Hvordan danne vennskap i voksen alder.

[AnonymBruker]

Når man var barn var dette enkelt, da bare spurte man skal vi leke, så var man venner.

Men som voksen går jo ikke det. Så hvordan danne vennskap i voksen alder?

Anonymkode: c15c5...513

[AnonymBruker]

Meld deg inn i en forening, korps, kor, frivillighet eller ta et kurs. Snakk med dem der. Kanskje ikke det blir noe tett vennskap men du får omgangsvenner folk å omgå som er interessert i det samme som deg.

Anonymkode: 9bc1a...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Meld deg inn i en forening, korps, kor, frivillighet eller ta et kurs. Snakk med dem der. Kanskje ikke det blir noe tett vennskap men du får omgangsvenner folk å omgå som er interessert i det samme som deg.

Anonymkode: 9bc1a...d8c

Dette blir jo bekjentskap, var ikke det jeg tenkte på....

Anonymkode: c15c5...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette blir jo bekjentskap, var ikke det jeg tenkte på....

Anonymkode: c15c5...513

Men bekjentskap danner grunnlaget for å bli venner og etter hvert gode venner.

Bli kjent mens dere er på aktiviteten. Vis interesse for den andre og by på deg selv. Ta etter hvert initiativ til å finne på noe utenom aktiviteten.

vær tålmodig! 

Anonymkode: 4361a...87d

[AnonymBruker]

Hobbyer, fritidsaktiviteter... jeg har fått helt nytt nettverk og nye venner i en alder av 40+ pga det.

Anonymkode: b5967...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dette blir jo bekjentskap, var ikke det jeg tenkte på....

Anonymkode: c15c5...513

Men en må jo begynne et sted? For å skaffe seg nye bekjentskaper, større sosial omgangskrets og så kanskje en finner noen en blir bedre kjent med sånn etterhvert.

Å bygge nye vennskap som voksen tar tid. Som du selv sa, det fungerer ikke lengre å bare spørre om en skal leke, så er en venner.

En annen fremgangsmåte er selvfølgelig å være åpen på at en er litt ensom og er ute etter å bli kjent med flere mennesker. Det tar litt mer mot, men kan legge ut spørsmål på Facebook eller forhøre seg på jobb om noen har lyst til å bli med på f.eks å gå til et kjent turmål i området, eller andre lavterskel aktiviteter i hverdagen. Men du må uansett regne med å begynne i det små, og bli kjent med mange nye mennesker før du finner noen det dannes dypere vennskapsbånd med. 
 

Anonymkode: 69219...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette blir jo bekjentskap, var ikke det jeg tenkte på....

Anonymkode: c15c5...513

Hehe, så du tenker at noen skal være vennen din fra første SEKUND du møter de?  

Vennskap er noe som bygges over tid sammen, i norge kan dette være veldig vanskelig.

Så virker som du har lite forståelse for relasjoner.

Anonymkode: a71b9...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe, så du tenker at noen skal være vennen din fra første SEKUND du møter de?  

Vennskap er noe som bygges over tid sammen, i norge kan dette være veldig vanskelig.

Så virker som du har lite forståelse for relasjoner.

Anonymkode: a71b9...409

Nei, men dette er en jeg kjenner litt fra før, som jeg ønsker som venn.

Anonymkode: c15c5...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, men dette er en jeg kjenner litt fra før, som jeg ønsker som venn.

Anonymkode: c15c5...513

Du kan jo ikke bestemme at dere skal være venner, det må være gjensidig. Så start å bruk tid på hverandre, se hva som skjer.  Ikke ha noe direkte mål.

Anonymkode: a71b9...409

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, men dette er en jeg kjenner litt fra før, som jeg ønsker som venn.

Anonymkode: c15c5...513

Jeg forstår. Hva med å invitere på en aktivitet? Hva har dere til felles?

[AnonymBruker]

Hei jeg flyttet til nytt sted for 2 år siden. Fra ett sted på 1500 innbyggere til ett sted godt over 24000 innbyggere. Jeg har ingen venner. Jeg er 54. Ønsker meg venner men det er så og si umulig å finne noen som godt voksen da skal du ha flax og møte på en du får god kjemi med. Jeg har også blitt veldig skeptisk til damer generelt fordi de har gjort meg så mye vondt opp igjennom. Venninna mi gjennom 30 år ga faan i meg når jeg trengte henne som mest og over alt syns jeg damer generelt er bitchy ovenfor hverandre. Slik sett har jeg også innsett at jeg ikke vet om jeg gidder å ha så mange venninner egentlig. Blir bare drama uansett. Men hadde jeg fått ei som besteveninna mi igjen så skulle jeg ha vurdert det. 

Jeg er enig i at man må bygge ett vennskap. Det går på at man liker den andre bedre og bedre hver gang en møtes og man ser at den andre setter pris på mitt selskap er ett must. 

Har innsett at de fleste i min alder har sitt sett med venninner og det er skjelden plass til noen ny uten at man føler seg utenfor. 

Da jeg kom hit så gjorde jeg syns jeg sjøl da en hederlig innsats i å prøve å skaffe meg venner da. Jeg meldte meg inn i en sånn sosial gruppe på facebook for dette området og så fort at de møttes i nabo byen som oftest og det hadde jeg ingen interesse av å betale 100 kr i bompenger hver gang jeg skulle ta en kaffe. Så jeg spurte om det var noen fra mitt sted der..og tror 24-25 stk svarte at de var fra mitt sted.. og da tenkte jeg at det må da gå an å få til noe her jeg bor. Så jeg arrangerte like godt ett treff da på Egon her... for å se om det kom noen. Det kom to veldig mye yngre damer som var ufør og hadde en del diagnoser de slet med og jeg er i full jobb og vel så det så jeg kjente at jeg hadde ingenting til felles med disse to. Men greit nok for en kaffe kopp. De tok aldri noe mer kontakt de heller så droppet jeg det. Så arrangerte jeg ett til. Ingen kom...så da meldte jeg meg ut av den sosial gruppa..det var bortkasta tid fant jeg ut. 

Så meldte jeg meg inn i røde kors. Tenkte at det er jo ett fint sted å bli kjent med nye folk. Men desverre så funket heller ikke det for min del. Der var det allerede klikker som jeg i hvertfall ikke fikk innpass i. Det er ikke særlig hyggelig når du kommer som ny og alle snur ryggen til deg og klumper seg sammen for å prate og fnise... nei folk er generelt veldig lite inkluderende nå til dags.. men er nå med får å gjøre noe for samfunnet om ikke annet. 

Ellers har jeg prøvd å være åpen for å treffe folk over alt. Jeg traff en ung dame på tur da jeg var ute å gikk. Og hun begynte å prate med en gang. Og jeg syns nå hun var hyggelig..helt til jeg skjønte at hun var ute etter å selge meg en bok hun har skrevet. Jeg kjøpte nå boka for å være hyggelig men etter det hørte jeg ikke mer. 

Så møtte jeg ei via jobben som jeg følte jeg klikket så med når vi pratet og hun mente vi måtte ta en kaffe en gang... jeg sa ja det må vi gjøre... men da jeg tok kontakt for å høre om vi skulle ta en kaffe og bli bedre kjent så virket hun kald og overlegen...og ungikk og svare på om vi skulle møtes. Så da droppa jeg henne og..så nå har jeg vel innsett at jeg gidder ikke gjøre noe mer innsats venninne fronten... det får bli som det blir. Blir så jeg bruker internett til å lufte tanker og ideer med andre folk. Jeg har veldig hyggelige folk jeg skriver med fra nettet som jeg har hatt kontakt med nå i flere år. Det er stort sett mannfolk men de kan da være hyggelige de og. Pluss ei hyggelig ei fra KG , men vi bor litt langt fra hverandre så vi får jo ikke møttes. Men liker å få meldinger fra henne og der kan jeg skrive av meg diverse fustrasjon og gleder...og vis versa... Så det får duge kjenner jeg når ikke noe annet funker. 

Så har egentlig ikke noe gode råd til deg. Folk i Norge er stort sett veldig lite inkluderende. 

 

Anonymkode: ad10e...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, men dette er en jeg kjenner litt fra før, som jeg ønsker som venn.

Anonymkode: c15c5...513

Sånn har det vært til meg og at jeg syns noen ser hyggelige ut og kunne tenkt meg å blitt bedre kjent med de.. men det er som med dating..blir bare avvist.. men håper du har bedre lykke der. 

Anonymkode: ad10e...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2022 den 22.13):

Når man var barn var dette enkelt, da bare spurte man skal vi leke, så var man venner.

Men som voksen går jo ikke det. Så hvordan danne vennskap i voksen alder?

Anonymkode: c15c5...513

Jeg har bare 2 venninner som jeg har hatt siden barndommen, de andre har jeg møtt i voksen alder. Noen via jobb, noen via barna, noen via kjæresten og noen via venner/bekjente.

Vær så åpen og sosial du klarer på de arenaene du har, foreslå lunsj/vinkveld/topptur. Sjekk om det arrangeres f.eks strikkekafé i byen din? Oppslagstavler på facebook er fine å følge med på for å få med seg sosiale treff som kan passe for deg. Om ikke du kommer overens med alle som blir med, så kan det hende det klaffer med én av de😊

Anonymkode: e90b6...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2022 den 10.33):

Hei jeg flyttet til nytt sted for 2 år siden. Fra ett sted på 1500 innbyggere til ett sted godt over 24000 innbyggere. Jeg har ingen venner. Jeg er 54. Ønsker meg venner men det er så og si umulig å finne noen som godt voksen da skal du ha flax og møte på en du får god kjemi med. Jeg har også blitt veldig skeptisk til damer generelt fordi de har gjort meg så mye vondt opp igjennom. Venninna mi gjennom 30 år ga faan i meg når jeg trengte henne som mest og over alt syns jeg damer generelt er bitchy ovenfor hverandre. Slik sett har jeg også innsett at jeg ikke vet om jeg gidder å ha så mange venninner egentlig. Blir bare drama uansett. Men hadde jeg fått ei som besteveninna mi igjen så skulle jeg ha vurdert det. 

Jeg er enig i at man må bygge ett vennskap. Det går på at man liker den andre bedre og bedre hver gang en møtes og man ser at den andre setter pris på mitt selskap er ett must. 

Har innsett at de fleste i min alder har sitt sett med venninner og det er skjelden plass til noen ny uten at man føler seg utenfor. 

Da jeg kom hit så gjorde jeg syns jeg sjøl da en hederlig innsats i å prøve å skaffe meg venner da. Jeg meldte meg inn i en sånn sosial gruppe på facebook for dette området og så fort at de møttes i nabo byen som oftest og det hadde jeg ingen interesse av å betale 100 kr i bompenger hver gang jeg skulle ta en kaffe. Så jeg spurte om det var noen fra mitt sted der..og tror 24-25 stk svarte at de var fra mitt sted.. og da tenkte jeg at det må da gå an å få til noe her jeg bor. Så jeg arrangerte like godt ett treff da på Egon her... for å se om det kom noen. Det kom to veldig mye yngre damer som var ufør og hadde en del diagnoser de slet med og jeg er i full jobb og vel så det så jeg kjente at jeg hadde ingenting til felles med disse to. Men greit nok for en kaffe kopp. De tok aldri noe mer kontakt de heller så droppet jeg det. Så arrangerte jeg ett til. Ingen kom...så da meldte jeg meg ut av den sosial gruppa..det var bortkasta tid fant jeg ut. 

Så meldte jeg meg inn i røde kors. Tenkte at det er jo ett fint sted å bli kjent med nye folk. Men desverre så funket heller ikke det for min del. Der var det allerede klikker som jeg i hvertfall ikke fikk innpass i. Det er ikke særlig hyggelig når du kommer som ny og alle snur ryggen til deg og klumper seg sammen for å prate og fnise... nei folk er generelt veldig lite inkluderende nå til dags.. men er nå med får å gjøre noe for samfunnet om ikke annet. 

Ellers har jeg prøvd å være åpen for å treffe folk over alt. Jeg traff en ung dame på tur da jeg var ute å gikk. Og hun begynte å prate med en gang. Og jeg syns nå hun var hyggelig..helt til jeg skjønte at hun var ute etter å selge meg en bok hun har skrevet. Jeg kjøpte nå boka for å være hyggelig men etter det hørte jeg ikke mer. 

Så møtte jeg ei via jobben som jeg følte jeg klikket så med når vi pratet og hun mente vi måtte ta en kaffe en gang... jeg sa ja det må vi gjøre... men da jeg tok kontakt for å høre om vi skulle ta en kaffe og bli bedre kjent så virket hun kald og overlegen...og ungikk og svare på om vi skulle møtes. Så da droppa jeg henne og..så nå har jeg vel innsett at jeg gidder ikke gjøre noe mer innsats venninne fronten... det får bli som det blir. Blir så jeg bruker internett til å lufte tanker og ideer med andre folk. Jeg har veldig hyggelige folk jeg skriver med fra nettet som jeg har hatt kontakt med nå i flere år. Det er stort sett mannfolk men de kan da være hyggelige de og. Pluss ei hyggelig ei fra KG , men vi bor litt langt fra hverandre så vi får jo ikke møttes. Men liker å få meldinger fra henne og der kan jeg skrive av meg diverse fustrasjon og gleder...og vis versa... Så det får duge kjenner jeg når ikke noe annet funker. 

Så har egentlig ikke noe gode råd til deg. Folk i Norge er stort sett veldig lite inkluderende. 

 

Anonymkode: ad10e...565

Om du vil fortelle meg hvor du bor kan du sende meg pm,er i samme situasjon,jeg er jordnær som deg,og hater sladder.Hilsen dame 40-50 år

Anonymkode: 885d4...4f9

[Gjest Tenk positivt]

Jeg slo på anonym V en feil 

[AnonymBruker]

Vennskap i voksen alder er dessverre ikke mulig i Norge. 

Anonymkode: d56a5...3d5

[AnonymBruker]

Barn er ferdig 13:30 på skolen og det eneste de gjør på fritiden er å være med venner, det er mange som er med i dansetimer sammen etter skolen eller fotballlag sammen. De har mer tid og er i samme situasjon alle sammen. 

Når vi er voksen så er vi alle i uilike situasjoner. Vi har forkjellige jobber og vi har forkjellige livssituasjoner. Noen er aleneforeldre og sliter økonomisk, noen sliter psykisk, noen er gift og har mange barn, noen er singel og fester vær helg, noen er singel og trives med sine egne hobbyer, noen jobber natt og noen jobber helg. Noen er psykisk sliten etter jobb, noen kun fysisk. Vi har også veldig mye ansvar og ting å ta tak oppi og vi jobber i mange timer. Vi har ikke mye tid på ettermiddagen enn barn, vi skal vaske hus og vi skal ditt og datt. Vi har ikke bare morro aktiviteter som barn.

- Derfor er det vanskelig å finne venner som voksen.

Det første man må se på er fritiden vi har og hva man ønsker å bruke den på etter jobb og i helgene. Har du plass til en veninne der?

Jeg er en type veninne som alltid er der, men jeg kan slå meg av noen dager/uker fordi jeg trenger å tenke og tid for meg selv. Men når jeg slår meg på igjen da er jeg der 100% og gir alt av meg selv som veninne, sier ja til alt venninnen vil og koser meg.

Jeg ønsker en veninne som ville akseptert meg som den jeg var og forstått det behovet mitt uten å tenke at jeg ikke bryr meg. En person som forstår meg der, de kan jeg virkelig bli glad i. 

Men det er vanskelig å finne en sånn veninne, da må jeg først tvinge meg selv å være masse med henne for å skape stabil vennskap og det er slitsomt. Det tar tid å bygge opp relasjoner. 

For meg blir det best å få en venn når jeg får en fast jobb. Da må jeg bruke mte tid på den personen likevell og med tiden bli trygg på relasjonen og vi kan finne på ting på fritiden. 

Ett tips som er viktig er å bli kjent med seg selv og hvordan vi handler ovenfor andre og hva man trenger og hva man gir tilbake til andre. Vennskap er gi og ta forhold. En venn som ringer for å klage om seg selv tapper en person for energi i lengden. Man skal lytte og spørre den andre også. Alle liker å snakke om seg selv.

 

Anonymkode: 1d744...ef4