Uenige i kommunikasjon

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke han støtter meg.

Han: Jo jeg støtter deg!

Jeg føler han ikke lytter.

Han: Jo jeg lytter til deg!

Jeg føler han ikke prøver å forstå meg, ved å ikke snakke med meg, han vet ikke mine ønsker, behov eller hva som er viktig

Han: Jo vi snakker da vi! Men hvis du har noe på hjertet må du bare fortelle!

Altså, det virker som han ikke forstår alvoret i ekteskapet her. Alt bagatelliseres liksom... Og når jeg ber han komme med eksempler, så har han ingen "på sparket".

Hva i all verden skal man si til svar til noe sånt?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 22555...355

[AnonymBruker]

God kommunikasjon betyr ikke nødvendigvis at han er enig i deg i alt, eller at han forstår deg 100%.

Er du flink til å uttrykke dine ønsker? Eller er du passiv aggressiv og forventer at han skal være synsk?

Forventer du at han skal ha samme kjærlighetspråk som deg? Må han si de tingene du synes er rett, ellers elsker han deg ikke?

Anonymkode: 553f6...f46

[AnonymBruker]

Du mener han ikke kan lese tankene dine? For en ubrukelig mann du har.

Anonymkode: 3c09f...2e0

[AnonymBruker]

Har du eksempler på brå du føler at han ikke lytter til deg, og ikke støtter deg? Da kan det være lettere å gi spesifikke råd. 

For øvrig har jeg selv vært i noe av det samme med min samboer. Det ble en kamp bare for å bli hørt og sett, og jeg ga nesten opp. De beste tipsene jeg har, er tre ting; 

Tips 1. Hvis du ønsker å diskutere at du aldri føler deg hørt, kan det i stedet for å si "jeg føler aldri du at du lytter til meg", sier "Jeg føler meg ensom i forholdet når jeg forteller om min dag, og det virker som om du ikke egentlig lytter til hva jeg har å si." 

Tips 2: Menn kan noen ganger ha vanskeligere for å forstå den emosjonelle biten, så det å fokusere på løsningsorientering kan være en bedre innfallsvinkel. Med det mener jeg at du kan, når du gir beskjed om noe du ikke liker, at du gir han spesifikke eksempler til hva du ønsker at han skal si/gjøre. Eks: "Det ville gjort meg så glad hvis du kunne ta deg ti minutter når jeg kommer hjem fra jobb, så vi kan snakke om dagen vår eller om planer for helga, uten tv eller mobil eller annen distraksjoner. Da tror jeg at jeg vil føle meg mer sett og det er noe jeg sårt behøver". 

Tips 3: Hver gang han gjør et steg i riktig retning, så gi han positiv oppmerksomhet for det. Vi har alle behov for motivasjon underveis, særlig når vi endrer mønstre som kan ha vært innprentet hele vårt liv. Alle voksne burde være åpne til å møte hverandre på midten i et par, men dette er dessverre ikke tilfellet. Så hvis han er villig til dette, og han gjør en innsats - enda så liten den innsatsen kan virke i begynnelsen - så forsøk å møtes på midten. Gi ham skryt når han prøver, og da vil plutselig innsatsen hans .est sannsynlig etterhvert øke også

Anonymkode: 14541...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du eksempler på brå du føler at han ikke lytter til deg, og ikke støtter deg? Da kan det være lettere å gi spesifikke råd. 

For øvrig har jeg selv vært i noe av det samme med min samboer. Det ble en kamp bare for å bli hørt og sett, og jeg ga nesten opp. De beste tipsene jeg har, er tre ting; 

Tips 1. Hvis du ønsker å diskutere at du aldri føler deg hørt, kan det i stedet for å si "jeg føler aldri du at du lytter til meg", sier "Jeg føler meg ensom i forholdet når jeg forteller om min dag, og det virker som om du ikke egentlig lytter til hva jeg har å si." 

Tips 2: Menn kan noen ganger ha vanskeligere for å forstå den emosjonelle biten, så det å fokusere på løsningsorientering kan være en bedre innfallsvinkel. Med det mener jeg at du kan, når du gir beskjed om noe du ikke liker, at du gir han spesifikke eksempler til hva du ønsker at han skal si/gjøre. Eks: "Det ville gjort meg så glad hvis du kunne ta deg ti minutter når jeg kommer hjem fra jobb, så vi kan snakke om dagen vår eller om planer for helga, uten tv eller mobil eller annen distraksjoner. Da tror jeg at jeg vil føle meg mer sett og det er noe jeg sårt behøver". 

Tips 3: Hver gang han gjør et steg i riktig retning, så gi han positiv oppmerksomhet for det. Vi har alle behov for motivasjon underveis, særlig når vi endrer mønstre som kan ha vært innprentet hele vårt liv. Alle voksne burde være åpne til å møte hverandre på midten i et par, men dette er dessverre ikke tilfellet. Så hvis han er villig til dette, og han gjør en innsats - enda så liten den innsatsen kan virke i begynnelsen - så forsøk å møtes på midten. Gi ham skryt når han prøver, og da vil plutselig innsatsen hans .est sannsynlig etterhvert øke også

Anonymkode: 14541...c7f

Eksempler på at han ikke lytter til meg er når jeg har fått en diagnose, jeg har fortalt om diagnosen men så viser det seg nå lenge etterpå at han vet ikke hva diagnosen min går ut på.

Jeg kan fortelle at jeg er lei av rotete hus (det er ikke mitt rot!) og at jeg klarer snart ikke mer av dette. Det er en forferdelig belastning å bo sånn. Så skjer det ingenting, jeg må fortsatt gå i pappesker og rot og snuble i ting overalt. Finner ikke ting jeg trenger fordi de er bortgjemt i rot. Mistrives og greier ikke slappe av for øynene har ikke noe ryddig rom å hvile øynene på.

Jeg trenger å trene en skade men sliter med motivasjonen. Jeg må pushe meg selv for å få trent, men hadde vært fint å få støtte fra partneren men det får jeg ikke.

Jeg har vært forferdelig langt nede for noen år tilbake. Jeg var på grensen til suicidal. Så at ungene fikk det bedre uten en mor som meg. Men han støttet meg ikke, kontaktet ikke legen min når jeg sleit og lot meg sitte alene med alle tankene

Og så er det generelt tungt når en føler seg til slutt alene i forholdet om alle tankene. 

 

Anonymkode: 22555...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Eksempler på at han ikke lytter til meg er når jeg har fått en diagnose, jeg har fortalt om diagnosen men så viser det seg nå lenge etterpå at han vet ikke hva diagnosen min går ut på.

Jeg kan fortelle at jeg er lei av rotete hus (det er ikke mitt rot!) og at jeg klarer snart ikke mer av dette. Det er en forferdelig belastning å bo sånn. Så skjer det ingenting, jeg må fortsatt gå i pappesker og rot og snuble i ting overalt. Finner ikke ting jeg trenger fordi de er bortgjemt i rot. Mistrives og greier ikke slappe av for øynene har ikke noe ryddig rom å hvile øynene på.

Jeg trenger å trene en skade men sliter med motivasjonen. Jeg må pushe meg selv for å få trent, men hadde vært fint å få støtte fra partneren men det får jeg ikke.

Jeg har vært forferdelig langt nede for noen år tilbake. Jeg var på grensen til suicidal. Så at ungene fikk det bedre uten en mor som meg. Men han støttet meg ikke, kontaktet ikke legen min når jeg sleit og lot meg sitte alene med alle tankene

Og så er det generelt tungt når en føler seg til slutt alene i forholdet om alle tankene. 

 

Anonymkode: 22555...355

Du legger for mye ansvar på han rett og slett. Dette er for høye krav. Han er ikke treneren din eller psykologen din.

Anonymkode: 16a4d...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du legger for mye ansvar på han rett og slett. Dette er for høye krav. Han er ikke treneren din eller psykologen din.

Anonymkode: 16a4d...665

Nei, han er ikke treneren eller psykologen min. Men syns du ikke det er helt normalt å bry seg litt mer HVIS man er glad i noen? Man ønsker jo det beste for partneren sin, man vil jo de skal bli frisk og da gir man ikke F. Man kan sette seg inn i hva diagnosen til partneren sin er! Hvis din partner hadde fått f.eks myopatisk encefalitt, ville du ikke likt å vite hva det går ut på??

Anonymkode: 22555...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du legger for mye ansvar på han rett og slett. Dette er for høye krav. Han er ikke treneren din eller psykologen din.

Anonymkode: 16a4d...665

De to første eksemplene er da noe man må kunne forvente av enhver partner.

Nr 3 er ikke helt urimelig heller, men ikke noe man kan forvente i stor grad. Nr 4 er jeg enig i at er noe man ikke bør legge bare på partner, men søke profesjonell hjelp for.

Anonymkode: d88bf...587

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, det virker som han ikke forstår alvoret i ekteskapet her. Alt bagatelliseres liksom...  

Anonymkode: 22555...355

Det tror jeg du har helt rett i, og ut fra de eksempler du har gitt virker han som en simpleton som ikke kan gi deg det du trenger. Altså du kan be ham rydde sitt føkkings lort opp eller du kaster det, men emosjonell støtte tror jeg ikke han er i stand  til å gi deg. 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Hva i all verden skal man si til svar til noe sånt?

Anonymkode: 22555...355

"Jeg er ikke imponert." 

"Du lever ikke opp til mine forventninger." 

 

 

 

Anonymkode: e5bb8...d42