Når stress ødelegger forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som er gift med en annen kvinne. 

Min kone er veldig plaget med stress. Hun er for tiden langtidssykemeldt da hun ikke fungerer i jobben sin. Hun får hjelp hos psykolog men sliter med å føle seg bedre da ting i hverdagen også stresser henne.

Dette har vært et problem i mange år, men i det siste har hennes reaksjoner på stress begynt å tære på oss og forholdet.
Fordi hun stresser så følger det med et kontrollbehov, og dette innebærer at hun hver eneste dag mer eller mindre fyller fritiden min med diverse gjøremål som i hennes øyne haster. I starten var det greit da dette fungerte som en fordeling av ansvar, men som en følge av at hun har blitt sykere så klarer ikke hun å følge opp sine egne oppgaver og legger det heller på meg. Dermed har vi havnet i en uheldig situasjon der hun passer på at jeg gjør alt jeg skal gjøre.

Jeg prøver å imøtekomme henne på best mulig måte, men nå begynner det å bli så mye kontroll at jeg ikke lenger har rom til egentid. Hvis jeg ønsker å gå en tur eller besøke en venninne så blir jeg møtt med sinne. Dette er veldig vanskelig da hjemme blir som et fengsel. Vil jeg ha "fri" så må jeg ut, men samtidig er det veldig vanskelig å komme seg ut av huset når det sendes lister på mail over hva som må gjøres i dag, imorgen, i helgen, i løpet av måneden...

Jeg elsker min kone og ønsker ikke en krise med henne. Jeg forstår også at hun sliter med ting og at jeg må forsøke å støtte opp så godt jeg kan. Samtidig er det ikke bra om dette skal begynne å gå utover min egen livskvalitet.

Er det noen som kan dele noen tanker?

Anonymkode: be2f3...734

[AnonymBruker]

Kan du bli med i terapien hennes?

Anonymkode: e2984...5c3

[AnonymBruker]

Jeg tror at så lenge hun kontroller deg så vil ikke terapien hjelpe. 
Prat med henne om det, og be om å få bli med på en time der dere forteller om hvordan denne stresslidelsen påvirker deg.
Jeg tror at hun har fått beskjed av psykologen om å ikke gjøre en del ting  hjemme. 
Istedenfor  så har din kone kanskje overført dette stresset på deg 

Anonymkode: 8e03d...7ec

[AnonymBruker]

Mannen min er også en stressa type. Han har ikke samme problematikk som du beskriver, men jeg kjenner igjen enkelte ting. Kanskje min erfaring kan hjelpe deg.

Vi har vært sammen i mange år, og han har alltid vært den som stresser av oss. Alltid presis og til å stole på, og veldig opptatt av omgivelsene rundt. Alltid ryddig, alltid alt på plass.
Vi giftet oss og kjøpte hus, og da merket jeg veldig godt at hans ønsker og behov gikk over i stress og et håpløst forsøk på å rekke alt. Hvis vi fikk besøk uten å ha gjort ferdig alt som var planlagt for dagen så ble jeg sittende med besøket mens han gikk rundt og styrte med alt han mente måtte være gjort. Så fikk vi barn. Nr 1 gikk greit, men så fikk vi nr 2. Da gikk vi inn i en skikkelig krise.

Den krisen varte en stund, og kommunikasjonen var dårlig veldig lenge. Ingen endring skjedde før jeg virkelig valgte å stå opp for meg selv og på veldig direkte vis fortalte han hvordan jeg opplevde hverdagen vår. Jeg syns han var en kontrollerende dust som aldri klarte å slappe av, og som sjeldent lot meg slappe av også. Det toppet seg da han vekte meg tidlig om morgenen for å vaske klær selvom han visste at jeg hadde vært oppe omtrent hele natten med nr 2... Egentlig hadde jeg kommet dit at jeg ønsket å be om pause da alt som skulle være fint i livet vårt ble kjipt pga stress, men han lyttet til det jeg sa og gjorde helomvending.

Det tok litt tid selvfølgelig, men det har blitt betydelig bedre. 
Selvom hun går til psykolog og sliter så har du rett til å si i fra!
Ønsker deg lykke til :)

Anonymkode: f9576...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er en kvinne som er gift med en annen kvinne. 

Min kone er veldig plaget med stress. Hun er for tiden langtidssykemeldt da hun ikke fungerer i jobben sin. Hun får hjelp hos psykolog men sliter med å føle seg bedre da ting i hverdagen også stresser henne.

Dette har vært et problem i mange år, men i det siste har hennes reaksjoner på stress begynt å tære på oss og forholdet.
Fordi hun stresser så følger det med et kontrollbehov, og dette innebærer at hun hver eneste dag mer eller mindre fyller fritiden min med diverse gjøremål som i hennes øyne haster. I starten var det greit da dette fungerte som en fordeling av ansvar, men som en følge av at hun har blitt sykere så klarer ikke hun å følge opp sine egne oppgaver og legger det heller på meg. Dermed har vi havnet i en uheldig situasjon der hun passer på at jeg gjør alt jeg skal gjøre.

Jeg prøver å imøtekomme henne på best mulig måte, men nå begynner det å bli så mye kontroll at jeg ikke lenger har rom til egentid. Hvis jeg ønsker å gå en tur eller besøke en venninne så blir jeg møtt med sinne. Dette er veldig vanskelig da hjemme blir som et fengsel. Vil jeg ha "fri" så må jeg ut, men samtidig er det veldig vanskelig å komme seg ut av huset når det sendes lister på mail over hva som må gjøres i dag, imorgen, i helgen, i løpet av måneden...

Jeg elsker min kone og ønsker ikke en krise med henne. Jeg forstår også at hun sliter med ting og at jeg må forsøke å støtte opp så godt jeg kan. Samtidig er det ikke bra om dette skal begynne å gå utover min egen livskvalitet.

Er det noen som kan dele noen tanker?

Anonymkode: be2f3...734

Hun gjør dette for å føle seg bedre, problemet er at hun hverken føler seg bedre og at hun sliter ut deg og parforholdet. Det kan godt være at hun er klar over dette,  men at følelsene hennes tar over. hva om du blir med til terapauten noen timer og forklarer hvordan du har det med terapauten som "megler". jeg kan forestille meg at du har forsøkt å si fra og også ikke gjøre det som står på listene og at det da blir en krise?

dette er ikke bærekraftig i lengden, du sliter deg selv ut

Anonymkode: b95e2...f87

[AnonymBruker]

Dette høres faktisk ikke så unormalt ut blant kvinner. Det har noe med det å kunne sortere tanker og ha kontroll på følelsene sine å gjøre. 
 

I ekstremt sjeldne tilfeller er det mulig å snakke fornuft til vedkommende, men i de fleste tilfeller må du enten bare leve med det konstante gnaget eller komme deg vekk. Gjengangeren er ofte at det er ikke dems egen feil at de stresser. Det er alle mulige slags eksternaliteter. De tar overhodet inget ansvar for egen mental tilstand. 

Anonymkode: c10b5...30d