Blir så lei meg når jeg ikke strekker til.....

[Gjest Anonymous]

Sukk :cry:

Nå tror jeg at jeg har oppdaget svaret på hvorfor jeg ikke strekker til for min kjære.....

Vi har en liten periode delt en av hans mailbokser, men det er en stund siden. Og han har sikkert glemt at det er den jeg har tilgang til.

Men i dag skulle jeg sjekke den, sånn bare for å holde den i live, da jeg logget inn havnet jeg i en av hans andre hotmail bokser.

Oppdaget det ikke med en gang, så jeg kikket litt......

Og ups, der var det mail fra en av disse kontakt stedene han brukte tidligere (før han flyttet inn med meg sier han), han hadde altså fått en ny melding derfra. (Vil bare si at han har fortalt meg at han hadde slettet seg selv fra stedet).

Jeg åpnet seffern ikke mailen hans......oppdaget at jeg var på feil sted, og lusket meg ut derfra.

Men nå plager det synet meg noe vanvittig, har så lyst til å åpne for å se.....kanskje få en bekreftelse på det jeg mistenker.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har lenge hatt en gnagende følelse inni meg.....føler konstant at jeg ikke strekker til.

-trist :cry:

[Gjest Anonymous]

Vet det er forferdelig galt, men JEG hadde åpnet mailen hans. Og har han ikke noe å skjule, så er det jo ikke noe problem. Og han trenger jo ikke å få vite noe...??

Evt kan du spørre han... men hadde jeg hatt dårlig samvittighet, så ville jeg nok ikke sagt noe hadde jeg vært i hans sted...

[Gjest Kinga]

ALDRI snikles mail.

Prat med han istedet. Prat om tingene som er problematiske. Å sjekke mail = dødsstøtet for forholdet om det allerede er dårlig. Slik bygger ikke opp tillitt, fører med seg mye mistenksomhet og er invadering av kjærestens privatliv.

Værsåsnill, IKKE gjør det. Finn andre måter å løse dette her på.

Vibeke

[Gjest Anonymous]

Takk for svar

Nei, jeg har ikke lest mailen hans ennå. Men fj....an, det må være no galt med hotmail, siden jeg havnet inn på en av hans andre mailbokser enn den jeg har tilgang til... :x

Skulle ønske at jeg ikke hadde sett det, og jeg gjorde det jo ikke med vilje, dessuten, så har jeg klart å la være å åpne mailen, nettopp fordi det er hans private.

Så nå sitter jeg her og grubler.

Vi har hatt litt problemer, han har tidligere flørta både på nett og RL som om han var singel. Utvekslet sexuelle fantasier og preferanser på nettet. På meg virket det som om han fortsatt søkte jenter på nettet. Jeg tok det opp da, og han sa at hvis jeg så slik på det så skulle han selvfølgelig slutte, og da han satte seg i mitt sted, så hadde han full forståelse for min reaksjon.

Men jeg har hatt litt problemer med å stole på ham, grunnet flere forskjellige ting som har skjedd i fortiden.

Så jeg har jo spurt ham, seffern. Og seffern har han benektet, og sagt at han ikke ville risikere å miste meg.

Men alikevel er det så mye som holdes hemmelig av det som foregår på nettet.

Så dillemmaet mitt er nå.......hvis jeg snakker med ham om det igjen, så tror jeg han vil bli skuffet fordi jeg fremdeles ikke stoler på ham.

Kort sagt, jeg er vel redd for at jeg med mistenksomhet driver ham bort fra meg.

Kanskje jeg heller skulle late som ingenting, og heller se om det skjer noe mer.

Hvis han har andre, hvis han leter etter andre, så vil det komme frem på et eller annet tidspunkt, han vil røpe seg før eller siden, han har nemlig litt lett for å forsnakke seg.

Jeg vet ikke lenger, men akkurat nå lurer jeg på om jeg heller burde kjøpe hus alene istedet for sammen med ham......

Merker at jo mer jeg tviler, jo mer mistenksomme ting jeg oppdager, jo mer distanserer jeg meg fra ham.

Det er som om han bryter av en del av hjertet mitt hver gang....

-trist :cry:

[Gjest Gjesta]

Du er ikke bare usikker da?

Jeg kan føle meg utilstrekkelig innimellom. Uten grunn. Prøv og ikke dvel ved slikt..

Samboerforhold går opp og ned, dette er noe man må lære seg takle . Noen dager er hverdagen gråere enn andre.

Det er jo deg han er sammen med ?

[L@dy]

Er mange som mener at det er skikkelig FY,FY å lese andres mail eller eventuelt sms. Men jeg vet at om jeg hadde hatt mistanker om at min samboer holdt på med noe "muffens" så hadde jeg sjekka alt jeg kunne sjekka. Om det er moralsk forkastelig, tja, kanskje det. Men jeg hadde gjort det uansett. Forøvrig, nå er jeg ganske så nysgjerrig av meg at dersom jeg hadde kommet over "noe" så hadde jeg vel sett hva som stod der uansett.

Ellers kan jeg snoke "så mye jeg vil" på min samboers mobil. Men tviler på at det er så mye spennende der, så da gidder jeg ikke.

[Gjest Kinga]

Hmm.

Hvis forholdet ikke tåler at du bemerker at du så en mail fra kontakt-nettstedet til han da du var innom for å holde liv i boksen...da har dere myyye dere burde pratet om.!

Jeg tror ikke det er noe poeng i å bare late som ingenting hvis du går rundt og er usikker. Hvis det er flere episoder som har bidratt til mistenksomhet, er det jo verdt å ta opp. Det er selvsagt mange måter å ta ting opp på. Aldri vær angripende eller anklagende i alle fall. Kanskje du da får klarhet i ting. Det kan jo bare være deg som har "skapt deg" disse episodene i din fantasi (leter man, så finner man) - det kan jeg være veldig flink til i alle fall. Og det kan hende instinktene dine forteller deg noe du prøver å undertrykke - det kan jeg også være flink til!

Selv prøvde jeg "late som ingenting"-trikset med min x. Men etterhvert ble episodene for mange til å oversees. Jeg tok det opp med ham personlig. Han løy meg rett i fjeset, viste det seg i ettertid. Jeg er glad jeg ikke brukte "snike i mail og på mobil"-triks for å finne ut av sannheten; mitt bord var i alle fall rent på alle måter. Jeg har en utmerket samvittighet og selvrespekt på alle måter i ettertid. Det har ikke han. Til slutt måtte han fortelle meg sannheten, fordi jeg ikke gav meg på at noe var galt. Den indre stemmen hadde rett

Det at han løy meg rett i fjeset var en grei ting på én måte; det gjorde meg veldig sikkert på mange ting jeg hadde vært usikker på. Plutselig var han garantert ikke den rette blant annet (og ikke en slik man kjøper hus sammen med og sånt...)

Håper det ordner seg!

Vibeke

[Henna]

Hadde nok også sjekka den...uten tvil :oops:

Går man med tvilen i seg er det bedre å få den bekreftet/avbekreftet.

Og er det muffens på gang hvordan kan en vite at det fyren sier er sant?

Men det er nå meg da!

Gjør det du føler er rett for deg :blunke:

[Gjest Gjesta]

Er mange som mener at det er skikkelig FY,FY å lese andres mail eller eventuelt sms. Men jeg vet at om jeg hadde hatt mistanker om at min samboer holdt på med noe "muffens" så hadde jeg sjekka alt jeg kunne sjekka. Om det er moralsk forkastelig, tja, kanskje det. Men jeg hadde gjort det uansett. Forøvrig, nå er jeg ganske så nysgjerrig av meg at dersom jeg hadde kommet over "noe" så hadde jeg vel sett hva som stod der uansett.  

Ellers kan jeg snoke "så mye jeg vil" på min samboers mobil. Men tviler på at det er så mye spennende der, så da gidder jeg ikke.

enig jeg... og det tror jeg at de fleste her også ville ha gjort..uansett hva de sier .hadde jeg hadde mistanke om det var noe galt..så hadde de sjekket samme hvor forkastelig det hadde vært...usikkerheten hadde nok tatt overhånd

[Gjest Kinga]

Ble utsatt for en som pløyde igjennom dagboken min og alle mine private papirer en gang.

Helt jævlig.

Føler meg rimelig paranoid nå i etterkant, og stoler ikke på noen når det gjelder slikt. Skikkelig bedriten følelse.

Og skikkelig dårlig gjort...

Jeg hadde ikke noe spesielt å skjule. Men det var mine ting, mine tanker, min privatsfære. Ingen skal pløye igjennom slikt uten lov! Ingen!

Du kan jo spørre om å få lese mailen hans først i alle fall!

[Gjest Delilah]

Først; her er jeg helt enig med deg Vibeke. Jeg er ikke i noe forhold akkurat nå, men jeg skriver dagbok. Ikke hver dag, men når jeg har tid, lyst og føler at jeg har noe på hjertet. Noen ganger skriver jeg kun helt dagligdagse, "ufarlige" ting der - andre ganger skriver jeg mer dypere, følelsesmessige ting som er mitt absolutte sårbare, "innerste jeg". Det er ikke det at jeg har noe å skjule i den forstand - jeg heller, men jeg ville følt det ytterst ubehagelig om andre (det være seg en evt. kjæreste eller andre personer), skulle sniklest det som sto der.

Så vil jeg gjerne si noe til deg Gjest ang. det du her føler. Her er noe du sa i et innlegg:

Vi har hatt litt problemer, han har tidligere flørta både på nett og RL som om han var singel. Utvekslet sexuelle fantasier og preferanser på nettet. På meg virket det som om han fortsatt søkte jenter på nettet. Jeg tok det opp da, og han sa at hvis jeg så slik på det så skulle han selvfølgelig slutte, og da han satte seg i mitt sted, så hadde han full forståelse for min reaksjon.  

Unnskyld meg.. Jeg kjenner jo hverken deg eller typen din, så jeg vet ikke om jeg er litt rask på labben her. Men, jeg reagerer veldig på det du forteller om at han utvekslet fantasier med jenter på nettet - og da du tok det opp og sa til han at det ikke føltes så bra for deg (naturlig nok!), så sa han at da skulle han selvfølgelig slutte. Jeg lurer bare sånn på en ting: Han burde jo vite/forstå at dette ikke hører hjemme i et sunt og likeverdig forhold uansett, uten at du behøver å fortelle han det? Eller er det jeg som er helt på jordet her...? Jeg mener; er man oppriktig glad i noen og man respekterer og akter den personen, så har man vel heller ikke noe behov for å utveksle sex fantasier med andre. Det være seg på nettet eller på andre arenaer. Det slo meg at det var akkurat som om han kun kom på å slutte med dette fordi du gjorde han oppmerksom på at dette faktisk gikk inn på deg. Burde han ikke heller ha brukt tiden på å utveksle sine fantasier, tanker og følelser med deg - som han tross alt har et forhold med?

Sorry, tonen min kan kanskje virke litt skarp - men det er bare fordi jeg ble så engasjert på dine vegne. Ikke noe vondt ment! Og at jeg stiller en del spørsmålstegn ved hans noe merkelige oppførsel (i følge mitt syn da), er kun fordi jeg tror du bør sette deg ned å tenke igjennom hele forholdet deres og hvordan han behandler deg. Jeg dømmer ingen, stiller bare noen spørsmål for å se om det kanskje kan løse litt opp i ting.  

Det ble litt langt det her, men jeg lurer på en ting til: du skriver at det i fortiden deres hadde skjedd ting som gjorde at du var litt usikker på han. Men du utdyper det ikke noe mer. Hva er det som har skjedd? Du trenger ikke svare meg hvis du føler det er for privat og personlig. Men spør deg selv i det minste om det var noe alvorlig eller en mindre episode. Tror du iallefall bør tenke deg godt om før du vurderer å kjøpe hus eller å binde deg mer til denne mannen. Jeg skjønner det sånn at magefølelsen din forteller deg at noe ikke stemmer, og som mange av oss har erfart så har alltid magefølelsen rett. Både på godt og vondt. Desverre så ser vi det ikke alltid før i ettertid. Eller det vil vel heller si; vi ser det, innerst inne - men vi vil ikke tro det vi ser.

Håper du finner ut av dette her, jo før jo heller! Snakk med typen din. Det er den eneste måten å gjøre dette på. Blir han sint eller går til angrep på deg for det, så spør han hvorfor han reagerer som han gjør.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for seriøse svar :smile:

Saken her går vel mest på magefølelse :-?

Men som jeg skrev tidligere, det har vært tilfeller i starten av vårt forhold som gjør meg usikker. Vi møtte hverandre på nett, og seffern, så hadde han flere nettforhold i starten av vårt RL forhold. Direkte fysisk utro var han vel ikke, bortsett fra at han klina med en eks samtidig som han var sammen med meg. Men han var (etter min opplevelse) utro på nettet.

Hans forklaring var at han ikke visste hvor seriøs jeg var med tanke på vårt forhold.

Oki, jeg kan svelge den, men da tar det så mye lenger tid å bygge opp tillit. Jeg har tenkt tanken om at jeg kanskje er litt for følsom, at jeg er litt ustabil følelsesmessig, og at det er det som legger filter på tolkning.

Jeg møtte veggen på jobb for nøyaktig et år siden, og sliter fortsatt med nedsatt selvtillit, og depresjon.

Så at problemet kan i stor grad ligge hos meg er jeg åpen for.

At jeg er mistenksom fordi jeg har så lav selvfølelse.

Det er derfor jeg er redd for å ta det opp med ham, i frykt for at hvis det er i stor grad hos meg det ligger, at jeg dermed skyver ham fra meg med min mistenksomhet.

(en deprimert person med lav selvfølelse kan kreve litt vel mye bekreftelse og forsikring)

Derfor er jeg litt i tvil om hva jeg skal gjøre.

For jeg vet jo godt hva magefølelsen min forteller meg. Jeg føler at jeg ikke strekker til, at han fortsatt er på let etter den eneste rette.

Som om jeg er noe sånnt "second best".

Jeg har ennå ikke åpnet mailen hans, men fristelsen er stor, skulle så gjerne visst, samtidig er jeg redd for at det blir sånn "selvoppfyllende profeti"

Den som leter skal finne........og leter jeg godt nok, så vil jeg nok alltids finne noe å sette fingern på.

Men jeg har ikke lyst til å bli slik, har ikke lyst til å være mistenksom og lete....

-trist :cry:

[Gjest Janna]

Stakkars deg!

Det jeg reagerer på i ditt innlegg, er at du skriver at han har sagt til deg at han har slettet seg som bruker på dette nettstedet. Og den mailen du så, tyder på at han løy om det. DET er ikke bra.

Vedder på at du stiller deg selv mange 1000 spørsmål hver dag nå... Og det er riktig. Man gjør det når man oppdager sånt...

Vet du hva? Jeg ville satt opp en liten tale for meg selv i hodet mitt, der jeg fikk klart frem hva jeg aksepterer og ikke aksepterer av slik "jakt-adferd". Så går du til ham, og forklarer det. Uten å gråte, uten å kjefte. Bare kaldt og rolig. Ikke røp noe om hva du har sett. Da spiller du ballen over på hans banehalvdel; og han vet ikke helt sikkert om du VET, og vil da sikkert begynne å føle seg usikker dersom han har noe å skjule. Og så er det opp til ham å forklare hva han kan oppgi og ikke.

Få klart frem at du ikke ser deg tjent med å være i et forhold der mannen ikke er fornøyd med bare deg, og at dersom han direkte eller indirekte er på søk etter andre jenter så får han si fra, så du kan ta et valg.

Håper du har en moden samboer, da skjønner han nok dette.

Kan jo nevne at jeg selv har vært i din situasjon, bare at det da var en misforståelse fra hans side; han trodde det var greit for meg. Han kuttet ut internett flørtingen med en gang jeg fikk frem at det IKKE var greit for meg, og at han fikk velge meg eller internett-jentene. (Kanskje jeg overdramatiserte, men den gangen var jeg ikke helt på topp psykisk jeg heller...)

Hvis han har dette som spenningsgivende hobby, be ham om å finne seg en annen hobby. En hobby han kan utføre uten å risikere å miste jenta si.

Lykke til, fortell hvordan det går videre!

[Gjest Anonymous]

Hei :-?

Takk Vinga for svar. (takker alle dere andre også :blunke: )

Høres kjent ut det Vinga, at han trodde at det var ok.

Samme her, han trodde at jeg ikke hadde noe i mot det, men sluttet (sa ihvertfall det) da jeg fortalte ham at jeg ville slett ikke finne meg i det.

Han vet etter dette at jeg regner utleveringer av sexuelle fantasier med andre jenter på nett som utroskap.

At jeg mener at man er psykisk utro når man bygger opp et så nært og intimt forhold med en annen at man går inn på sexuelle fantasier.

Han vet også at jeg ikke aksepterer å dele ham med noen.

Jeg har spurt ham rett uttidligere.

Jeg har gitt beskjed, stille, rolig og fattet om at hvis han leter etter andre, hvis jeg er second best, så får han heller fortelle det til meg.

Jeg blir bare så redd, når det kommer noen små stikk, fordi hver mistenke, hvert stikk bryter av en del av mitt hjerte, jeg merker at jeg distanserer meg, jeg forsvarer meg selv mot å bli såret.

Jeg er redd for at dette ødelegger forholdet for godt.

Mine følelser blir ødelagt, så selv om jeg skulle ta feil, selv om jeg skulle overreagere, så er alt over..... :cry:

-trist :cry:

[Gjest Kinga]

Huff, jeg føler sånn med deg!

Men jeg vil tro at det er slik at når man virkelig elsker noen, koster det en ingenting å rydde vekk usikkerhet hos denne personen.

Jeg vil tro at om han er virkelig glad i deg, om han bryr seg og vil ta vare på deg og forholdet deres, så tåler han godt at du tar dette opp. At du viser at du er usikker og gir han sjansen til å gjøre deg sikker, istedet for at du bare går fortvilet rundt og føle at dette går nedenom og hjem uansett. Det kan jo ikke være særlig gunstig for forholdet heller, og ihvertfall ikke for din psyke!

Fikser han ikke en liten oppvask og opprydning, så fortjener du faktisk muligheten til å finne deg noe bedre enn han. Er du ikke enig? Når man er redd for å miste noen er det vanskelig å forestille seg noen andre i dennes sted. Men du har det jo bare vondt nå! Du må gi han muligheten til å hjelpe deg til å bli kvitt det vonde. Eller du må komme deg videre, fordi han ikke kan gi deg den tryggheten og sikkerheten som gjør at du har det godt med deg selv og mannen du deler livet ditt med.

Ønsker deg alt godt.

Vibeke

[Gjest Gurine]

Kjære deg!

Dette må være vanskelig! Jeg vet det. Jeg har selv opplevd noe lignende. Det er ikke lett å mistenke han for noe, gå der å undres og bli psykisk utslitt av det. Det er ikke lett å ha lyst til å gi han en klem, mens en del av deg lurer på om han holder deg for narr, går bak ryggen din, er utro el. l. - og derfor får man ambivalente følelser som gjør at man kanskje ikke tør gi seg hen, ødelegger sexlysten, går og grubler og lurer på om den snille kjæresten egentlig er en drittsekk - og få dårlig samvittighet fordi man mistenker han for noe som han kanskje ikke har gjort - eller kanskje han har det...?En ting er sikkert; du bør ihvertfall gjøre et eller annet. Enten sjekke mailen - eller prate med han. Sjekker du mailen får du kanskje vite en fæl sannhet,- men da vet du ihvertfall sannheten. Og det er bedre enn å gå å lure, og bli frustrert, og ikke tørre stole på han, og ødelegge forholdet pga det. Eller du kan få vite at han er "uskyldig", at du har tatt feil. Og få litt dårlig samvittighet fordi du sjekka.

Eller du kan prate med han - og risikere at han lyver deg rett oppi øynene. Det spørs om du tør stole på han. Det virker jo som han ikke er helt ærlig bestandig...Kanskje han ikke tør å si sannheten fordi han er redd for å miste deg.

Jeg kan ihvertfall fortelle litt om hva jeg opplevde.

Jeg fant ut at jeg skulle være grei med typen og tørke litt støv i leiligheta hans. Oppå en hylle fant jeg noen brev med utenlandsk stempel. Jeg så at det sto "love and kisses" og lignende bak på dem. La dem tilbake og lot som ingenting. Typen min kom inn i rommet like etterpå, og sa at han nettopp hadde tørka støv oppå der, så det trengte jeg ikke...Jeg lot som ingenting.Men magefølelsen sa at noe ikke var helt riktig. Noen uker tidligere hadde jeg søkt på navnet hans på nett for å finne den nye hjemmesida hans som jeg hadde glemt adr til. Da poppa navet hans opp på linker til forskjellige kontaktannonser etc i utlandet. Det var ekkelt å finne. Men annonsene var jo fra før vi traff hverandre og ganske uskyldige, så jeg sa ikke noe om dem til han. Men jeg syntes ikke det var hyggelig akkurat at typen min var interessert i å komme i kontakt med asiatiske og afrikanske jenter. Tlf hadde også ringt noen kvelder og tidlige morgener, og han hadde svart på engelsk i en veldig hyggelig, lav, kjæresteprataktig tone. Og bedt personen ringe senere. Han sa at han hadde møtt noen folk på nett som ringte til han av og til, både gutter og jenter, og det var interessant å bli kjent med folk fra anmdre land.Men jeg begynte å lure...

Uka etter dro typen min på ferie. Jeg skulle vanne blomstrene. Jeg hadde tenkt på brevene, og lurte på om jeg skulle se nærmerer på dem. Ihvertfall på datoen. Men samvittigheten min sa "nei"...Likevel, etter mye om og men fant jeg ut at jeg måtte, for å få fred. For det var ikke godt å gå å mistenke han for noe, og tvile på ting. Jeg fikk sjokk!Jeg skalv og ristet mens jeg leste gjennom brev etter brev fra flere jenter,og særlig en asiatisk jente - for hun skrev han med enda!Og det enda vi hadde vært sammen i nesten et år! Og det var helt tydelig at dette var mer enn vennskap! JÆVLI! Det var spørsmål om når han kom på besøk, planene hennes hvis hun flyttet til Norge sammen med han, underskriften hennes med hans etternavn osv osv

Livet gikk videre, men jeg følte at noe var ødelagt. Jeg sa ingenting før etter en md.Da hadde jeg først gjort det slutt, og ikke pratet med han på flere dager. Han lurte fælt på hvorfor jeg hadde gått fra han, og jeg kom med flere grunner. Men ville ikke si at den egentlige grunnen var at jeg hadde oppdaget brevene, og ikke klarte et sånt dobbeltspill. Men etter en uke fortalte jeg at jeg hadde lest brevene og la alt på bordet og ba han forklare seg.Det endte med at vi ordna opp i dette, han sa at at det hadde begynt for 3-4 år siden, han hadde vært ensom, begynt å chatte litt, skrive brev osv. Det var hyggelig å skrive med jenter som likte han, kom med komplimenter osv.Fra hans side hadde det bare vært vennskapelig. Jeg sa at det virka ikke sånn på brevene; hvorfor skulle hun skrive på den måten hvis ikke han hadde innbilt henne at HAN var interessert i noe mer? Men han påsto at det betydde ingen ting, det var bare noe uskyldig.Men etter at han traff meg hadde han ikke skrevet mer enn et par brev, og det var ikke noe følelser med i bildet, sa han.Bare vennskapelige fraser, for han måtte jo svare siden hun skrev, sa han.

Ok.Jeg tilga han. Sånn passe. Noe var ødelagt. Etter et par md satt jeg å surfa på pc-en hans mens han var ute.(Jeg fiikk lov) Da jeg skulle logge meg av kom jeg borti en knapp, og kom på en søkeside til pc-en hans.Jeg har ikke peiling på data, men plutselig slo det meg at jeg skulle søke på navnet til den asiatiske jenta. Og - pop!Der sto brevene han hadde skrevet til henne!På rad og rekke!"Dear princess", I miss u, you are so sexy osv osv...Alt annet enn vennskapelig!!!

Heeeelt jævlig! Han hadde løyet meg rett opp i øynene!

Jeg ble jævlig forbanna!Printet ut brevene! Spurte han da han kom inn om det var sant at det bare hadde vært en vennskapelig tone mellom dem. Jada sa han.Jedg slengte breven på bordet. Han fikk sjokk! Ble litt sint på meg. Men måtte jo innrømme at han hadde løyet. Fordi han var redd for å miste meg.

For å gjøre en lang historie kort - vi er enda sammen, utrolig nok. Men det sved lenge. Jeg måtte prate med han og slenge det i trynet hans minst ti ganger for å bli ferdig med det(sånn passe).Mang en koselig kveld med vin ble forvandlet til en du-har-såret-meg-din-drittsekk-kveld.

Han sa at han skulle kutte all kontakt og kvitte seg med brevene. Men et par md senere fikk jeg se at brevene lå i en skuff enda. Og bilder av henne. Ikke hyggelig. Nå lurer jeg på om han enda tar vare på dem. Klarer ikke å stole på han - helt. Jeg har sagt at hvis dem betyr så mye for han så får han bare ta vare på dem, - men at det ikke vil gagne forholdet vårt, fordi det sårer meg.

Sånn kan det gå!Mange tunge stunder fordi gutta skal leke seg litt, og søke litt spenning! Helt unødvendig, spør du meg! Ta heller vare på damene dere har, gutter!

[Gjest Anonymous]

Fjaaaaan :evil:

Er så desperat nå at jeg nettopp har registrert meg på samme kontaktsiden som han hadde fått melding fra (der han er medlem).

Tenkte jeg skulle ferske ham.......... :evil:

Men jeg finner ikke frem, begynner å lure på om jeg gjorde no dumt nå.

(angrer min desperasjon )

Aaarrgghh.

Det verste er at jeg sitter på jobb, og skal ikke hjem før på tirsdag...kanke ta opp slikt på fon dah.

-trist :cry: