære når han snakker sånn til ungene!!

Anonymkode: ae527...c0d

Jeg ble faktisk kalt inn til samtale med skolen for ca 1,5 år siden. Da hadde min datter snakket med læreren at hun følte seg ignorert av far, og at han ikke snakket pent til henne. Skulle tatt grep allerede da. Han avfødte det selvsagt, og mente det ikke stemte.

Anonymkode: 1fe1a...e04

[AnonymBruker]

Syntes du skal ta kontakt med en advokat, som kan se på om utgiftene du har hatt iforhold til huset, kan gjøre at du kan få litt igjen ved samlivsbrudd. Også har du jo barnebidrag, og evt annen støtte fra nav.

Anonymkode: af315...241

[AnonymBruker]

Hvis han prøver å få barna 50% ville jeg faktisk tatt kontakt med bv for å be om hjelp, vurdering av fars omsorgsevne.

Anonymkode: af315...241

[AnonymBruker]

Tja du har fått 4 barn med denne mannen. Du trenger ikke bare skylde på han.

Han late oppførsel begynte nok ikke i går. Likevel fortsetter du med babyprod. 

Bare gå fra han du! 

Anonymkode: bb967...fe8