Jeg bare "må" tulle og tøyse i terapien

[AnonymBruker]

Jeg gremmes over meg selv. Her ramler jeg inn dørene til en psykiater og bruker tusenvis av kroner på det, men klarer jeg sette meg ned og snakke 100% om livet? neida, jeg bare MÅ tulle og fjase, jeg klarer bare ikke la være. Blir så "klovn" og snakker om alt fra gøye ting som har skjedd til pranks jeg holder på med. Psykiateren må tro jeg er sprø  hehe...og det er jeg jo. neida, har faktisk ingen diagnose, er hos ham pga tap/sorg i livet. men jeg orker bare ikke snakke om det heeeeele tiden....derfor blir det mye vås. 

Hva kan det handle om at jeg ikke klarer la være å tulle? har lurt på om det er et slags forsvar....? Hva tenker dere når jeg sier dette, er jeg helt ute liksom?

Anonymkode: 42ce2...b71

[AnonymBruker]

Spør psykologen.

Anonymkode: bc822...f9f

[AnonymBruker]

Ta det opp med psykologen. Høres ut som en unnvikelsesstrategi.

Anonymkode: 6dd81...439

[AnonymBruker]

Det bør du snakke med behandler om. 

Anonymkode: 8fbe4...48d

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg gremmes over meg selv. Her ramler jeg inn dørene til en psykiater og bruker tusenvis av kroner på det, men klarer jeg sette meg ned og snakke 100% om livet? neida, jeg bare MÅ tulle og fjase, jeg klarer bare ikke la være. Blir så "klovn" og snakker om alt fra gøye ting som har skjedd til pranks jeg holder på med. Psykiateren må tro jeg er sprø  hehe...og det er jeg jo. neida, har faktisk ingen diagnose, er hos ham pga tap/sorg i livet. men jeg orker bare ikke snakke om det heeeeele tiden....derfor blir det mye vås. 

Hva kan det handle om at jeg ikke klarer la være å tulle? har lurt på om det er et slags forsvar....? Hva tenker dere når jeg sier dette, er jeg helt ute liksom?

Anonymkode: 42ce2...b71

Jeg vet ikke hvor mange timer du har hatt, men det er mulig du har feil psykolog, eller at du ikke er klar. Ofte kan det være sånn at når du slipper ned veggen, og tillater deg selv å kjenne på følelsene, er det en jælva foss av følelser som du ikke kan stoppe, og du vet det. Det er trygt å tøyse det bort. Det er ikke sikkert du har en diagnose, men å snakke med noen om sorgen din kan hjelpe deg, uansett om det er skummelt og vondt.

Endret 18. juni 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg gremmes over meg selv. Her ramler jeg inn dørene til en psykiater og bruker tusenvis av kroner på det, men klarer jeg sette meg ned og snakke 100% om livet? neida, jeg bare MÅ tulle og fjase, jeg klarer bare ikke la være. Blir så "klovn" og snakker om alt fra gøye ting som har skjedd til pranks jeg holder på med. Psykiateren må tro jeg er sprø  hehe...og det er jeg jo. neida, har faktisk ingen diagnose, er hos ham pga tap/sorg i livet. men jeg orker bare ikke snakke om det heeeeele tiden....derfor blir det mye vås. 

Hva kan det handle om at jeg ikke klarer la være å tulle? har lurt på om det er et slags forsvar....? Hva tenker dere når jeg sier dette, er jeg helt ute liksom?

Anonymkode: 42ce2...b71

Så lenge dette er helt helprivat og du betaler selv så bryr jeg meg ikke, men om dette hadde vært i det offentlige hadde jeg blitt mektig provosert pga de lange køene av folk som virkelig har problemer å ta opp. 

Anonymkode: 77d27...33f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lenge dette er helt helprivat og du betaler selv så bryr jeg meg ikke, men om dette hadde vært i det offentlige hadde jeg blitt mektig provosert pga de lange køene av folk som virkelig har problemer å ta opp. 

Anonymkode: 77d27...33f

Det er sannsynligvis en sterk forsvarsmekanisme. Som hun sikkert har lyst til å løse siden hun spør her på forumet. 

[AnonymBruker]

Betaler du av egen lommebok så står du fritt til å kaste bort din egen tid og penger så mye du ønsker. 

Hvis det er det offentlige som betaler så så synes jeg du heller skal la andre få den timen din. Det er meterlange køer for å psykisk helsehjelp, mye av årsaken er at disse køene opptas av folk som ikke ønsker å jobbe med probleme selv. 

Disse menneskene er som kriminelle de tenker kun på seg selv, de bryr seg ikke om andre.. 

Anonymkode: 29a5a...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lenge dette er helt helprivat og du betaler selv så bryr jeg meg ikke, men om dette hadde vært i det offentlige hadde jeg blitt mektig provosert pga de lange køene av folk som virkelig har problemer å ta opp. 

Anonymkode: 77d27...33f

Du forstår vel at man ikke bestandig kan prate om det triste og alvorlige i hver time? Jeg går på DPS, og noen av timene hos psykologen går til å tulleprate om positive og morsomme ting for å ventilere. 

Å bearbeide traumer er tøft nok i seg selv, så om man ikke kan få bruke noen timer til å snakke om helt andre ting - vil behandlingen ikke gi samme effekt. 

Det er ikke alltid psykologen ønsker å vite hvor trist og fælt livet mitt er, men heller snu det om til det positive og morsomme i mitt liv - slik at jeg får andre kontraster.

Anonymkode: 43403...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du forstår vel at man ikke bestandig kan prate om det triste og alvorlige i hver time? Jeg går på DPS, og noen av timene hos psykologen går til å tulleprate om positive og morsomme ting for å ventilere. 

Å bearbeide traumer er tøft nok i seg selv, så om man ikke kan få bruke noen timer til å snakke om helt andre ting - vil behandlingen ikke gi samme effekt. 

Det er ikke alltid psykologen ønsker å vite hvor trist og fælt livet mitt er, men heller snu det om til det positive og morsomme i mitt liv - slik at jeg får andre kontraster.

Anonymkode: 43403...027

Å snakke om hyggelige og morsomme ting og middagsplaner kan du snakke med venner om! Når man er hos psykolog så er meningen å få hjelp med problemene sine, og ja når det er meterlange køer med folk som har mer enn nok av problemer å ta opp i hver eneste time så er det ikke greit at noen bruker tiden på tulleprating. 

Anonymkode: 77d27...33f

[Jytte]

Det kan være du har en dissosiativ lidelse, eller tenderer til det. Når ting blir for vanskelige kan det skje at man snakker om helt andre ting. Spør psykologen. 

dissosiativ lidelse – Store medisinske leksikon (snl.no)

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Å snakke om hyggelige og morsomme ting og middagsplaner kan du snakke med venner om! Når man er hos psykolog så er meningen å få hjelp med problemene sine, og ja når det er meterlange køer med folk som har mer enn nok av problemer å ta opp i hver eneste time så er det ikke greit at noen bruker tiden på tulleprating. 

Anonymkode: 77d27...33f

Det TS gjør er ekstremt vanlig å gjøre når man går i behandling.

Anonymkode: 1af9f...9cd

[AnonymBruker]

Les denne lista

https://coda.org/meeting-materials/patterns-and-characteristics-2011/

Anonymkode: 86eb4...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det TS gjør er ekstremt vanlig å gjøre når man går i behandling.

Anonymkode: 1af9f...9cd

Ja er kanskje derfor ventelistene er så lange også. Det tar lang tid å bli bedre om man drar dit og snakker om alt det morsomme du gjør halve timen. Hadde folk faktisk utnytta plassen sin bedre så hadde flere fått raskere hjelp. 

Anonymkode: 77d27...33f

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Å snakke om hyggelige og morsomme ting og middagsplaner kan du snakke med venner om! Når man er hos psykolog så er meningen å få hjelp med problemene sine, og ja når det er meterlange køer med folk som har mer enn nok av problemer å ta opp i hver eneste time så er det ikke greit at noen bruker tiden på tulleprating. 

Anonymkode: 77d27...33f

Det må nesten være psykologen som bestemmer at pasienten bare kaster bort tiden hennes. Ikke vi på KG som kun kjenner til en brøkdel av historien. 

Anonymkode: c7f31...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Les denne lista

https://coda.org/meeting-materials/patterns-and-characteristics-2011/

Anonymkode: 86eb4...ee3

Den var veldig nyttig, takk 🙂

Anonymkode: f6c78...e7a

[AnonymBruker]

3 hours ago, Jytte said:

Det kan være du har en dissosiativ lidelse, eller tenderer til det. Når ting blir for vanskelige kan det skje at man snakker om helt andre ting. Spør psykologen. 

dissosiativ lidelse – Store medisinske leksikon (snl.no)

Fra lenken din:

Dissosiativ lidelse er i Helsedirektoratets medisinske kodeverk ICD-10 beskrevet som en tilstand kjennetegnet ved manglende integrasjon av ulike minner om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser, og tap av kontroll over kroppsbevegelser.

Det er vel ingenting i trådstarters innlegg som tyder på at hun har dette?

Anonymkode: c7f31...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fra lenken din:

Dissosiativ lidelse er i Helsedirektoratets medisinske kodeverk ICD-10 beskrevet som en tilstand kjennetegnet ved manglende integrasjon av ulike minner om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser, og tap av kontroll over kroppsbevegelser.

Det er vel ingenting i trådstarters innlegg som tyder på at hun har dette?

Anonymkode: c7f31...ef6

Enig i det. Jeg fjaser bort mye når jeg er i møte med leger, det er rett og slett en unnvikelse strategi og den eneste mestringstrategien jeg har når jeg er redd følelser skal komme frem.

Anonymkode: f6c78...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du forstår vel at man ikke bestandig kan prate om det triste og alvorlige i hver time? Jeg går på DPS, og noen av timene hos psykologen går til å tulleprate om positive og morsomme ting for å ventilere. 

Å bearbeide traumer er tøft nok i seg selv, så om man ikke kan få bruke noen timer til å snakke om helt andre ting - vil behandlingen ikke gi samme effekt. 

Det er ikke alltid psykologen ønsker å vite hvor trist og fælt livet mitt er, men heller snu det om til det positive og morsomme i mitt liv - slik at jeg får andre kontraster.

Anonymkode: 43403...027

Nettopp. Selv går jeg til terapi blant annet for depresjon og noen ganger så handler samtalene om helt andre ting enn det jeg er deprimer over. Det betyr ikke nødvendvis at jeg kaster bort timen, det er ikke noe fasit på hvordan man skal bruke psykologtimene. Det at jeg prater om andre ting enn depresjonen min hjalp f.eks psykologen å se at jeg noen ganger klarer å vise interesse for andre ting enn depresjonen min. 

Selv gråter jeg også mye i psykologtimene mine, det er heller ikke produktivt og vi "kaster bort " mye tid. Men hadde jeg vært en fantastisk effektiv pasient så hadde jeg neppe hatt bruk for psykolog. Jeg går tilpsykolog fordi jeg sliter tungt.  Noen ganger så er alt jeg får ut av psykologtimene at psykologen ser hvordan jeg har det. Og det kan være en verdi i seg selv. 

Man kan ikke haste seg frisk fra depresjon om man er ekstremt langt nede. Man må ta den tiden det tar og ulike mennesker jobber i ulikt tempo. 

Anonymkode: cc933...9cc

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det er så ununt at du tuller og tøyser en del da. Man kan være trist og tullete på en gang, og det er vel bare en styrke egentlig, så blir ikke alt helt bekmørkt! 

Anonymkode: 6ef17...030