Er det vanlig at man blir mislikt pga Asperger?

[AnonymBruker]

Dere med Asperger, har dere opplevd at folk dømmer dere mye og dere blir mislikt? Jeg ble mobbet hele oppveksten og har også i voksen alder opplevd at folk ikke liker meg pga de syntes jeg er rar, så jeg lurer på om det bare er meg eller flere som opplever det sånn? 

Anonymkode: 40de1...820

[Purple_Pixiedust]

Har blitt mobbet og diverse ja. Så har jeg mistet noen venner også. Jeg vet ikke om det er pga Asperger, men jeg er jo litt annerledes da. Men har også noen få venner jeg har hatt i årevis. Bare synd de ikke bor i samme by som meg. 

[AnonymBruker]

Tror det kommer mye på personligheten også.   Selvfølgelig  kan du bli mobbet og utfyst  pga autisme  men du kan også få lange fine vennskap  også.     Mye kommer også hvordan  du hanskes med det.  

Anonymkode: 5d54b...979

[AnonymBruker]

Jeg har AS og opplevde dette som yngre. Jeg var også den som alltid ble stengt ute og har hatt vanskelig for å bli likt uansett hvor jeg var.

Nå sliter jeg ikke med dette lenger. 
 

Det trenger ikke være aspergersen i seg selv, men siden man som ung ikke vet at utfordringer kan skyldes en diagnose og annerledesfølelsen er mye sterkere den tiden, så er det mye lettere å bli et offer for andre som også er usikre og ikke alltid vet konsekvensen av det de gjør mot andre. 
Så utvikler du et slags «hat» mot mennesker og er alltid i forsvarsmodus fordi du har lært at andre folk er onde og hater deg. 

Jeg var ikke smiskete, jeg var litt for ærlig. Jeg ga aldri komplimenter. Jeg slet med å ta kontakt fordi jeg var redd for å bli avvist. Jeg ga ingenting av meg selv rett og slett. Jeg stilte aldri spørsmål om andres liv og lite blikkontakt. Det skyldtes nok at jeg virket fullstendig uinteressert i andre. Jeg var aldri direkte slem, men jeg spurte de få vennene jeg hadde, om hva de trodde var grunnen til at folk ungikk meg. Det var fordi det var vanskelig å vite hvor de hadde meg. Jeg kunne være blid en dag, for så å være fullstendig uinteressert og se trist ut en annen dag. Fikk også høre at jeg ofte ikke svarte på meldinger. Jeg hadde et steinansikt, ikke et vennelig ansikt, så det var lett å tro at jeg mobbet andre i hodet mitt. Og så virket jeg ikke interessert i det andre sa. Noen sa at jeg hadde et arrogant kroppsspråk, og at det ikke hjalp at jeg så såpass «flott» ut fordi jeg likte å kle meg, så jeg ble oppfattet som en som mente hun var bedre enn andre. 
 

Nå i dag, etter mange års sosial trening har jeg ikke problemet. Jeg har fått det bedre med meg selv, noe som gjør at det er lettere for å andre å forholde seg til meg også. Jeg stiller oppfølgingsspørsmål og ser folk mer i øynene. Jeg hilser til folk og smiler mer. Og jeg virker mer interessert i hva andre sier. 

Anonymkode: 6735a...544

[AnonymBruker]

Jeg har alltid blitt godt likt. Tror jeg😅

Ellers har jeg ikke fått det med meg, og det kan jo også hende.

Jeg har veldig lite behov for menneskelig kontakt, så èn god venn har alltid vært det beste for meg.

Anonymkode: d7af5...357

[AnonymBruker]

Ja jeg har ingen venner

Anonymkode: a857d...5d7

[AnonymBruker]

De jeg vet om som har asperger er veldig irriterende, for de kan ikke lese sosiale koder og da blir de bare plagsomme. 

Anonymkode: 7bb65...d1f

[AnonymBruker]

Asperger blir jo snart normalen siden denne lidelsen henger sammen med foreldrenes alder ved unnfangelse. Siden tendensen er at folk får barn etter 35+ vil vi se en fortsatt økning av tilfeller.

Anonymkode: 393ed...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Asperger blir jo snart normalen siden denne lidelsen henger sammen med foreldrenes alder ved unnfangelse. Siden tendensen er at folk får barn etter 35+ vil vi se en fortsatt økning av tilfeller.

Anonymkode: 393ed...8aa

Må begge foreldrene være gamle /over 35 år da?

Anonymkode: 5c1bd...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Må begge foreldrene være gamle /over 35 år da?

Anonymkode: 5c1bd...7f3

https://www.barnehage.no/autisme-fhi-foreldre/foreldrenes-alder-knyttes-til-autismerisiko/101558#:~:text=En aldersforskjell mellom mor og,å få et autistisk barn.&text=Det er også høyere risiko,FHI) har vært med på.

Anonymkode: 393ed...8aa

[AnonymBruker]

Ja, bare se på alt hatet Elon Musk får.

Anonymkode: f51b1...9de

[AnonymBruker]

Skal garantere deg at dersom du hadde vært diagnosefri, så hadde du fortsatt hatt risiko for å bli utsatt for mobbing.

Både de med diagnoser og uten utsettes for mobbing. 

Er frisk, men har blitt mobbet fra  4.klasse (bodde ikke I Norge før det) til og med 1.vgs. 

Klem. 

 

Anonymkode: 31b5b...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Må begge foreldrene være gamle /over 35 år da?

Anonymkode: 5c1bd...7f3

Søstera min har både datter og sønn med den diagnosen. De fikk barna da hun var 22 og han 21. 

Anonymkode: 31b5b...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dere med Asperger, har dere opplevd at folk dømmer dere mye og dere blir mislikt? Jeg ble mobbet hele oppveksten og har også i voksen alder opplevd at folk ikke liker meg pga de syntes jeg er rar, så jeg lurer på om det bare er meg eller flere som opplever det sånn? 

Anonymkode: 40de1...820

To venninner har barn med asperger. De fungerer bra, en utdanner seg, den andre er i jobb. De har jeg aldri møtt. Begge bor for seg selv, men får komme hjem når de vil. 

Datteren til en venninne kunne virke fjern, jeg tolket det som angst. Jeg likte henne likevel. Hun har /hadde god støtte i sin mor når hun fikk barn. Moren bodde hundre meter unna og måtte ta mye ansvar. Datteren er høflig, men stille. 

Anonymkode: cd55f...cf7

[AnonymBruker]

Tenker det handler om at andre ikke forstår deg. Våg å være åpen om at du har asberger så er det enklere for andre å akseptere at noen ting bare er som det er og det er helt greit.

Anonymkode: 6b66a...0dd

[AnonymBruker]

Enig i forrige innlegg.

Jeg har en venn som har Asperger. Jeg ville nok ikke vært venner med personen hvis han ikke hadde vært åpen om det fra starten av. Som du selv skriver i innlegget ditt, folk forstår deg kanskje ikke. Hvis man vet om diagnosen så får man muligheten til å vise forståelse.

Jeg gir nok min venn litt større spillerom og aksepterer litt mer av han enn jeg ville gjort av andre fordi jeg vet at han har visse utfordringer. Likevel er det ikke noe veldedighetsprosjekt fra min side, vi venner fordi han er interessant og morsom å være sammen med.

Anonymkode: 7661e...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Må begge foreldrene være gamle /over 35 år da?

Anonymkode: 5c1bd...7f3

Dette er bare tull. Mamma var 27 når hun fikk meg. Dette skyldes mer gener. Åpenbart fra pappa. Både jeg og broren min var «annerledes». Jeg var den eneste som forstod hva han mente når han sa ting som til og med mamma ikke helt forstod. Han hadde språk, men kunne bli irritert over ting «vanlige» folk ikke skjønte. Jeg hadde samme greia. Kunne irritere oss over måten noen gikk på feks, ikke noe sær gange, det bare var gangen. Vi kunne bli irriterte på håret til folk 😅 

Jeg gjorde en del ting som ung jeg ikke var klar over, som jeg skjønner at nok var veldig irriterende for andre. Jeg kunne stirre noe jævlig. Jeg tenkte ikke over det da. 

Anonymkode: 6735a...544