Gå til innhold

Hva er galt med meg? Føler jeg ikke blir hørt


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er en 15 år gammel jente som går på ungdomsskolen.

Helt siden barneskolen har jeg hatt konsentrasjonsvansker. Jeg har alltid kommet for sent, i 5. klasse sa kontaktlæreren minst det kunne være ADHD, det skjedde ingenting med det. 
 

I dag har jeg kanskje 100 anmerkninger for forsentkomming og glemte bøker. Læreren tyder på at jeg vil ha oppmerksomhet noe som er totalt usant. Jeg vil ikke komme for sent, men det skjer bare. Jeg klarer ikke å følge med i timen eller gjøre lekser. Jeg mister fokuset etter 5 minutter. De hjemme prøver å få meg i gang, men ingenting hjelper. Jeg er ikke dum, jeg er kunnskapsrik, jeg kan mye, Når jeg sier svaret selvom jeg ikke har ordet, blir læreren forbanna. Når jeg tegner istedenfor å gjøre det jeg skal får jeg kjeft. Når jeg vandrer blir jeg kastet ut av klasserommet. Når noen snakker til meg så er jeg et helt annet sted. Jeg har null motivasjon. Jeg kommer lett i krangler, jeg blir fort aggressiv. I noen temaer kan jeg blir kjempe motivert og engasjert, men det varer svært lite. Jeg klarer ikke å sitte stille og blir fort distrahert. Jeg glemmer ting som man ikke skal glemme. Når jeg snakker for mye blir jeg ofte avbrutt og blir gjort narr av. Jeg avbryter ofte i timene og blander meg inn når læreren snakker. Da får jeg anmerkning. Hevelser ofte ikke instruksene godt noe som gjør at jeg gjør det dårlig på prøver og innleveringer, jeg jobber raskt, men gjør nesten alt feil. Når jeg spør om ting som allerede har blitt diskutert om i klassen, nei da får jeg kjeft. Når folk snakker til meg vet jeg noen ganger ikke hva samtalen handler om. Rommet mitt er et rent helvete, null motivasjon til å rydde, jeg lager planer, men bruker det ikke. Jeg mister ofte viktige ting. Glemmer ofte avtaler som elevrådsmøter eller andre ting. Det er vanskelig å sitte stille, det er vanskelig å gjøre hjemmelekser. ALT ER VANSKELIG. Jeg klarer aldri å slappe av. Jeg fullfører andres setninger som f. Eks når læreren snakker. Da får jeg kjeft som vanlig. Jeg er utålmodig. Jeg har en mening om alt og jeg MÅ si det. Snakker mye og folk synes det er slitsomt. 
 

OG NÅR LÆRERNE MINE PRØVER Å SNAKKE MED MEG SIER DE….. GJØR DU DETTE DOR OPPMERKSOMHET? JEG VIL JO IKKE GJØRE DET, DET SKJER AV SEG SELV. Jeg føler jeg er problemet, men jeg får jo null hjelp, og i dag fikk jeg karakterkortet og tro meg det var absolutt ille, jeg fortjener ikke de karakterene. Jeg kan mer enn alle tror, jeg bare greier det ikke. Jeg føler bare for å droppe ut. Jeg greier ikke lenger.

Anonymkode: 583c3...b5a

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette høres jo veeldig ut som ADHD. Fastlege?

AnonymBruker
Skrevet

Du har null kontroll over dine valg i hverdagen, rett og slett? Det høres vanskelig ut, jeg ville gått til fastlegen.

Anonymkode: a24b8...946

  • Liker 1
Skrevet

Jeg vil tro at dette ikke er en ny problemstilling for deg og synes det er leit å høre at du ennå ikke har fått god oppfølging og tilrettelegging på skolen, det har alle barn krav på. 

Du kan selv bestille time hos fastlegen din og fortelle/la vedkommende lese det du har skrevet her og be om henvisning til bup for utredning. Det er smart å gjøre det nå i god tid før du er 18. Hvis det skulle vise seg at du har adhd er det dumt at det ikke er blitt oppdaget tidligere men fint at du finner ut av det før du er voksen. Da kan du forstå deg selv bedre og tilrettelegge livet på en best mulig måte.

Får du hjelp av foreldrene dine?

AnonymBruker
Skrevet
Elle Melle skrev (1 minutt siden):

Jeg vil tro at dette ikke er en ny problemstilling for deg og synes det er leit å høre at du ennå ikke har fått god oppfølging og tilrettelegging på skolen, det har alle barn krav på. 

Du kan selv bestille time hos fastlegen din og fortelle/la vedkommende lese det du har skrevet her og be om henvisning til bup for utredning. Det er smart å gjøre det nå i god tid før du er 18. Hvis det skulle vise seg at du har adhd er det dumt at det ikke er blitt oppdaget tidligere men fint at du finner ut av det før du er voksen. Da kan du forstå deg selv bedre og tilrettelegge livet på en best mulig måte.

Får du hjelp av foreldrene dine?

Jeg får hjelp av foreldrene mine, men de har ikke så mye kunnskap rundt det.

Anonymkode: 583c3...b5a

AnonymBruker
Skrevet

Skriv ut innlegget ditt og ta det med deg til fastlegen. Ikke noe godt å ha det slik, men vil tro at du kan få det bedre med riktig hjelp. :)

Anonymkode: 1fea0...8b4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en 15 år gammel jente som går på ungdomsskolen.

Helt siden barneskolen har jeg hatt konsentrasjonsvansker. Jeg har alltid kommet for sent, i 5. klasse sa kontaktlæreren minst det kunne være ADHD, det skjedde ingenting med det. 
 

I dag har jeg kanskje 100 anmerkninger for forsentkomming og glemte bøker. Læreren tyder på at jeg vil ha oppmerksomhet noe som er totalt usant. Jeg vil ikke komme for sent, men det skjer bare. Jeg klarer ikke å følge med i timen eller gjøre lekser. Jeg mister fokuset etter 5 minutter. De hjemme prøver å få meg i gang, men ingenting hjelper. Jeg er ikke dum, jeg er kunnskapsrik, jeg kan mye, Når jeg sier svaret selvom jeg ikke har ordet, blir læreren forbanna. Når jeg tegner istedenfor å gjøre det jeg skal får jeg kjeft. Når jeg vandrer blir jeg kastet ut av klasserommet. Når noen snakker til meg så er jeg et helt annet sted. Jeg har null motivasjon. Jeg kommer lett i krangler, jeg blir fort aggressiv. I noen temaer kan jeg blir kjempe motivert og engasjert, men det varer svært lite. Jeg klarer ikke å sitte stille og blir fort distrahert. Jeg glemmer ting som man ikke skal glemme. Når jeg snakker for mye blir jeg ofte avbrutt og blir gjort narr av. Jeg avbryter ofte i timene og blander meg inn når læreren snakker. Da får jeg anmerkning. Hevelser ofte ikke instruksene godt noe som gjør at jeg gjør det dårlig på prøver og innleveringer, jeg jobber raskt, men gjør nesten alt feil. Når jeg spør om ting som allerede har blitt diskutert om i klassen, nei da får jeg kjeft. Når folk snakker til meg vet jeg noen ganger ikke hva samtalen handler om. Rommet mitt er et rent helvete, null motivasjon til å rydde, jeg lager planer, men bruker det ikke. Jeg mister ofte viktige ting. Glemmer ofte avtaler som elevrådsmøter eller andre ting. Det er vanskelig å sitte stille, det er vanskelig å gjøre hjemmelekser. ALT ER VANSKELIG. Jeg klarer aldri å slappe av. Jeg fullfører andres setninger som f. Eks når læreren snakker. Da får jeg kjeft som vanlig. Jeg er utålmodig. Jeg har en mening om alt og jeg MÅ si det. Snakker mye og folk synes det er slitsomt. 
 

OG NÅR LÆRERNE MINE PRØVER Å SNAKKE MED MEG SIER DE….. GJØR DU DETTE DOR OPPMERKSOMHET? JEG VIL JO IKKE GJØRE DET, DET SKJER AV SEG SELV. Jeg føler jeg er problemet, men jeg får jo null hjelp, og i dag fikk jeg karakterkortet og tro meg det var absolutt ille, jeg fortjener ikke de karakterene. Jeg kan mer enn alle tror, jeg bare greier det ikke. Jeg føler bare for å droppe ut. Jeg greier ikke lenger.

Anonymkode: 583c3...b5a

Akkurat sånn var det med meg også. Karakterene er et sorgens kapittel. Mange år siden jeg mistet karakterboken og ingenting var digitalt dengang. Bevis borte. Men å alltid få pepper gjør noe med en. Man utvikler angst og depresjoner når det man gjør og den man er alltid er feil. Det er ikke bare å ta seg sammen, man kan ikke  huske alt selv om man virkelig vil, man kan ikke "bare" følge med eller sitte stille. Man kan med litt hjelp til struktur forbedre seg, men en slik hjelp består ikke av ordene "ta deg sammen" og så er jobben gjort. Man må ha en plan for struktur. Det finnes en app fra abilia. Memoplan. Den er nyttig. Tror man må ha diagnose for å få tilgang på den via hjelpemiddelsentralen. Det folk ikke skjønner er at mange kverulanter ikke forstår at de kverulerer. Derfor er det ikke bare å slutte med det heller. 

Anonymkode: 48236...98f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg får hjelp av foreldrene mine, men de har ikke så mye kunnskap rundt det.

Anonymkode: 583c3...b5a

Du må presisere hvor mye det ødelegger for deg, og at du tror du ikke klarer mer skole. Hjelpen må komme FØR du utvikler psykiske lidelser og FØR du dropper ut av skolen. Ofte gis ikke hjelp før etterpå men da har ofte for mye skade allerede skjedd. 

Anonymkode: 48236...98f

  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...