Brudd på samværsavtalen - hvordan forholde seg?

[AnonymBruker]

Barnefar avtaler i tide og utide med barna om at de kan komme til han når de er hos meg. Jeg har sagt det flere ganger til han at det er greit hvis han ønsker at de skal komme til han, men at de avtalene må tas gjennom meg. Han nekter å forholde seg til meg og fortsetter å lage avtaler med barna. Mange ganger, på grunn av barna, gir jeg etter og kjører dem til far selv om jeg påpeker hvor mye stress dette påfører dem. Vi har ofte laget planer, for eksmpel båtturer eller andre aktiviteter som de veldig gjerne vil gjøre, men de ønsker ikke heller å "skuffe" far med å ikke komme til han når han ber om det. De blir ufrivillig en del av vår konflik. 
Men dette skjer ofte (flere ganger i uken), på tross av at jeg sier i fra at all kommunikasjon skal skje mellom oss foreldre og at barna ikke skal være meklere/mellomperson. Hva kan jeg gjøre? Han ønsker ikke mer samvær på avtalen, men forholder sge ikke til samværsavtalen han selv har bedt om. Ungene sliter mye med dette. Men det er vanskelig å holde han borte når han dukker opp uanmeldt og ikke svarer på noen mail/SMS/oppringninger for å prøve å lage avtaler utenom den skriftlige. Senest i dag har han avtalt (når han dukket opp på en skoleaktivitet) at han skulle ha barna i helgen - deres helg med meg. Noe jeg ikke i teorien er i mot, hadde han bare klart å avtale med meg, slik at de ikke føler skyld for å ikke være med meg. Det burde ikke være på deres nakke.. 
Noen som har tips til hvordan jeg kan gå frem (utenom å poengtere dette gang på gang til han)? 
 

Anonymkode: 4ceaf...02c

[AnonymBruker]

Si nei. 
Forklar barna at dette er det bare du og far som eventuelt avtaler, ikke se.

Anonymkode: 379ec...c6c

[Gjest CamillaCollett]

Gjør han dette bare for å være vanskelig?

Barna dine sliter med dette. Du må sette strek, og du må være streng - for deres skyld.

Gi ham beskjed om at du kommer til å dra i gang ny mekling om han ikke forholder seg til avtalen dere har i dag, og stå for det.

Til barna tenker jeg du kan si sannheten på en helt nøktern måte: "Fra nå av skal pappa og jeg bare avtale oss i mellom. Hvis han spør dere må dere fortelle ham at han skal spørre meg. Jeg kommer selvfølgelig til å si ja når det passer, for jeg synes at det er fint at dere treffer pappa, men det er så dumt når vi begge planlegger ting samtidig og vi må avlyse."

[AnonymBruker]

Du sier bare nei, spesielt når dere allerede har andre planer, dette skjønner barna også. 

Anonymkode: 13a35...f33

[AnonymBruker]

Høres ut som om han først og fremst er ute etter å sabotere for deg?

Siden han bevisst går bak din rygg, nekter å forholde seg til seg og setter barna i en vanskelig situasjon.

Trygg barna på at de skal be far henvende seg til deg, ellers gjelder avtalene dere alt har.

Gjør det utvetydig klart for far at dette slutter nå. Du kjører ikke barna dit mer, uten at han avtaler med deg før han spør barna.

Du må sette ned foten, og hjelpe barna til å ha en trygg ramme der de vet at far ikke har lov å spørre dem uten å ha snakket med deg først.

Ellers kommer han jo bare til å fortsette å overkjøre deg, spolere dine planer med barna osv. 

Anonymkode: 8453b...daf

[AnonymBruker]

Hva med å få han med på familievernkontoret og ta en prat om dette med andre tilstede? Det kan være lettere å få han til å forstå da. Da kan du jo gi han tilbudet om mer samvær forran andre også, så du tydelig viser at det ikke er du som prøver å motarbeide samvær. Er det helt umulig å få til?

Anonymkode: c34cf...740

[AnonymBruker]

Familievernkontoret asap.

Syntes ikke at du skal si at barna skal si nei, det er de som kommer midt i konflikten her stakars. Tror jeg ville gått stille i dørene frem til timen ved fvk hvis det er mulig.

Nekter han å møte, det er for lang ventetid osv så tror jeg faktisk at jeg hadde vurdert å blokke ham på barnas tlf frem til han kunne oppføre seg normalt, og sluttet å plage barna med dette.

(For en idiot av en far! Egoistisk dust virker det som!)

Anonymkode: 2a196...e08

[AnonymBruker]

Få familievernkontoret til å forklare at de ikke gjør far noe vondt ved å si nei til han når de allerede har en avtale de skal på med deg. F.eks båtturen. At det ikke er deres ansvar at far ikke blir skuffet.

Anonymkode: 7bfd4...191

[regine]

Du sier selvsagt nei. Jeg skjønner ikke at du faktisk kjører barna til far heller - hvorfor kan han ikke hente dem hvis han skal ha de? 

Ja, det går utover barna hvis du setter ned foten. MEN - hvordan vil du ha det? Hvordan ønsker du at barna skal ha det? Du lærer barna dine at det er helt greit å droppe avtaler hvis noe "morsommere" dukker opp, når du godtar at avtaler du og barna har gjort ikke er verdt en skit når far sier at han vil noe. 

Kanskje det har en hensikt å gå til FVK, men der riskerer du jo også bare å møte på "jamen, far vil jo bare være sammen med barna ....." og ikke et knyst om barnas behov. 

Du sier at dette pr i dag går utover barna, så da må du ta tak i det og stoppe det. Gi bare beskjed til far om at fra nå forholder du deg kun til samværsavtalen og evt direkte henvendelser fra han. Avtaler han måtte tro han gjør med barna gjelder ikke. 

og så holder du deg til det, selv om han fortsetter og selv om barna - i en overgang - syns det er vanskelig.