Gå ut av forhold, vanskelig

[Helene]

Sambo og meg har vært sammen i 11 år. Vi har hatt et forhold i 18 år. Nå er det slutt. Etter mitt ønske. Ting er vanskelig. Han har på en måte alltid vært der. Men en dag sluttet han å støtte meg. Jeg ble en person han alltid sa meg imot. Skjønner fortsatt ikke. Jeg ble syk. 40 i feber i 5 dager på rad. Sambo sa, dette ordner seg, skal vi se på film? En venninne tok afære. Lagt inn på sykehus med alvorlig lungebetennelse. Sambo kom innom. Ja, jeg var visst litt syk. Sykehuset sa, hadde jeg kommet noen timer senere, så hadde det ikke vært liv i meg. 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker om svar fra dette innlegget. Jeg har brukt tid på å gå. 

[AnonymBruker]

Har dere barn? Ikke lett å gå etter 18 år nei. 

Anonymkode: eb49e...79a

[AnonymBruker]

11 eller 18 år? 

Anonymkode: 9f798...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

11 eller 18 år? 

Anonymkode: 9f798...0df

Sikkert vært sammen i 18 år og samboer i 11 år?

Det var uanset et litt uklart innlegg TS. Men sender deg likevel masse sympati her i fra. Samlivsbrudd blir regner som en stor livskrise i mens det pågår, men årene senere kan fort bli mye bedre❤️

Anonymkode: 606c0...f7f

[AnonymBruker]

Helene skrev (12 timer siden):

Sambo og meg har vært sammen i 11 år. Vi har hatt et forhold i 18 år. Nå er det slutt. Etter mitt ønske. Ting er vanskelig. Han har på en måte alltid vært der. Men en dag sluttet han å støtte meg. Jeg ble en person han alltid sa meg imot. Skjønner fortsatt ikke. Jeg ble syk. 40 i feber i 5 dager på rad. Sambo sa, dette ordner seg, skal vi se på film? En venninne tok afære. Lagt inn på sykehus med alvorlig lungebetennelse. Sambo kom innom. Ja, jeg var visst litt syk. Sykehuset sa, hadde jeg kommet noen timer senere, så hadde det ikke vært liv i meg. 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker om svar fra dette innlegget. Jeg har brukt tid på å gå. 

Dette minner litt om meg som svarte i en annen tråd, ja er det ikke en selvfølge at en partner støtter ved sykdom eller lignende?? Noen mente at det har vi psykolog/trener/lege til, men hallo. Som når du lå med 40 i feber, ds greier man ikke en gang tenke klart, man kan faktisk dø og partneren merker det ikke en gang? Jeg jsr også ligget uten nat og drikke i timesvis fordi partneren antok at jeg sikker ville være i fred. Men hallo, man sjekker jo om ungene sine og partneren når de er syke!

Du må tebke at nå er du kvitt en byrde, selv om du er blitt alene. Det er værre å være alene i et forhold enn å være alene med seg selv. Ta vare på deg selv

Anonymkode: d96e1...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

11 eller 18 år? 

Anonymkode: 9f798...0df

Er det ene bedre/verre enn det andre for problemstillingen? 

Anonymkode: d96e1...29c

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2022 den 11.29):

Dette minner litt om meg som svarte i en annen tråd, ja er det ikke en selvfølge at en partner støtter ved sykdom eller lignende?? Noen mente at det har vi psykolog/trener/lege til, men hallo. Som når du lå med 40 i feber, ds greier man ikke en gang tenke klart, man kan faktisk dø og partneren merker det ikke en gang? Jeg jsr også ligget uten nat og drikke i timesvis fordi partneren antok at jeg sikker ville være i fred. Men hallo, man sjekker jo om ungene sine og partneren når de er syke!

Du må tebke at nå er du kvitt en byrde, selv om du er blitt alene. Det er værre å være alene i et forhold enn å være alene med seg selv. Ta vare på deg selv

Anonymkode: d96e1...29c

Jeg gleder meg faktisk til å bli alene. Da vet jeg hva jeg kan forholde meg til. Har vært alene før, også lykkelig dengang. 
 

Jeg har alltid tenkt at det er bedre å være alene, enn i et dårlig forhold. De første årene med sambo var fantastisk. Det var riktig, og han gav meg god energi. 
 

Etterhvert tok han over. Små ting i gangen. Ikke ha på ovnen, det koster strøm. Jeg fryste. Ikke ha på lys. Måtte gå i halvmørke hele dagen. Jeg røyker, ute. Det lukter røyk, dørene må lukkes. Ja selvfølgelig var dørene lukket. Jeg prompet, det luktet død og fordervelse i 15 min, og det gav han uttrykk for i 30 min. Han spytter i vasken, skyller ikke etterpå så der ligger klyser. Han skifter ikke på sengen.  Værste tilfelle, 2 mnd. Beste 1 mnd. Jeg orket ikke ligge der. Har egen soverom. Greier ikke skifte på dobbeltdyne. Har ikke krefter. Tunge løft. Middag, må ha alt med tjukk saus. Gjerne fløtegratinerte poteter, til alt. Taco med feit kjøttdeig. Tørker ikke av ovn eller bord. Tørker ikke av noe nord uansett. Kjøre bil, ikke rør bilen. Bare bruk håndtaket. Ikke bruk vindusviskere bak. Du skraper opp vinduet, selv om det regner. Ikke spis i bilen, det smuler. 
 

Vet at alt dette er småtteri. Men se summen. Hverdagen min blir håpløs. 
 

Meg, skifter på sengen minst hver andre uke. Middag, rent kjøtt, helst med salat til. Masse salat.  Lys, avhengig.  Uten lys blir man deprimert. Når jeg dekker bord, tørker av før og etterpå. De siste 4 ukene, har fulgt med, han har laget helgefrokost, bacon og egg. Tro meg, han tørker ikke av komfyren. Eller benken. 
 

Nei, jeg gleder meg til å bli alene igjen. Da kan jeg prompe når jeg vil. Jeg kan spise enkel og næringsrik mat. Fortsette å skifte på senga regelmessig. Og skylle vasken når jeg spytter. Ha på lys i hele huset. Ha det så varmt som jeg vil. 
 

Det er mulig at disse tingene er bagateller for dere. Men prøv å leve med alle restriksjoner. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du har skrevet om denne fyren lenge nok nå, og du hadde vel planer om å gå for 1-2 år siden? 

Anonymkode: 63f18...42c

[Helene]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes du har skrevet om denne fyren lenge nok nå, og du hadde vel planer om å gå for 1-2 år siden? 

Anonymkode: 63f18...42c

Jeg skrev om å gå ifra han for 4- 5 år siden. Det har vært en altfor lang og tøff prosess. Men nå skjer det. Du har helt rett.