Hvordan fortelle 10-14 åringer om dødsfall av besteforeldre

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere det er best å fortelle barn i den alderen at en besteforelder er alvorlig/kritisk syk og kan død om noen dager?

 

Anonymkode: 9271a...702

[AnonymBruker]

Man setter seg ned med dem om forteller det som det er. De er såpass store at døden er noe de kan forstå og lære å snakke om. Vær åpne for alle reaksjoner, snakk om hva som skjer fremover, at dere alltid er der hvis de vil snakke om noe eller har vonde tanker. Hvordan de blir møtt når det er slike omstendigheter kan legge føringer for hvordan de takler dødsfall senere. 

Anonymkode: bb084...be5

[AnonymBruker]

Sier det som det er. Selv min 5 åring og 8 åring taklet å få det fortalt. Hver ærlig og rett frem. Vil de si hadet så må de få liv til det.

Anonymkode: edf7f...d13

[Gjest Ghostface]

Det er best å si sannheten. Det er tøft, men det tåler de og kan snakke om det når de føler seg klare for det.

[AnonymBruker]

Si det som det er. Ikke pakk inn noe slikt! Lykke til. Alltid vondt dette!

Anonymkode: c3a92...7f4

[Danseskjørt]

Si det som det er. Enkelt og greit. 

[Ulrikke]

Man sier at bestefar/bestemor har blitt syk, og at legene sier at han/hun ikke kommer til å overleve.

Det enkleste er ofte det beste.

Så tar man det derfra ut fra barnets/ungdommens reaksjoner, behov for å prate, spørsmål osv.

Sånn har vi fortalt ungene om sånne ting fra de var helt små. Det er hardt og brutalt, men barn tåler det meste så lenge de får skikkelige forklaringer og vi voksne tåler reaksjonene deres. Man kan ikke skjerme dem for livet - som døden jo er en del av - men man kan være der med dem i det vanskelige og triste.

[Bacteria]

Du bør om mulig ta dem med å la de se den syke for siste gang. Det gjorde jeg når bestemor døde. 
De takler både å høre om det og å se det. 

[AnonymBruker]

Jeg var 12 da min bestefar døde, og foreldrene mine sa som det var. Bestefar døde i natt, det var veldig trist og jeg gråt, men jeg tålte å høre det. 

Anonymkode: f3b1c...4eb

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (6 minutter siden):

Du bør om mulig ta dem med å la de se den syke for siste gang. Det gjorde jeg når bestemor døde. 
De takler både å høre om det og å se det. 

Nei, ikke gjør det. La dem beholde gode minner om besteforeldrene. Jeg får fortsatt bare opp minnet om hvor forferdelig bestefar så ut like før han døde når jeg tenker på ham, og det er 40 år siden. Men la barna være med i begravelsen og ta farvel på den måten.

Anonymkode: da89f...1bf

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, ikke gjør det. La dem beholde gode minner om besteforeldrene. Jeg får fortsatt bare opp minnet om hvor forferdelig bestefar så ut like før han døde når jeg tenker på ham, og det er 40 år siden. Men la barna være med i begravelsen og ta farvel på den måten.

Anonymkode: da89f...1bf

Spørs jo litt på omstendighetene, men når jeg var på den alderen så jeg mitt første døde menneske, min bestemor som var stelt og fin.  Hun var så pen, døden hadde slettet ut ansiktet hennes og hun så yngre ut. 
Det gjorde meg godt, og bidro til at mystikken rundt døden forsvant.

 

[AnonymBruker]

Si det kort, konkret og enkelt. Og åpne for at de har spørsmål. Ingen vits å fortelle i det vide og det brede. " x er syk, og kan dø". 

Anonymkode: 4591a...33e

[pia mater]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, ikke gjør det. La dem beholde gode minner om besteforeldrene. Jeg får fortsatt bare opp minnet om hvor forferdelig bestefar så ut like før han døde når jeg tenker på ham, og det er 40 år siden. Men la barna være med i begravelsen og ta farvel på den måten.

Anonymkode: da89f...1bf

Dette er så individuelt hva barn trenger og tåler. Noen ser veldig ut som seg selv den siste tiden og er våken helt til siste slutt, og ser ikke noe problem med at barn ser de da. 

Jeg så min døde bestefar da jeg var 7 år gammel. Er så utrolig glad mine foreldre tok meg med. Han var så fin der han lå i finklær og så ut som han sov. Det er vondt, men er et godt minne idag. 

Å ikke la barna ta del i noe av dødsprosessen tror jeg heller gjør det vanskelig for de å få normalisert døden. 

[AnonymBruker]

pia mater skrev (4 minutter siden):

Dette er så individuelt hva barn trenger og tåler. Noen ser veldig ut som seg selv den siste tiden og er våken helt til siste slutt, og ser ikke noe problem med at barn ser de da. 

Jeg så min døde bestefar da jeg var 7 år gammel. Er så utrolig glad mine foreldre tok meg med. Han var så fin der han lå i finklær og så ut som han sov. Det er vondt, men er et godt minne idag. 

Å ikke la barna ta del i noe av dødsprosessen tror jeg heller gjør det vanskelig for de å få normalisert døden. 

Det er også ikke minst individuelt hvordan den dødssyke personen ser ut. Har vært hos flere pårørende gjennom livet i ventefasen og dødsøyeblikket, og også via jobb. Enkelte ser ut som de sover i døden, men veldig mange er totalt forandret, og jeg kjenner flere barn, som absolutt ikke burde vært til stede. Forberede barn, ja, og snakke om personen og forestående død, er nødvendig og bra, og også delta i begravelse/bisettelse for å ta et siste farvel.

Anonymkode: 9bccc...86f

[pia mater]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er også ikke minst individuelt hvordan den dødssyke personen ser ut. Har vært hos flere pårørende gjennom livet i ventefasen og dødsøyeblikket, og også via jobb. Enkelte ser ut som de sover i døden, men veldig mange er totalt forandret, og jeg kjenner flere barn, som absolutt ikke burde vært til stede. Forberede barn, ja, og snakke om personen og forestående død, er nødvendig og bra, og også delta i begravelse/bisettelse for å ta et siste farvel.

Anonymkode: 9bccc...86f

Jepp. Er litt mer tilhenger av at barn ser de enten tidlig i prosessen så de ser mest mulig ut som seg selv, eller etter personen er død og stelt. De fleste ser mer ut som seg selv når de er døde og stelt, enn de siste dagene, er min erfaring. 

[Helene1982]

Jeg støtter meg til det andre har sagt om å være ærlig. I den alderen vet de at ingen lever for alltid, selv om det er vondt når noen dør. Jeg tror enkelte barn trenger å se at noen er døde eller dødssyke for å akseptere det, mens andre blir traumatisert av det. Her må du bruke dine superhelt-mamma-egenskaper for å avgjøre hva som passer dine barn. Og selvsagt lytte til dem og deres ønsker 😊

[Sugerøret]

Vær ærlig. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid fått beskjed "brutalt og ærlig". Fikk vite at onkelen min hadde uheldbredelig kreft og jeg fikk beskjed om at han var død. 
Jeg fikk beskjed av pappa om at farmor var på sykehuset (men da visste vi ikke at hun var på tur ut av livet) og jeg fikk beskjed av pappa samme kvelden hun døde. "GulSitron jeg må si deg noe trist" og da sa jeg selv "er farmor død?" Og pappa svarte bekreftende. 
 

Samme med morfar, han er syk og senere fikk jeg være med han i dødsøyeblikket med flere i familien. 
Da mamma døde ble jeg oppringt av ambulansepersonellet som var igjen hos pappa, de fortalte kort og brutalt at hun hadde hatt hjertestans, brukt tid og fått hjertet i gang. 
Så skjønte jeg vel at det egentlig var over, men håpet var der. Så fikk vi beskjed av legen etter mange undersøkelser at hun var hjernedød pga blod/oksygen mangel til hjernen. 
 

Si det som det er, og svar så godt du kan på eventuelle spørsmål. Barn vet mer enn vi tror og jeg tenker at det er sunt å vite om døden fra man er liten sånn at det ikke kommer som et sjokk at "min familie kan dø"

Anonymkode: 04678...a46

[AnonymBruker]

pia mater skrev (37 minutter siden):

Jepp. Er litt mer tilhenger av at barn ser de enten tidlig i prosessen så de ser mest mulig ut som seg selv, eller etter personen er død og stelt. De fleste ser mer ut som seg selv når de er døde og stelt, enn de siste dagene, er min erfaring. 

Ok, der har jeg motsatt erfaring. Ofte er avdød fryktelig mager. Har vært vitne til, ved flere anledninger, at barn i nær familie har insistert på å være med på syning. De har angret seg voldsomt i ettertid, et par av dem har hatt traumer opp i voksen alder, og ønsket at de heller kunne husket personen som den var før sykdom og død.

Anonymkode: 9bccc...86f

[AnonymBruker]

Takker for alle svar, i dette tilfelle er x på sykehus og skal foreta en veldig risikabelt operasjon. Legene har sagt at x er alvorlig syk og dette blir en livsforlengende om det går bra selv med høy risiko må de foreta operasjon ellers har x ikke lenge igjen. 

Anonymkode: 9271a...702