Føler ikke at jeg fortjener å få kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg kom ut av et dårlig forhold for snart 6mnd siden, men føles som igår, fordi jeg ikke har "oppnådd noe" siden. Jeg elsket han, til tross for den narcissisten han er, men alle de årene jeg har brukt på han, har nå ødelagt meg. Ødelagt selvbildet mitt, selvtillit, det sosiale livet mitt, gitt meg angst. Jeg mistet meg selv i det forholdet, kuttet ut vennskap fordi jeg ikke hadde energi, og følte meg generelt lite verdt, fordi jeg godtok mye jeg ikke burde godtatt. Alt fokus var alltid på han. Og alt jeg gjorde, var bare dritt.

Nå har det gått 6 mnd, og jeg er fortsatt helt lik. Trodde nok singellivet skulle bli mer givende, men jeg har lite venner å finne på ting med, og prøver å fylle all ledigtid med jobb. Jeg lastet ned Tinder for litt siden, men tok meg i at "hvem er jeg som skal sveipe på utseende til folk, når jeg selv har null selvtillit?" og slettet hele appen.. Og i realiteten hadde jeg jo aldri turt å møte noen IRL uansett, fordi jeg føler jeg ikke har noe å tilby og fordi jeg ikke er fornøyd med utseendet mitt lenger. Jeg er sjelden ute på byen ol. også, for man går jo ikke ut alene. 

Jeg vil egentlig bare legge disse årene bak meg og gå videre i livet. Jeg er i 30-årene, og har lyst til å oppnå et familieliv, som han aldri ga meg. Men hvis jeg tror jeg ikke er verdig en kjæreste, hvordan skal jeg da møte noen?!

Jeg går med konstante tanker om å begynne å trene, slanke meg, "få orden på livet", fikse alt jeg ikke er fornøyd med generelt, og etter DET kan jeg kanskje møte noen. Men å "jobbe med seg selv" gjør man jo hele livet, så da blir jeg vel aldri klar.. Flere som har følt det slik, og gjort noe med det?

Anonymkode: bc8d6...f62

[AnonymBruker]

Les boken "how to get the guy" Handler om å skape seg et spennende liv sm vil tiltrekke en potensiell partner. IStedet for å tenke at det er partneren som skal skape det spennende livet. 

Ikke hør på de negative tankene som ekskjæresten din har skapt. Alle fortjener kjæreste. 

Anonymkode: ea287...d72

[AnonymBruker]

Har du vurdert terapi? For å rydde litt i alt det han rotet til for deg. 

Alt det du tenker om deg selv hadde du aldri sagt om og til et annet menneske. Hvorfor er det greit å si sånt til seg selv? ❤️‍🩹

Og du, 6mnd er ikke mye. Ikke gi opp, det kan ta tid å komme seg etter noe sånt.

Anonymkode: b8a16...11e

[Trolltunge]

Det har gått 6 MÅNEDER. Gi deg selv tid. Det er 25 år siden jeg forlot narsissisten, og jeg må fremdeles jobbe med arr det forholdet skapte i meg. Jeg hadde et forhold to år etter at jeg gikk ut av det forholdet, men det var egentlig for tidlig. Mitt indre kompass for hva man skulle finne seg i og ikke var ikke blitt normalisert tilstrekkelig til at jeg satte sunne grenser. 

7 år etter det forholdet traff jeg han som fremdeles er min ektemann, og også han har måtte forholde seg til at jeg har problemer med en del ting, men da var jeg i det minste i stand til å selv skjønne at dette var arr jeg bar som  jeg måtte jobbe med, sammen med ham. 

Jeg ble aldri kvinnen jeg var innen det forholdet, men heldigvis ikke bare på vondt. Da jeg hadde fått bearbeide mye var jeg også på mange måter blitt klokere. 

6 måneder er ingenting. 

[AnonymBruker]

6 måneder etter et sånt forhold så er man fortsatt helt ødelagt. Hvis du ikke oppsøker terapi og hjelp så er det veldig stor sjanse for at du møter en ny manipulator. 

5 år siden bruddet med psykoeksen min, føler meg først nå som en stødig nok person til å klare meg selv og kanskje et forhold. Tok meg mye terapi for å forstå hvorfor jeg havnet i det, og jobbe med traumer fra oppveksten. 

Anonymkode: e2bb0...b58

[umAxa]

Du snakker om tid.
Du tenker på trening, slanking og ordne livet ditt.

Det går 6 mnd med forventninger som enda uteblir.

Men gjør du noe egentlig?

Det er riktig at tid leger alle sår, men sår må ha næring til å gro også. Tror veldig mange glemmer den siste delen der...

Så hva nøyaktig gjør du annet enn å snakke og tenke? Kommer du deg på trening? Tar du deg sammen og får orden på livet ditt? Går du faktisk ut på sosiale sammenkomster og jobber med din sosiale angst? Gjør du noe som gir deg litt bedre selvtillit?

Eller er det bare venting, snakking og tenking?

 

[AnonymBruker]

umAxa skrev (2 timer siden):

Så hva nøyaktig gjør du annet enn å snakke og tenke? Kommer du deg på trening? Tar du deg sammen og får orden på livet ditt? Går du faktisk ut på sosiale sammenkomster og jobber med din sosiale angst? Gjør du noe som gir deg litt bedre selvtillit?

 

Jeg er alene med barn, så er litt begrenset hva man rekker etter en arbeidsdag. Savner mest det sosiale, men kjenner at jeg har vokst fra mange mens jeg var i forholdet, så har ikke så mange igjen. Og pga angst/manglende selvtillit, er det heller ikke enkelt å bli kjent med nye.

Har tidligere gått til psyk. Men det ga meg lite. Psyk. gikk aldri i dybden på noe, og var bare opphengt i at ingenting ville bli bedre, med mindre jeg gikk fra han. Og det å forlate et 8 år langt forhold, er gjerne ikke gjort på én dag. Så frister ikke å gå tilbake, men har vurdert å finne en ny behandler.

Så ja, jeg gjør det jeg kan. Sitter ikke bare hjemme å sturer. 

TS

Anonymkode: bc8d6...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

... har vurdert å finne en ny behandler.

TS

Anonymkode: bc8d6...f62

Hva med å finne en før høsten?

Anonymkode: 07334...24f