Samboer stakk til foreldrene etter krangel

[AnonymBruker]

Vi hadde en barnslig krangel som eskalerte rett før han skulle hente barna i barnehagen. Han skulle hente i dag fordi jeg skulle ut på noe. Krangelen endte derimot med at han kjørte avgårde til foreldrene sine i rasende sinne og ville ikke si når han kom hjem. Sa han aldri ville se meg igjen, kalte meg en ekkel  fitte, at alle hadde hatt det bedre om jeg døde osv. Jeg har nulltoleranse for slike barnslige personangrep og forholdt meg rolig. Jeg hadde derimot sagt noe saklig som såret han før han fikk dette anfallet. Noe gikk ut på kritikk av en jobb han hadde gjort litt slurvete hjemme. Og som han tok som stor krenkelse og fornærmelse og følelsene ble overdrevet til de grader.

Så dette endte altså med at jeg måtte avlyse det jeg skulle ut på hente barna selv. Videre servere dem en hvit løgn om at pappaen var hos besteforeldrene for å hjelpe dem og kom tilbake i morgen (sa dette for sikkerhetsskyld).

Nå har jeg fortsatt ikke hørt fra ham og lurer på hvordan jeg egentlig skal forholde meg til dette. Har sendt han lange saklige og reflekterte meldinger til ham som han ikke svarer på. Mistenker også han har gitt en ganske mye verre fremstilling av meg til foreldrene sine og syns dette er frustrerende å tenke på.

Sikkert lurt å ikke involvere dem, men frister meg å sende dem en melding om han er der og skal overnatte ihvertfall. Frister også å sende en påminnelse om at jeg håper de skjønner at en sak har to sider. Kanskje forklare kort min side av saken. Eller kanskje best å la være?

Hva ville dere gjort her?

Er jo redd han drøyer med å komme hjem. Føles jo som ren tortur å ikke vite. Ikke minst hvordan forholde meg til ungene når jeg er så lei meg. Og ikke vet hva jeg skal si. 

Har noen gode råd til meg?

Tenker også at det kan helle mot samlivsbrudd dette. Da med tanken på alt han sa og gjorde mot meg i anfallet sitt. Og dette var bare toppen av mye annet dritt vi har slitt med siste tiden.

Hvordan går man frem mht et plutselig samlivsbrudd? Han nekter å bli med på familievernkontor. Må jeg dra dit alene da eller kan de tvinge ham med på mekling?

Vi har 3 små barn under  7 år og har vært samboere i 8 år. Vi er i begynnelsen av 30-årene (selv om det høres ut som vi er i slutten av tenårene😕)

 

 

Anonymkode: 8e098...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sa han aldri ville se meg igjen, kalte meg en ekkel  fitte, at alle hadde hatt det bedre om jeg døde osv. Jeg har nulltoleranse for slike barnslige personangrep og forholdt meg rolig. Jeg hadde derimot sagt noe saklig som såret han før han fikk dette anfallet. Noe gikk ut på kritikk av en jobb han hadde gjort litt slurvete hjemme. Og som han tok som stor krenkelse og fornærmelse og følelsene ble overdrevet til de grader.

Jeg hadde latt ham bli der han er. Jeg hadde nok tenkt at dette er starten på slutten, helt sikkert. Sånn oppførsel er fullstendig uakseptabel på alle måter. 

Anonymkode: a7a37...605

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sa han aldri ville se meg igjen, kalte meg en ekkel  fitte, at alle hadde hatt det bedre om jeg døde osv.

Det er veldig synd at dere har tre små barn som blir rammet av en skilsmisse. Men selv ville jeg aldri klart å tilgi noen som hadde sagt noe slikt til meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi hadde en barnslig krangel som eskalerte rett før han skulle hente barna i barnehagen. Han skulle hente i dag fordi jeg skulle ut på noe. Krangelen endte derimot med at han kjørte avgårde til foreldrene sine i rasende sinne og ville ikke si når han kom hjem. Sa han aldri ville se meg igjen, kalte meg en ekkel  fitte, at alle hadde hatt det bedre om jeg døde osv. Jeg har nulltoleranse for slike barnslige personangrep og forholdt meg rolig. Jeg hadde derimot sagt noe saklig som såret han før han fikk dette anfallet. Noe gikk ut på kritikk av en jobb han hadde gjort litt slurvete hjemme. Og som han tok som stor krenkelse og fornærmelse og følelsene ble overdrevet til de grader.

Så dette endte altså med at jeg måtte avlyse det jeg skulle ut på hente barna selv. Videre servere dem en hvit løgn om at pappaen var hos besteforeldrene for å hjelpe dem og kom tilbake i morgen (sa dette for sikkerhetsskyld).

Nå har jeg fortsatt ikke hørt fra ham og lurer på hvordan jeg egentlig skal forholde meg til dette. Har sendt han lange saklige og reflekterte meldinger til ham som han ikke svarer på. Mistenker også han har gitt en ganske mye verre fremstilling av meg til foreldrene sine og syns dette er frustrerende å tenke på.

Sikkert lurt å ikke involvere dem, men frister meg å sende dem en melding om han er der og skal overnatte ihvertfall. Frister også å sende en påminnelse om at jeg håper de skjønner at en sak har to sider. Kanskje forklare kort min side av saken. Eller kanskje best å la være?

Hva ville dere gjort her?

Er jo redd han drøyer med å komme hjem. Føles jo som ren tortur å ikke vite. Ikke minst hvordan forholde meg til ungene når jeg er så lei meg. Og ikke vet hva jeg skal si. 

Har noen gode råd til meg?

Tenker også at det kan helle mot samlivsbrudd dette. Da med tanken på alt han sa og gjorde mot meg i anfallet sitt. Og dette var bare toppen av mye annet dritt vi har slitt med siste tiden.

Hvordan går man frem mht et plutselig samlivsbrudd? Han nekter å bli med på familievernkontor. Må jeg dra dit alene da eller kan de tvinge ham med på mekling?

Vi har 3 små barn under  7 år og har vært samboere i 8 år. Vi er i begynnelsen av 30-årene (selv om det høres ut som vi er i slutten av tenårene😕)

 

 

Anonymkode: 8e098...f22

Håper noen kan svare på om det er for sent å melde foreldrene hans ihvertfall..

Anonymkode: 8e098...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Håper noen kan svare på om det er for sent å melde foreldrene hans ihvertfall..

Anonymkode: 8e098...f22

Du skal ikke melde foreldrene hans, hvorfor skal du det? Om de er normalt oppegående så skjønner de at en sak har flere sider og sender ham hjem snart.

Anonymkode: a7a37...605

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Håper noen kan svare på om det er for sent å melde foreldrene hans ihvertfall..

Anonymkode: 8e098...f22

Nå, kl 22:30? Nei, om du vil melde dem, så vent til i morgen.

[AnonymBruker]

Ikke kontakt foreldrene, å hvertfall ikke så sent! 

Anonymkode: 824b3...e9a

[AnonymBruker]

Foreldre er ikke så dumme. Jeg kunne ikke engang kommunisere med svigermor tidligere, på grunn av at jeg ikke kunne språket, men hun forsto inderlig godt hvem som var urimelig ved konflikter. 

Mødre som nekter å innse feil ved sine barn nytter det ikke å sende melding til heller. 

Anonymkode: d091b...d23

[AnonymBruker]

IKKE involver noen andre. Anse forholdet som over. Snakk til han som at dette ikke er noen diskusjon. Og slutt å diskuter med han. Ikke send meldinger om krangelen. Spør i morgen om når han har tenkt til å hente resten av tingene sine, og hva han har tenkt å si til barna. Si at det er lurt om han skaffer nytt bosted raskt slik at dere kan ordne samvær uten opphold iom at barna er så små. 

 

Anonymkode: 4632f...d71

[Gjest Chroma]

Helt unødvendig å blande inn foreldrene. 

[AnonymBruker]

Jeg holdt ikke ut mer og meldte dem 2230. Kjenner dem godt og vet de pleier å være sene i seng.

De sender ham hjem i kveld.

Uff dette er bare flaut.

Og vondt.

Anonymkode: 8e098...f22

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg holdt ikke ut mer og meldte dem 2230. Kjenner dem godt og vet de pleier å være sene i seng.

De sender ham hjem i kveld.

Uff dette er bare flaut.

Og vondt.

Anonymkode: 8e098...f22

Hva skrev du som gjorde at de sendte han hjem?

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (5 minutter siden):

Hva skrev du som gjorde at de sendte han hjem?

Jeg sa bare at ‘jeg regner med at X er hos dere, at han ikke svarer på meldingene mine og at det kunne vært greit å vite når han hadde tenkt seg hjem..

Og så avsluttet jeg med å beklage bryet.

Anonymkode: 8e098...f22

[AnonymBruker]

Han sier han kommer i 24-tiden. Tror nok bare jeg skal prøve å la være å si noe og håper han gjør det samme.

Ikke minst gjøre så godt jeg kan for at ungene skal slippe å merke den sure atmosfæren i morgen.

Tar gjerne i mot råd og tips for prosessen videre😔

Anonymkode: 8e098...f22

[AnonymBruker]

Hakker du ofte på ham og påpeker at ting han gjø ikke er gjort godt nok? Siden det var det som utløste det?

Da har dere i såfall litt å jobbe med begge to.

 

Anonymkode: c7326...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi hadde en barnslig krangel som eskalerte rett før han skulle hente barna i barnehagen. Han skulle hente i dag fordi jeg skulle ut på noe. Krangelen endte derimot med at han kjørte avgårde til foreldrene sine i rasende sinne og ville ikke si når han kom hjem. Sa han aldri ville se meg igjen, kalte meg en ekkel  fitte, at alle hadde hatt det bedre om jeg døde osv. Jeg har nulltoleranse for slike barnslige personangrep og forholdt meg rolig. Jeg hadde derimot sagt noe saklig som såret han før han fikk dette anfallet. Noe gikk ut på kritikk av en jobb han hadde gjort litt slurvete hjemme. Og som han tok som stor krenkelse og fornærmelse og følelsene ble overdrevet til de grader.

Så dette endte altså med at jeg måtte avlyse det jeg skulle ut på hente barna selv. Videre servere dem en hvit løgn om at pappaen var hos besteforeldrene for å hjelpe dem og kom tilbake i morgen (sa dette for sikkerhetsskyld).

Nå har jeg fortsatt ikke hørt fra ham og lurer på hvordan jeg egentlig skal forholde meg til dette. Har sendt han lange saklige og reflekterte meldinger til ham som han ikke svarer på. Mistenker også han har gitt en ganske mye verre fremstilling av meg til foreldrene sine og syns dette er frustrerende å tenke på.

Sikkert lurt å ikke involvere dem, men frister meg å sende dem en melding om han er der og skal overnatte ihvertfall. Frister også å sende en påminnelse om at jeg håper de skjønner at en sak har to sider. Kanskje forklare kort min side av saken. Eller kanskje best å la være?

Hva ville dere gjort her?

Er jo redd han drøyer med å komme hjem. Føles jo som ren tortur å ikke vite. Ikke minst hvordan forholde meg til ungene når jeg er så lei meg. Og ikke vet hva jeg skal si. 

Har noen gode råd til meg?

Tenker også at det kan helle mot samlivsbrudd dette. Da med tanken på alt han sa og gjorde mot meg i anfallet sitt. Og dette var bare toppen av mye annet dritt vi har slitt med siste tiden.

Hvordan går man frem mht et plutselig samlivsbrudd? Han nekter å bli med på familievernkontor. Må jeg dra dit alene da eller kan de tvinge ham med på mekling?

Vi har 3 små barn under  7 år og har vært samboere i 8 år. Vi er i begynnelsen av 30-årene (selv om det høres ut som vi er i slutten av tenårene😕)

 

 

Anonymkode: 8e098...f22

Bare slutt med den meldingstrakasseringen ! Og slutt å blande andre inn! Omg!!!

Anonymkode: b11de...40d

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sa bare at ‘jeg regner med at X er hos dere, at han ikke svarer på meldingene mine og at det kunne vært greit å vite når han hadde tenkt seg hjem..

Og så avsluttet jeg med å beklage bryet.

Anonymkode: 8e098...f22

Veldig bra at du holdt deg saklig i meldingen og ikke falt for fristelsen til å skrive noe negativt om ham eller prøve å gi din versjon! 👏🏻

Prosessen videre kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med, håper noen med erfaring på området vil bidra.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri vært med en mann som sa slikt til meg. Syns du barna skal lære at det er ok å snakke slik til partneren sin?

Jeg ville ansett dere som over rett og slett, og begynt å prate om det praktiske. 

Anonymkode: d50d7...9c4

[AnonymBruker]

Dette er en sak mellom deg og han. Utrolig sært å blande inn foreldrene hans, og få de til å sende han hjem som en liten unge. Uansett hvor barnslig han oppfører seg 😱

Anonymkode: ac13c...f1a

[AnonymBruker]

Du sier en sak har to sider. Vi har ennå ikke hørt hva du kritiserte han for og hva foranledningen var for at begeret rant over for han.

Anonymkode: 2ecb6...997