Jeg bare "må" tulle og tøyse i terapien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det må nesten være psykologen som bestemmer at pasienten bare kaster bort tiden hennes. Ikke vi på KG som kun kjenner til en brøkdel av historien. 

Anonymkode: c7f31...ef6

Kaste bort tiden til psykologen når hun blir betalt flesk? 🙄 Det er i såfall TS sin egen tid og penger hun sløser med. 

Anonymkode: 6ef17...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja er kanskje derfor ventelistene er så lange også. Det tar lang tid å bli bedre om man drar dit og snakker om alt det morsomme du gjør halve timen. Hadde folk faktisk utnytta plassen sin bedre så hadde flere fått raskere hjelp. 

Anonymkode: 77d27...33f

Herlighet. Det er en del av behandlingen. Mange har hatt en mur over seg som de har stengt inne i årevis. Det er en forsvarsmekanisme, overlevelsesstrategi, og for mange tar det lang tid før de klarer å bryte den muren. Helt vanlig som man må jobbe seg gjennom. 

 

Anonymkode: 80ae3...5b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kaste bort tiden til psykologen når hun blir betalt flesk? 🙄 Det er i såfall TS sin egen tid og penger hun sløser med. 

Anonymkode: 6ef17...030

Innlegget var ikke svar på trådstarters innlegg. Du må se hvem som blir sitert. 

Anonymkode: cc933...9cc

[Jytte]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fra lenken din:

Dissosiativ lidelse er i Helsedirektoratets medisinske kodeverk ICD-10 beskrevet som en tilstand kjennetegnet ved manglende integrasjon av ulike minner om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser, og tap av kontroll over kroppsbevegelser.

Det er vel ingenting i trådstarters innlegg som tyder på at hun har dette?

Anonymkode: c7f31...ef6

Du har rett.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enig i det. Jeg fjaser bort mye når jeg er i møte med leger, det er rett og slett en unnvikelse strategi og den eneste mestringstrategien jeg har når jeg er redd følelser skal komme frem.

Anonymkode: f6c78...e7a

Samme har jeg opplevd. Psykologen var grei, og for det meste snakket vi om problemene, men også om andre ting. Til slutt føltes det som å snakke med en gammel studiekamerat. Jeg trodde kanskje du tenderte til å dissoatere. Psykologen (har journalen) mente at jeg gjorde det en gang, slet og sliter fremdeles med traumer.