Flere barn, ja eller nei?

[Mwfa]

Familien komplett. Når er den egentlig det? 

Jeg har alltid ønsket meg og sett for meg 3 barn. 

Jeg har nå 2 barn, minste er 1 år. Så en tredje er ikke noe som planlegges akkurat nå. 

Min samboer har mer eller mindre sagt stopp på barn. Men sier også at han ikke vet hva han føler om 4-5 år. 

Jeg respekterer hans ønske. Ikke alle ønsker det samme eller ser for seg det samme. 

Men må være ærlig å si at jeg syns det er litt tøft. Jeg savner sånn å være gravid. 

Vil helst bare forsone med med at vi nå er 4 i familien og det er mer enn nok. 

Men så har man det lille håpet om at ha kanskje endrer mening eller tanker om noen år? 

Andre som har opplevd at samboeren ombestemmer seg? 

Jeg vet ikke om jeg tørr å leve i håpet om at han kanskje ønsker det senere. 

Jeg vil heller forsøke å bli fornøyd med oss 4 som vi er. Hitill er det litt vanskelig til tider. 

Alle i familien og venner har akkurat fått barn eller venter.

Kanskje jeg bare skal gå til innkjøp av valp? 😅 

Har du 2 eller 3 barn? 

Hvorfor er du fornøyd slik det er, eller hvordan har du kanskje klart å bli fornøyd selvom det ikke ble som du så for deg? 

[Kakaoen]

Her var det jeg som ombestemte meg. Følte leeeenge at to barn var nok og kvittet meg med alt av utstyr. Så ble minsten 5 år og jeg begynte å kjenne at tiden hadde flydd så fort forbi og at det manglet en person i huset på en måte. 
Om et par mnd kommer gutt nr 3 😍

Anbefaler deg å prøve å se deg fornøyd med de dere har og heller vurdere det igjen om et par år. Jeg kunne aldri hatt lyst på en til med en 1 åring i hus 😂🙈 

Selv så tror jeg personlighet og interesser gir søsken et godt forhold fremfor alderen. Guttene her er 6 og 9 og gleder seg masse til lillebror kommer. 😍

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, TS. Jeg hadde et ønske om fire barn, men etter barn nummer tre, sa han at det var nok. Nå et den yngste 10 år og jeg tror aldri at nummer fire blir aktuelt. 

Anonymkode: 32685...62a

[AnonymBruker]

Åh, ja. Kunne gått gravid mange mange ganger. Følte meg topp, følte meg fin. Men fødsel og underlivsskader gjør at jeg tror ikke det blir flere ganger. 

Anonymkode: 211ca...7a6

[AnonymBruker]

Jeg har 3, og føler det er herlig med en liten flokk. Innerst inne har jeg lyst på ett til, men samtidig kjenner jeg at det er mye å følge opp de tre barna vi har. Minstemann er bare noen måneder gammel, og jeg orker ikke en babytid en gang til. Det er forferdelig slitsomt og krevende, selv om det bare er noen måneder, og det er forferdelig å ikke strekke til for de to eldste. Har også ønsker for hva jeg vil oppleve med familien, og en baby betyr et par års utsettelse. Må minne meg selv på alt dette hver gang jeg får lyst på fjerdemann. (Ikke at det er aktuelt nå uansett mens minste er baby.)

Sånn ellers kjenner jeg flere som har ombestemt seg etter noen år. Det gjelder begge veier. Ei som egentlig ville ha tre, men ombestemte seg og endte med to. Andre har skiftet mening andre veien etter et par år og etter 5-6 år.

Anonymkode: 6f3b3...6eb

[AnonymBruker]

Mwfa skrev (47 minutter siden):

Familien komplett. Når er den egentlig det? 

Jeg har alltid ønsket meg og sett for meg 3 barn. 

Jeg har nå 2 barn, minste er 1 år. Så en tredje er ikke noe som planlegges akkurat nå. 

Min samboer har mer eller mindre sagt stopp på barn. Men sier også at han ikke vet hva han føler om 4-5 år. 

Jeg respekterer hans ønske. Ikke alle ønsker det samme eller ser for seg det samme. 

Men må være ærlig å si at jeg syns det er litt tøft. Jeg savner sånn å være gravid. 

Vil helst bare forsone med med at vi nå er 4 i familien og det er mer enn nok. 

Men så har man det lille håpet om at ha kanskje endrer mening eller tanker om noen år? 

Andre som har opplevd at samboeren ombestemmer seg? 

Jeg vet ikke om jeg tørr å leve i håpet om at han kanskje ønsker det senere. 

Jeg vil heller forsøke å bli fornøyd med oss 4 som vi er. Hitill er det litt vanskelig til tider. 

Alle i familien og venner har akkurat fått barn eller venter.

Kanskje jeg bare skal gå til innkjøp av valp? 😅 

Har du 2 eller 3 barn? 

Hvorfor er du fornøyd slik det er, eller hvordan har du kanskje klart å bli fornøyd selvom det ikke ble som du så for deg? 

Jeg så for meg 3, fikk 5 , veldig glad for det

Anonymkode: 06041...b96

[Mwfa]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg vet hvordan du har det, TS. Jeg hadde et ønske om fire barn, men etter barn nummer tre, sa han at det var nok. Nå et den yngste 10 år og jeg tror aldri at nummer fire blir aktuelt. 

Anonymkode: 32685...62a

Ahh det var kjipt å høre. Det er aldri lett når man ønsker forskjellige ting.. 

[Mwfa]

Kakaoen skrev (48 minutter siden):

Her var det jeg som ombestemte meg. Følte leeeenge at to barn var nok og kvittet meg med alt av utstyr. Så ble minsten 5 år og jeg begynte å kjenne at tiden hadde flydd så fort forbi og at det manglet en person i huset på en måte. 
Om et par mnd kommer gutt nr 3 😍

Anbefaler deg å prøve å se deg fornøyd med de dere har og heller vurdere det igjen om et par år. Jeg kunne aldri hatt lyst på en til med en 1 åring i hus 😂🙈 

Selv så tror jeg personlighet og interesser gir søsken et godt forhold fremfor alderen. Guttene her er 6 og 9 og gleder seg masse til lillebror kommer. 😍

Åå, så gøy! Gratulerer, og spennende med en liten en til 🤩 Håper alt går fint! 

Skal forsøke å se meg fornøyd. Har nylig vært et tema med samboeren, så er fortsatt ganske nytt. Men håper med tiden at det blir noe som jeg syns er helt fint til slutt. Jeg har jo tross alt god grunn til å være fornøyd med de 2 jeg allerede har, egentlig 😊

Helt enig. Det blir nok veldig stas, de kommer nok til å være stolte storebrødre 😊

[AnonymBruker]

Mwfa skrev (1 time siden):

Familien komplett. Når er den egentlig det? 

Jeg har alltid ønsket meg og sett for meg 3 barn. 

Jeg har nå 2 barn, minste er 1 år. Så en tredje er ikke noe som planlegges akkurat nå. 

Min samboer har mer eller mindre sagt stopp på barn. Men sier også at han ikke vet hva han føler om 4-5 år. 

Jeg respekterer hans ønske. Ikke alle ønsker det samme eller ser for seg det samme. 

Men må være ærlig å si at jeg syns det er litt tøft. Jeg savner sånn å være gravid. 

Vil helst bare forsone med med at vi nå er 4 i familien og det er mer enn nok. 

Men så har man det lille håpet om at ha kanskje endrer mening eller tanker om noen år? 

Andre som har opplevd at samboeren ombestemmer seg? 

Jeg vet ikke om jeg tørr å leve i håpet om at han kanskje ønsker det senere. 

Jeg vil heller forsøke å bli fornøyd med oss 4 som vi er. Hitill er det litt vanskelig til tider. 

Alle i familien og venner har akkurat fått barn eller venter.

Kanskje jeg bare skal gå til innkjøp av valp? 😅 

Har du 2 eller 3 barn? 

Hvorfor er du fornøyd slik det er, eller hvordan har du kanskje klart å bli fornøyd selvom det ikke ble som du så for deg? 

Er det eldste barnet enn annen sin siden du etterspør tips om hvordan du skal forholde deg under samvær med barnets far?

Anonymkode: 5f3b9...ec8

[AnonymBruker]

Vi har to, og jeg ønsker meg egentlig en til, men mannen er ikke med på det. Han sier at han sannsynligvis ikke vil endre mening. Og pga. alder er det ikke særlig tid igjen å endre mening på heller. 

For meg hjelper det å fokusere på hvor glad jeg er for å ha fått de to vi har. Samt hans argumenter. God tid til å følge opp begge. Lettere praktisk sett, med bil og på ferieturer. De to vi har er tette, og omtrent på samme nivå, så det er lett å finne på ting med begge.

Selv tenker jeg på at baby- og småbarnstid uansett vil ta slutt en dag, om vi så får 7 stykker, og at det er lurt å fokusere på å nyte hver periode med barna framfor å lengte etter flere. En kollega med 5 barn (og mange barnebarn) fortalte at hun syntes det var vemodig å sette strek etter nr. 5, men da hadde de ikke hatt nok kapasitet til flere. Og at det var vemodig for henne å komme i overgangsalderen selv om de lenge hadde vært bestemte på at de ikke skulle ha flere. Så for noen vil kanskje den følelsen av å være ferdig aldri komme. Jeg kan ikke være sikker på at jeg hadde fått den etter et tredje barn selv. 

Anonymkode: 846be...a60

[Mwfa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det eldste barnet enn annen sin siden du etterspør tips om hvordan du skal forholde deg under samvær med barnets far?

Anonymkode: 5f3b9...ec8

Ja, eldste barnet har en annen far. Altså min samboer er far til min yngste på 1 år og er en utrolig god bonusfar til eldste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg så for meg 3, fikk 5 , veldig glad for det

Anonymkode: 06041...b96

Hvorfor?

Anonymkode: c14f0...a7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor?

Anonymkode: c14f0...a7a

glad for en stor gjeng som har hverandre når jeg dør. Faren snakker kun med dem på tlf, han har flyttet langt unna og har ny familie , derfor har jeg takknemlig for mine 5

Anonymkode: 06041...b96

[AnonymBruker]

Har samme følelsene som begge dere to. Savner p være gravid, savner babytiden og alt som hører med. Mannen har kjempe lyst på en til, men det er så mye inni meg som holder igjen. På en måte at hodet sier nei, men hjertet ja. 
 

blir spennende å se om vi ender opp med en til eller ikke etterhvert.

Anonymkode: 6e6da...6a9

[Luckiness]

Jeg/vi ønsker å stoppe på to barn. Alltid det vi har sett for oss/ønsket da, så kanskje ikke så lett å sammenligne/sette seg inn i din situasjon hvis du gjerne vil ha en til. Det å ha barn krever jo en del (eller veldig mye er vel mer riktig) oppfølging. En vet jo heller ikke om et eller flere av barna etterhvert skulle få økt behov for oppfølging av ulike årsaker. Alle aldre har nok sine fordeler og ulemper. Hvis en kun har barnehagebarn foreløpig så er en jo gjerne vant til å hente etter jobb, dra hjem å lage middag, diverse husarbeid hjemme/rutiner som bading og stell/litt lek/kveldsmat/legging. Når en får skolebarn blir det gjerne lekser (noen skoler er jo leksefri, men litt oppfølging der må man vel uansett ha), gjerne en eller flere fritidsaktiviteter (her inkluderes det fort kamper, cuper osv i helger og etterhvert ferier), besøk av venner etter skoletid osv. Så det mer forutsigbare rutinelivet en gjerne har med barn i barnehagealder utgår mer og mer. 
I tillegg skal en selvsagt ha råd til å ha flere barn (det er vel en vurdering du sikkert har tatt). 
Og så må en huske at graviditet, permisjon og babytiden faktisk bare er en ørliten del av livet til et barn. Så å savne og ønske den tiden igjen med flere forstår jeg. Men en setter jo et helt liv til verden, så ønsket og motivasjonen til flere bør være et helt barn (vet ikke annen måte å beskrive det på) enn bare en periode av livet til et barn. 

[AnonymBruker]

Vi har alltid sett for oss 3 barn. Har to barn nå der minste er ett og eldste er 3 år. Det er en slitsom periode vi er i og jeg kjenner at det å få et tredje barn frister ganske lite. Men med det sakt så syns jeg det er trist å utelukke det. Nå er jeg 35 og føler tiden snart renner ut, så hvis jeg ikke blir gravid innen 2 år så blir det ikke fler enn de to jeg har nå. 

Jeg syns det er veldig slitsomt med små barn. Elsker dem over alt på jord, men det er en krevende tid og kjenner at det frister mindre med å ha 3 barn. I tillegg ønsker jeg å gi all den kjærligheten de kan få, og det kan de nå som de er to stk og vi er to foreldre, med en tredje så vil alltid ett barn være "alene". 

Anonymkode: f0a2e...ed5

[AnonymBruker]

Jeg venter nr 4. En skikkelig attpåklatt. Ikke Men fikk de eldste da jeg var tidlig 20 åra, så det blir overkommelig 😅 

Men ikke flere nå!

Anonymkode: 66c07...0ca

[AnonymBruker]

Nettopp fått nr 2 og er veldig fjernt å se for seg å ikke skulle vre gravid igjen, så alt er pakket ned og jeg håper jeg får bruk for gravid-utstyret igjen. Har alltid sett for med 3. Mannen vil plutselig ha «mange» da, så vet ikke helt hvilken basill han er vitt av for tiden, før vi fikk nr. 2 ville han alltid kun ha to.. Så folk endrer mening er min konklusjon 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 90dad...71c